Forholdet etter fødsel..

[Vermilion]

Hvordan går det med dere? Klarer dere å være kjærester på kvelden når baby sover? Passer dere på å gi hverandre litt oppmerksomhet i hverdagen? Visste at forholdet kom til å bli annerledes, men ikke at vi skulle bli mer "partnere" enn kjærester hvis dere skjønner;)

[Anonym bruker]

Det går veldig trått, fordi jeg gjør 90 % av alt husarbeid og 95 % av alt arbeid med babyen som nå er blitt hele 9 mnd gammel. Jeg stuper utmattet i seng senest kl 21 mens han sitter oppe og koser seg med spill og tv til kl 23-23:30. Så jeg føler ikke for å være så veldig kjærlig heller. Nå fikk jeg ekstremt lite søvn det første halvåret etter at babyen kom, og gikk gjennom en moderat fødselsdepresjon jeg fremdeles sliter med i fht tungsinn og svært lite tålmodighet. Men håper det kommer seg... Har vel sex 1-2 ganger i mnd nå.

[Hannah-]

Sånn var det her også en stund, at jeg gjorde nesten alt, mens mannen satt og spilte og klaget over hvor slitsomt det var å ha baby. Da ØNSKET jeg virkelig at vi kunne være "partnere", mens mannen maste om kjærestetid... huff og huff. Det gjorde ikke akkurat underverker for min motivasjon til å gi han oppmerksomhet kan du si. Forholdet var vel på god vei til å gå i opplØsning for et par måneder siden.

 

Heldigvis gikk det seg til, han skjØnte litt etterhvert, og begynte å dra sin del av lasset. Så nå er vi begge for slitne ofte. Går stort sett i oppmerksomhet i hverdagen, småting. Når babyen sover om kvelden sover enten jeg også, eller jeg blir lØpende frem og tilbake fordi han våkner hele tiden.

[C.L.H85]

Vi fikk kveldene tilbake ved 6 mnd, det hjalp for å si det sånn Vi har jo vært sammen i 9 år før vi fikk berta så vi kjenner hverandre godt. Vi fant fort ut etter noen dager med en baby som ikke ville sove å skreik halve døgnet, at kjærlighetslivet måtte legges på hylla for en periode;) Og det var veldig deilig, ingen av oss trengte det presset i tillegg til hormoner og lite søvn.

 

Vi ble begge enige om å si fint ting til hverandre og gi hverandre kjærtegn, uansett hvor irriterte,slitne eller oppslukt i babyen vi var. Vi var veldig bevisste på akkurat det. Ellers ble vi enige om at vår tid ville komme igjen, men akkurat nå er det bare jobb

 

Ellers har vi vært flinke til å ha litt barnevakt når vesla er lagt, slik at vi kan dra på kino, ut å spise eller besøke noen venner. Har også hatt vesla på overnatting borte slik at vi kan se en god film hjemme.... Eller SOVE sammen He he.

 

Nå har vi fått rutiner og begynt å venne oss til at det er en ny sjef i huset

Så det går bra med oss egentlig. Vi har våre perioder men slik er det jo for alle Alt kan jo ikke være fryd og gammen hele tiden! Ellers hadde vi ikke merket når vi har det skikkelig bra! He he

[Anonym bruker]

Det er lite sex her i gården, 2-3 ganger i måneden kanskje. Men selv om den lidenskapelige sexen ikke er der, så føler jeg vi er veldig close. Vi tuller og fjoller med hverandre, koser og stryker på hverandre. Også snakker vi veldig bra sammen.

 

Har snakket om sexen og vi føler det ganske likt. Vi er så slitne i hverdagen at vi har ikke kapasitet til å "ha lyst", men kjenner begge to at vi burde.. Og det er jo godt når vi først kommer i gang, så det er vel bare å hoppe i det.

[Knotten & lille persille]

Forhold? Hvilket forhold?

 

Her er det ikke så mye som en klem engang. Har 3 barn og det går unna om dagen for å si det sånn:) Mannen er ikke noe flink til å hjelpe til hverken med hus eller barn så da orker ikke jeg å bruke tid og energi på han.

 

Vet at det endrer seg når han skal ut i permisjon om et par mnd. Da nekter jeg nemlig å gjøre husarbeid eller hjelpe noe særlig til med barna. Da får han en oppvåkning og ting går seg til. Dette er 3. barnet så skulle tro han hadde lært litt til nå. Merkelig hvor fort man glemmer.....

