Drømmefødsel! (ble litt langt ;) )

[Minilille]

Endelig har vi prinsessa vår her! Etter en litt slitsom uke med masrier og tro på at fødselen var i gang flere ganger kjente jeg endelig en forskjell. Natt til mandag 6/2 kom det rier som endelig tok seg opp og ble tettere! Jeg var rask med å ringe føden da både jordmor og lege har sagt at jeg ikke skal sitte hjemme så lenge som 3 gangs fødende, og spesielt når jeg hadde gått så lenge og modnest.

 

KK ba meg avvente litt da de hørte at jeg ikke var spesielt påvirket. 4 timer etter måtte jeg puste meg gjennom noen rier, og sa at nå skulle vi høre på rådet. Det var fortsatt overkommelige rier, og jeg insisterte på å gå fra parkeringen (noen min unna da det ikke var plass utenfor) fordi jeg følte det var litt lite action. Følte meg nesten litt flau over å være så oppegående da jeg kom inn, de andre fødslene har jeg hengt oppover veggene og pustet og pest meg inn dørene til fødsel.

 

Jm syns ikke jeg hadde så sterke rier eller at de kom raskt og forberedte meg på at dersom det var 1-2cm kunne jeg kanskje dra hjem eller henge litt rundt. Det var imidlertid 4cm og jeg ble værende. Hun sa også at riene ofte kan dabbe litt av når man kommer inn fordi man er litt "stresset"/giret. Hun ordnet litt mat og ba meg hvile litt siden vi ikke visste hvor lang tid det kunne ta.

 

Vi kom inn kl 10. Kl 1045 satt jeg og spiste. Hadde noen rier jeg pustet meg greit gjennom underveis, men helt overkommelig. Kl 11 fikk jeg en litt kraftigere, og helt plutselig snudde det! Jeg fikk litt sjokk over at jeg skulle få rier jeg måtte puste raskt i nå! Det kom et par sånne tette og jeg skjønte at nå var det alvor. Etter kort tid fikk jeg pressfølelse! Ikke hadde jeg rukket badekar, ikke skiftet til sykehusskjorten, de måtte bare dra av meg buksa og få meg opp på senga og så var det rett og slett å presse henne ut! -På et blunk (11.55) Da hodet stod ute tenkte jeg at dette er ikke mulig, Så fort og Så lite tid med smerte! (max 1 time med virkelig vondt)

 

Jeg sa sikkert 5 ganger hvor glad jeg var for ikke å være i bilen, og tenkte at i morgen våkner jeg fortsatt med ungen i magen! Det kan ikke sammenlignes med tidligere fødslene som har vart lenge, og jeg føler virkelig jeg hoppet over en lang del av fødselen.

[GuttenMin09 ♥ Jentebaby i 2012]

Gratulerer så mye! Hørtest ut som en grei fødsel ja ;-)) kos deg i barseltiden :-)

[<3 2008 <3 2012 <3]

Gratulerer:-D kos deg masse med prinsessa deres :-)

[Happy H]

Gratulerer så masse:) ønsker meg ein sånn fødsel!

[Fru.Antonsen]

Endelig har vi prinsessa vår her! Etter en litt slitsom uke med masrier og tro på at fødselen var i gang flere ganger kjente jeg endelig en forskjell. Natt til mandag 6/2 kom det rier som endelig tok seg opp og ble tettere! Jeg var rask med å ringe føden da både jordmor og lege har sagt at jeg ikke skal sitte hjemme så lenge som 3 gangs fødende, og spesielt når jeg hadde gått så lenge og modnest.

 

KK ba meg avvente litt da de hørte at jeg ikke var spesielt påvirket. 4 timer etter måtte jeg puste meg gjennom noen rier, og sa at nå skulle vi høre på rådet. Det var fortsatt overkommelige rier, og jeg insisterte på å gå fra parkeringen (noen min unna da det ikke var plass utenfor) fordi jeg følte det var litt lite action. Følte meg nesten litt flau over å være så oppegående da jeg kom inn, de andre fødslene har jeg hengt oppover veggene og pustet og pest meg inn dørene til fødsel.

 

Jm syns ikke jeg hadde så sterke rier eller at de kom raskt og forberedte meg på at dersom det var 1-2cm kunne jeg kanskje dra hjem eller henge litt rundt. Det var imidlertid 4cm og jeg ble værende. Hun sa også at riene ofte kan dabbe litt av når man kommer inn fordi man er litt "stresset"/giret. Hun ordnet litt mat og ba meg hvile litt siden vi ikke visste hvor lang tid det kunne ta.

 

Vi kom inn kl 10. Kl 1045 satt jeg og spiste. Hadde noen rier jeg pustet meg greit gjennom underveis, men helt overkommelig. Kl 11 fikk jeg en litt kraftigere, og helt plutselig snudde det! Jeg fikk litt sjokk over at jeg skulle få rier jeg måtte puste raskt i nå! Det kom et par sånne tette og jeg skjønte at nå var det alvor. Etter kort tid fikk jeg pressfølelse! Ikke hadde jeg rukket badekar, ikke skiftet til sykehusskjorten, de måtte bare dra av meg buksa og få meg opp på senga og så var det rett og slett å presse henne ut! -På et blunk (11.55) Da hodet stod ute tenkte jeg at dette er ikke mulig, Så fort og Så lite tid med smerte! (max 1 time med virkelig vondt)

 

Jeg sa sikkert 5 ganger hvor glad jeg var for ikke å være i bilen, og tenkte at i morgen våkner jeg fortsatt med ungen i magen! Det kan ikke sammenlignes med tidligere fødslene som har vart lenge, og jeg føler virkelig jeg hoppet over en lang del av fødselen.

 

å så heldig du er Og gratulerer så masse med vel overstått

[Minilille]

Takk Ja, syns det var en fin siste premie(..tror vi da.. ).

 

Og til dere som ikke har født: Jeg er herved overbevist om at sex hjelper på når man er så moden.. Ved de to forrige fødslene har vi også hatt det kvelden før, men har ikke visst om det var faktoren som skulle til da vi hadde det mer jevnlig. Denne gang orket vi det ikke de siste mnd, men kvelden før sa jeg at nå Må vi få i gang det her! ..og jeg føler at det var det som skulle til!

[3 gleder]

Gratulerer så mye med jenta deres! Høres ut som en kjapp og "grei" fødsel. Med nr en gikk vannet sånn ca et minutt etter sex, så jeg har troa på det du skriver overfor her

[Fru.Vestavind]

Gratulerer så mykje!!