Single (donor)mødre og kjærleiken...?

[FramOgTilbake]

Hei, jeg står på tampen av trettiåra, og prinsen er ikke kommet. Vurderer derfor Stork el.l.? Så da lurte jeg på; dere single som har donorbarn, hvordan går dating og treffe noen når dere har fått barn? Jeg synes det er vanskelig å finne tid og anledninger til å treffe noen i dag, og regner ikke med at det blir lettere med et barn ... Er det bare i eventyrene at Prinsen kommer, adopterer barnet og så lever alle lykkelig? Eller skjer sånt i virkeligheten også?

[utålmodig-11]

Tja, jeg for min del har fått nok av menn for lang tid fremover, sliter med en eks som gjør at jeg ikke en gang vurderer å date!

Men det var vel ikke det du ville høre ;-p

Jeg har en mamma som giftet seg da jeg var 9 år, jeg fulgte med på lasset, og pappa har aldri behandlet meg noe annerledes enn de barna som de to fikk sammen. Ja, jeg kaller ham pappa, for det er det han er :-)

Jeg vet hvem min biologiske far er, men han kunne like gjerne vært en donor for min del...

[LoveDove]

Kan på ingen måte svare på spørsmålet på bakgrunn av egne erfaringer (foreløpig frivillig barnløs og forlovet med jente). B

 

Bestevenninna mi er resultat av et uhell moren hadde da hun var 19. Hun var ikke sammen med barnefaren, men fant kjærligheten da venninna mi var 6 år. Hun ble adoptert da hennes biologiske far (som hun aldri har kjent) døde, og nå er foreldrene gift også.

 

Broren min ble sammen med en dame da han selv var 22, dama var 23 og hennes datter var fem år. Denne datteren er nå snart 21, og min bror og dama er fortsatt lykkelige samboere.

 

I tillegg har jeg en venninne som ble uplanlagt gravid, og fikk ny kjæreste da hun var 8 mnd på vei (!). Forholdet tok slutt etter et par år, men det var ikke på grunn av barnet, hun var bare lei.

 

Det jeg prøver å si er at jeg er helt overbevist om at du kan finne kjærligheten uavhengig av barnet. Når du i tillegg kjenner klokka tikke, så syns jeg du skal gå for det. Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg har et "naturlig" barn fra før og forsøker å få et donorsøsken. Min erfraring er at menn syns det er greit å ikke måtte forholde seg til mer enn en ex. Men de syns det er rart dette med å velge å få egne barn alene.

 

Tror menn er som kvinner; når kjærligheten treffer oss så blir slike "bagateller" ikke så viktige. Barn er der uansett. Jeg tror vi donormammaer bekymrer oss unødig før barnet kommer. Etterpå ser verden annerledes ut :-)