[abella]

Sex, hva er det? He he, vi fikk nr 2 så det ble ingen overraskelse at det ville bli travelt og lite kjærestetid. Men jeg synes ikke det gjør så mye for vi har den samme innstillingen begge to. Mannen min er kjempeflink til å dra sin del av lasset, både med unger og husarbeid og om noen uker begynner hans permisjon. Vi har også vært sammen veldig lenge, snart 13 år, så denne perioden virker på en måte kort i vårt forhold.

 

Mannen min trener ofte på kveldstid, så det blir lite kos. Det jeg synes er den største utfordringen med to tette er å passe på at vi snakker om andre ting enn bare det praktiske. Å kunne ha en mer meningsfull samtale innimellom. Det har lett for å drukne i hverdagen.

 

[zassy☆]

Jeg ble faktisk overrasket over hvordan forholdet ble ettersom vi hadde vært veldig opptatt av dette i graviditeten, at vi skulle ta vare på hverandre osv osv, vi har også vært sammen lenge og har et langt og stabilt forhold, men når babyen faktisk kom så ble bare alt vi hadde snakket om glemt, av begge parter. Ble litt mer krangling (mest pga praktiske ting, husarbeid f.eks) og ble mye mindre kos/sex/komplimenter/kjærestetid. MEN nå har vi endelig kommet på rett kjør igjen (jenta er 6 mnd). Hver fredag koser vi oss med et glass vin og snakker ut hvis det er noe spesielt vi har tenkt på, er veldig åpne med hverandre og snakker uten å krangle og uten å ta oss nær av ting og hele forholdet er helt forandret. Vi har det så mye bedre nå! Kommunikasjon dere, it tha shit

 

Nå er vi blitt flinkere til å ha mere kjærestekvelder på vanlige kvelder også, tuppa legger seg jo sju`ish så vi har jo lange kvelder sammen. Er så glad for at ting normaliserer seg igjen for jeg ble ganske bekymret en stund, føltes som vi gled fra hverandre. Så anbefaler et "familiemøte" en gang i uka der dere skravler og tar et glass vin! hehe.

[Frøkna vårbarn 2014]

Vi har så og si ingen tid alene ettersom storesøster legger seg kl 18.30 og står opp kl 6.30, mens lillebror sovner kl 24 og står opp kl 10. Så de siste 6 mnd har vi ikke hatt mange timene alene. Men, vi har vært sammen i ca 8 år og kjenner hverandre så godt at vi klarer å få til de små øyeblikkene innimellom. En halvtime på sofaen sammen mens lillebror sover gjør underverker på forholdet Vi har snakket mye om dette på forhånd, men jeg må si jeg gleder meg til å få kveldene våre tilbake. Prøver å snu på døgnrytmen til lillebror nå, men han er et utpreget B-menneske, så vi får nå se

[Vermilion]

Jeg er også glad for at vi hadde vært sammen noen år før vi fikk barn, at vi kjenner hverandre godt og kan ta det med ro selvom vi ikke viser hverandre så mye kjærlighet om dagene, går seg vel til etterhvert:) Kunne likevel ønske at han hjalp til mer, men nå er det snart pappaperm og da får han seg nok en liten vekker;) Og sex ja..haha, tror ikke jeg husker hvordan man gjør det en gang:p Liten leilighet, ligger på samme rom som baby..så ja..ellers er jeg vel ikke alene om å ikke føle meg sexy som spedbarnsmor heller tenker jeg!

[C.L.H85]

Jeg er også glad for at vi hadde vært sammen noen år før vi fikk barn, at vi kjenner hverandre godt og kan ta det med ro selvom vi ikke viser hverandre så mye kjærlighet om dagene, går seg vel til etterhvert:) Kunne likevel ønske at han hjalp til mer, men nå er det snart pappaperm og da får han seg nok en liten vekker;) Og sex ja..haha, tror ikke jeg husker hvordan man gjør det en gang:p Liten leilighet, ligger på samme rom som baby..så ja..ellers er jeg vel ikke alene om å ikke føle meg sexy som spedbarnsmor heller tenker jeg!

 

Ja pappaperm gir desidert en liten vekker kan du si He he. Her hadde vi gradert permisjon i ca 1 mnd når vesla var 6 mnd.. Da var pappan hjemme 2 dager i uken imens jeg var på skolen. Da innrømmet han gladelig at det var jo så mye lettere å være på jobb!! Ha ha. Samme sa han når han hadde sine 10 uker, så det hjalp veldig her på den tiden synes jo jeg at berta var lett å ha med å gjøre, enn de første 5 mnd hvor hun skreik, sutret og ikke sov... Så han sa at han hadde fått litt mer innsikt i hverdagen med en baby da Forholdet går jo i perioder og så lenge man er sånn passe enige at man må være litt "kolleger" i en periode, så går det som regel greit

[Anonym bruker]

Hvilket forhold?! Sukk... Mini er 4 mndr. og vi har ennå ikke hatt sex... og vi hadde ikke akkurat sex helt opp til fødselen, så det er mer enn 4 mndr siden sist, myyyyyeeee mer.... Mannen min synes det var så rart å ha sex når jeg var gravid og hvertfall når magen begynte å bli skikkelig stor.... er egnetlig enig i det da...

 

Jeg gjør det meste av husarbeid og arbeid med ungen. Dvs. jeg krever at han tar bleier når han er hjemme, og at han ligger på gulvet og leker med han før vi legger han.

 

Vi sover på samme rom som babyen, men allikvel det går da an å ha sex av og til for det?! Babyen sover jo, og om han skulle våkne vil han jo ikke se så mye... Er ikke akkurat som vi henger i taket opp ned og har oss.....

 

Jeg har seriøst tenkt tanken på at han ikke vil ha meg lenger, men på den andre siden er han veldig flink til å si at han elsker meg og gi meg kyss og kjærtegn og sånt....

 

Vet ikke helt hva jeg skal tenke eller gjøre jeg....

[Anonym bruker]

Hmmm... det går egentlig ganske trått her også! Men jeg har en mann som gjør mere husarbeid enn meg. Han tar i stor grad seg av lillegutt (som nå er 3 mnd) på ettermiddagstid (når han kommer hjem fra jobb). Han er rett og slett fantastisk, men "vårt" (les: mitt) problem er nok alle disse hormonene som har tatt over kroppen. Jeg tåler nemlig ikke at han en gang tar på meg om dagen. Får frysninger om han skal kysse på meg osv. Huff, det er helt forferdelig og jeg får dårlig samvittighet. Greit nok at det var slik rett etter fødsel, men det burde begynne å gå seg til? Eller?

 

Det hjelper jo ikke akkurat at vi ikke klarer å ha sex enda. Vi har forsøkt flere ganger, men det er så smertefullt enda at jeg hyler ut i smerte dersom vi forsøker. Håper virkelig at dette går seg til veldig snart... Men vi prøver å være litt kreativ og leke litt på andre måter da ;-)

[Anonym bruker]

Det var litt terapi å lese svarene over her. Jeg har nemlig gått rundt og trodd at jeg er den eneste i verden som har det slik som jeg har det. Jeg har tydligvis tatt feil, og det er en stor trøst!

 

Vi har vært sammen i fire år, og har ei lita på 7 måneder. Hun er snill som dagen er lang, og vi har hatt en fin tid sånn sett. Men det er nå en ny sjef i huset, ingen tvil om det. Vi har et mer partnerpreget forhold nå enn før, vi samarbeider ganske godt selv om jeg kanskje syns at han ikke fullt ut forstår hvor mye jobb det er med baby. Han ahr en tendens til å levere henne til meg med en gang hun sutrer bittelitt, og han må bes om å gjøre ditt og datt angående ungen, han tar ikke initiativ selv! Slitsomt. Men, han gjør ting når jeg ber ham om det.

 

Ellers er baby våken lenge om kvelden, så vi har ikke tid alene om kvelden. Vi er veldig flinke til å kose og klemme hverandre når vi har lagt oss, men jeg har desverre lite lyst til å ha sex. Jeg syns det gjør vondt enda, og jeg syns også at det er super turn off å ha baby på samme rom. Vi har gjort det noen ganger når baby har vært på annet rom, men det kan vel telles på en hånd. Håper håper at jeg finner lysten igjen, han er veldig frustrert over dette, og snakker mye om sex (noe som gjør saken verre for meg).

 

Totalt sett: Vi har et godt forhold, men krangler mer enn før (praktiske ting), vi kunne pratet mer sammen, og vi har mye mindre sex enn før. Jeg vil likevel ikke bytte ham bort for alt i verden

[Leoliten]

Det var litt terapi å lese svarene over her. Jeg har nemlig gått rundt og trodd at jeg er den eneste i verden som har det slik som jeg har det. Jeg har tydligvis tatt feil, og det er en stor trøst!

 

Vi har vært sammen i fire år, og har ei lita på 7 måneder. Hun er snill som dagen er lang, og vi har hatt en fin tid sånn sett. Men det er nå en ny sjef i huset, ingen tvil om det. Vi har et mer partnerpreget forhold nå enn før, vi samarbeider ganske godt selv om jeg kanskje syns at han ikke fullt ut forstår hvor mye jobb det er med baby. Han ahr en tendens til å levere henne til meg med en gang hun sutrer bittelitt, og han må bes om å gjøre ditt og datt angående ungen, han tar ikke initiativ selv! Slitsomt. Men, han gjør ting når jeg ber ham om det.

 

Ellers er baby våken lenge om kvelden, så vi har ikke tid alene om kvelden. Vi er veldig flinke til å kose og klemme hverandre når vi har lagt oss, men jeg har desverre lite lyst til å ha sex. Jeg syns det gjør vondt enda, og jeg syns også at det er super turn off å ha baby på samme rom. Vi har gjort det noen ganger når baby har vært på annet rom, men det kan vel telles på en hånd. Håper håper at jeg finner lysten igjen, han er veldig frustrert over dette, og snakker mye om sex (noe som gjør saken verre for meg).

 

Totalt sett: Vi har et godt forhold, men krangler mer enn før (praktiske ting), vi kunne pratet mer sammen, og vi har mye mindre sex enn før. Jeg vil likevel ikke bytte ham bort for alt i verden

 

Kjenner meg igjen i det du skriver. VI har ikke hatt sex siden mini ble født for 4 mndr siden, men jeg føler meg ikke akkurat sexy om dagen heller.. Men hadde han gjort noe for å ha sex, så hadde jeg nok blitt med på det, men jeg tør ikke ta initiativet i frykt for å bli avvist....Også legger gjerne jeg meg før han og da sover jeg når han kommer... sier seg selv at det ikke blir noe action da...

Kroppen er liksom ikke der jeg vil den skal være. Strekkmerker og en mage som henger er ikke akkurat så fint...

Vet egentlig at han elsker meg som den jeg er uansett hvordan jeg ser ut.. Han vet jo også at det er pga babyen jeg ser sånn ut og da er det verdt det...

Håper bare det tar seg opp litt etterhvert....

[Anonym bruker]

Vi sliter gaaaanske mye, og vi begge har tenkt et par ganger at vi ikke orker mer. Men vi holder sammen enda, og har akkurat begynt å gå til familieterapaut for å få hjelp. Vi elsker hverandre, men det har skjedd så sinnsykt mye det siste 1,5 året at vi trenger hjelp for å komme på rett vei igjen. Jeg tar det meste av husarb, men han hjelper til han også Han tar jenten vår på 10 mnd når han kommer hjem fra jobb mens jeg lager middag. Han leker og legger henne så jeg kan rydde kjapt over stuen og kjøkkenet:)

Sex er så som så...det begynner å bli bedre og bedre, men det er ikke lett men mensen som kommer hver 2 uke..

[Anonym bruker]

Forhold? Hvilket forhold?

 

Her er det ikke så mye som en klem engang. Har 3 barn og det går unna om dagen for å si det sånn:) Mannen er ikke noe flink til å hjelpe til hverken med hus eller barn så da orker ikke jeg å bruke tid og energi på han.

 

Vet at det endrer seg når han skal ut i permisjon om et par mnd. Da nekter jeg nemlig å gjøre husarbeid eller hjelpe noe særlig til med barna. Da får han en oppvåkning og ting går seg til. Dette er 3. barnet så skulle tro han hadde lært litt til nå. Merkelig hvor fort man glemmer.....

 

Uff, så trist. Etter hva du skriver høres det ut som du har gitt han opp, og skal straffe han når han skal ut i permisjon. Uavhengig av om han er en slask som ikke hjelper til å hjemmet, så er det ihvertfall ufattelig barnslig av deg å ikke ta tak i problemene - men tvert i mot forverre dem ved å straffe han ved å nekte å hjelpe til.

 

Voks opp og ta tak i problemene for ungenes skyld. De fortjener foreldre som gjør en innsats for å ta vare på forholdet. Snakk sammen!

[Hobbiten]

Vi har vært sammen i snart 18 år og kjenner hverandre veldig godt. Begge er innforstått med at denne småbarnsperioden er hektisk, og at det derfor ikke vil bli så mye overskudd til romantikk eller sex....

Jeg gjør det meste av husarbeid nå når jeg er hjemme, og han har en slitsom jobb, så vi er begge ganske stuptrøtte i 22 tiden.

I tillegg har vi også en datter på 16 som er MYE hjemme og LENGE oppe, og det er veldig koselig det, men sexen må nøye planlegges her og det blir ikke ofte for å si det sånn he he

Men vi har det veldig fint uansett, og klarer oss fint!

Ting vil jo forandre seg etterhvert som baby blir større....det har vi erfart fra tidligere

[Harfåttprinsen:)]

Her er prinsen nå 5mnd.. Og vi har begynt og finne tilbake kjæresteforholdet Sexlivet tok vi opp 3uker etter fødselen og det har heletiden fungert.. verre har det vert med kjærestekos... Begge ble veldig oppslukt i den nye verdensborgeren og masse kos med han.. men nå har han fått rutiner og vi koser oss masse vær kveld vi har vert sammen i snart 7år og kjenner hverandre veldig godt, og vi var liksom innstilt på og sette kjæreste tilverelsen litt på vent

[Matrosen og Meg:)]

Hvis man forventer at ting skal være som før når man har fått barn, vil jeg påstå at man er trangsynt. For jeg tror få klarer det! er sikkert noen av dem også, men vi er ihvertfall av den arten! Vi er forholdsvis unge og har ikke vært sammen i mange år. Snakket mye om at vi fortsatt må være flinke på å gi hverandre oppmerksomhet og ta vare på hverandre når babyen kom. Vi visste at det ville bli mindre tid til dette, så det har egentlig gått veldig bra. Vi har hatt noen oppvasksamtaler hvor vi har måtte bli enige om litt mer fordeling av arbeidsoppgaver. Men det har vi også løst fint. Vi sørger for at 1-2 kvelder i uka tar vi oss tid til å trene. sånn at han får litt tid for seg selv og jeg får tid for meg når jeg trener. også er vi flinke til å lage litt ekstra god mat i helgene og kose oss sammen da. Han jobber mye og har en turnus som ikke tilater så mye kvledskos i hverdagen. Sex har vi en gang i uken ca, noen ganger oftere. Slik vi har det fungerer for oss, og jeg tror det er det som er viktigst. Her har det i motsetning til mange andre vært mer mas på sex fra min side enn fra han. Han er mye sliten på grunn av jobb, og jeg taklet det ikke under svangerskapet da jeg syntes det var super ekkelt å kjenne at babyen sparket og rørte på seg mens vi hadde sex, + at jeg hadde ikke den gløden, som er så omtalt for gravide. jeg var en strandet hval, og sexlysten var deretter:P

[Jente2011]

Eg er heldig å har verdens beste mann, og sikkert veldig heldig med barna også Har så å si aldri hatt en våken natt med storesøster, og mini har eg aldri hatt våken natt med, (han vokna 1 gang om natta for mat til han var 2 1/2 måned, så sov han rundt) så søvn har vi begge fått siden fødselen:) Mannen min er veldig flink til og kose, rose, finne tid til oss to, selv om vi bare har alenetid fra kl.2000-2300... Vi har jo selv valgt å få to små så vi koser oss ilag alle mann, og eg syns det går veldig fintselv om mange dager kan være stressende:) Sex har vi forresten ca annen hver dag!

[Anonym bruker]

Forholdet er blitt bedre etter at vi fikk et barn, vi er liksom mye nærmere hverandre. Vi har en nydelig skapnng som gir oss mye glede i hverdagen, men også mange utfordringer som vi må samarbeide om.

Før kunne vi krangle om bagateller, nå gidder vi ikke å bruke energi på slikt. Dessuten må vi holde eventuelle krangler/uenigheter til etter leggetid for barnet, og den "tenkepausen" frem til leggetid er virkelig en verdi i seg selv. Da har vi rukket å roe oss ned, og kan diskutere på en normal måte uten emosjonelle raserianfall og lignende.

Før hadde vi ikke roen til å sitte i sofaen å bare se på tv, det var fult av aktiviteter og fritidsinteresser hele dagen, nå er det nydelig å bare se på tv sammen etter en slitsom dag når barnet er lagt.

 

Vi ble sammen som barn, og vår styrke har alltid vært hensyn og respekt for hverandre. Vi er over den fasen der man legger seg veldig opp i antall ganger han har støvsugd eller antall ganger jeg har lagt stått opp med barnet. Det går på samvittighet og hensyn til den andre. Husarbeid og arbeid i forhold til barnet er egentlig ikke et tema en gang, det bare skjer en automatisk flyt i forhold til hvem som har tid, energi og mulighet. Huset er "ryddet" og barnet er fornøyd til nesten enhver tid, og ingen er mer lat enn den andre.Jeg har dermed et godt mannfolk som SER arbeid og GJøR det arbeidet som han ser.

 

Vi har alltid jobbet med nattesøvnen og leggingen, og hun har sovet fra 19.00 - 06.00 hver natt fra hun var 4.5mnd. Dette var veldig viktig for oss, slik at vi kunne bruke kvelden på oss selv. Hun har aldri ligget i vår seng, og vi flyttet henne tidlig på eget rom, og vi gjorde flere grep for å få henne til å sove hele natten fortest mulig. Det angrer jeg ikke et sekund på, selv om det ikke var noe særlig å legge en nyfødt baby i en enorm sprinkelseng helt alene.

Selvsagt blir man sur og grinette av stadig nattevåk, og man gidder iallefall ikke å bruke energien på aktivteter som sex:) De 4 første månedene syntes jeg søvn og sjokolade var mye bedre enn sex, og derfor valgte jeg heller å sove (å spise sjokolade)... Naturlig nok om man tenker igjennom det:)

Kvelden og natten er HELLIG! Og utrolig viktig for forholdet!

[BarniHodet og enihverarmkrok]

Har en mann som er helt fantastisk. Men forholdet etter fødsel er heller dårlig vil jeg si. Jeg har endt opp som ei skikkelig hysterisk hønemor og vi krangler mye. Dessuten har vi hatt "sex" en eneste gang etter junior ble født, og han er nå hele 8 mnd!!!!! Han sover omtrent ikke på natta og samsover. Jeg legger meg når han, i 21 tida og på dagen blir det kun soving i vogna. Vet ikke engang å finne tid hvor vi kan ha sex uten at babyen er der.

Er så fortvila!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[81-Mamma<3<3]

Her går det ganske fint. Vi hadde vært sammen i 11/2 år når først baby kom. Jeg syntes det var en fordel å få barn tidlig i forholdet fordi man ikke har fått veldig sterke vaner på hvordan ting skal være. Man er liksom fortsatt i en tilpassningssituasjon, og har mulighet til å "vokse sammen".

Vi krangler når vi er slitne. Noe som i perioder kan bli ganske ofte. Men prøver da å si, sorry, er egentlig bare sliten.

Ang sex, har man ikke sex, så forsvinner lysta! Så tips til dere som ikke har sex, er å begynne å tenke på sex, lese om sex, fantasere om sex, ha sex med dere selv, snakke om sex, fantasier osv. Det krever litt innsats, men da kommer nok lysten tilbake etterlever (og en baby skjønner ikke hva som skjer uansett)!

[Anonym bruker]

Her går det ganske fint. Føler forholdet vårt er bedre etter fødsel, men det kan også ha noe med hormonene mine under graviditeten. Vi hadde det fint før jeg ble gravid, men jeg fikk avsmak fra mannen da jeg gikk gravid. Taklet ikkje lukten av han, og spes ikke pusten! Klarte ikke å kysse han, orket ikke kos, klem, generelt berøring. Ble gravid bare etter noen mnd sammen.

Det har heldigvis ordnet seg nå, og etter jenta på snart 6 mnd er lagt, er det vår tid. Blir masse kos på kveldene, og vi nyter det Sex har vi vel et 2-4 ganger i uka. Jenta ligger på samme rom som oss, men våkner ikke.

Det blir litt mer krangling nå enn før, mest pga av mannen ikke drar sitt lass av husarbeidet. Jeg har det travelt hjemme om dagene, og han klarer ikke å gjøre små ting som å kaste ting i søppelet eller å sette inn i oppvaskmaskinen etter seg. Det tærer på, for det blir småting som blir kommentert hele tiden (litt lei av å rydde etter en voksen mann...)

Men føler allikevel forholdet er bedre, vi er nærmere hverandre og er mer sikre på hverandre.