Skjønner barna deres hva som foregår?

[VinterSol+2]

Vi har valgt å ikke si noe til barna helt enda. Tidlig ultralyd i morgen, da kan det hende vi sier noe til dem..

 

Men ungene merker jo at mamma er mye kvalm, og ikke bidrar noe særlig på hjemmefronten om dagen,,

 

Til morgenen i dag bemerket fireåringen at mamma er litt kvalm om dagen "og det skal jeg også bli, men ikke før jeg blir mamma da"

 

Lite ante hun hvor nærme hun var, hehehehe

 

 

Fryktelig dårlig samvittighet for tingenes tilstand her hjemme, altså. Jeg duger jo ikke til noen ting

 

 

Har deres barn begynt å skjønne sammenhenger her, har dere fortalt dem va som foregår, eller lever de lykkelig uvitende?

[Revenka78]

Vi har fortalt, men vi har en vilter 3 åring som må ta hensyn nå. Han gleder seg veldig, og snakker om babyen ofte.

[¤ frk. C med 3 små ¤]

Vi hadde nok ikke tenkt å si det så tidlig, men valgte å gjøre det siden jeg var så dårlig. Var rimelig ute, med oppkast og migrene. Våre to på 4 og 5,5, begynte rett å slett å bli redd for mamman sin. Da var det helt nødvendig og veldig godt å kunne forklare det.

Jeg var bare 10 uker på vei da. Ideelt sett hadde vi hvertfall ventet til over den magiske 12 ukersgrensa.....men sånn ble det med oss, å det gikk heldigvis bra.

Det aller beste var at vi sa til barna at det skulle være hemmelig å det var greit. Di fikk fortelle det til besteforeldre da, for å få det litt ut da. Synes det var så stas at vi sammen hadde en hemmelighet

[VinterSol+2]

Ja, er nettopp det at særlig hun på 4,5 år begynner å bli litt belymret jeg tenker på.

Og minstemann også, selvom han nok ikke vil skjønne stort av sammenhengen mellom at mamma er nesten sengeliggende og st det er baby i magen (han er 2,5)

Men jeg merker st de er ganske beskyttende overfor meg nå, og jeg vil jo gjerne at de ikke skal være bekymret...

 

Vi skal på ul i morgen da. Etter det bestemmer vi oss for om vi skal si det videre eller ikke nå, er i åttende uke, syns liksom barna skal få vite det før besteforeldrene...

[3 blå]

Vi delte det med guttene ganske kjapt. Han på 6 synes dette er veldig stas og snakker mye om det og tar mye på magen min. Minsten på 2 forstår nok ikke så mye, men han sier at det er baby i magen og kan finne på å gi magen en kos etter storebror har gjort det

Jeg synes det er godt at de vet det, og nå er jeg jo allerede 10+3 og det trenger ikke å være så hemmelig lengre.

[Heidi <3]

Her har vi ikke sagt det, Emilie er 2,5 og vi ønsker ikke si det før vi er ganske sikre på at dette skal gå bra! men sier det nok etter ul i uke 12 om vi kan holde det hemmelig så lenge.. bynner å få ganske mye mage

 

ville sagt det om jeg så at hun var bekymret for meg! Lykke til imåra på ul

[AnneEileen]

Venter til uke 12, er bare noen uker igjen, og nå er jeg på bedringens vei (håper jeg) - så 4 åringen bryr seg lite om formen til mammaen sin.

[VinterSol+2]

Uff, de stakkars empatiske ungene mine.. Toåringen pleier normalt å legge seg uten å kny, men i kveld var han hysterisk, måtte la han sovne på fanget mitt.

 

Jeg lager jo middag og tar i mot dem med smil og latter hver dag, men de merker visst at ting ikke er som de skal likevel. Ikke greit..

[Turmspitze]

I går da jeg stod på badet uten topp på, utbrøt 4 (snart)-åringen min at "Mamma, du har store mage!!".."Kanskje dårr e ein liden beibi inni der??" Jammen en liten luring min kjære sønn!! Men vi venter med å fortelle glad-nyheten til uke 12. Har kjøpt en kjekk bok også, som heter "I magen bor en baby" som vi skal bruke når vi forteller det.

[VinterSol+2]

Vi sa det til snart femåringen i dag. Hun ble veldig glad. Og så har vi snakket om at dette er vår familiehemmelighet, men at når vi skal fortelle det til noen, så skal hun få gjøre det.

 

Desverre har det vært mye krybbedød i mors liv og lignende rundt oss de siste par årene (inkludert oss) så hun er veldig klar over at det ikke alltid går bra. Vi har tatt avgjørelsen på at dersom det skulle gå galt vil hun jo få høre om det likevel, så det er bedre å være informert fra starten.

 

 

Koselig å dele den hemmeligheten med henne. Og hun skjønte plutselig hvorfor mamma var sånn syl " du er jo ikke sånn syk at du smitter, mamma!" lo hun, og krøyp inntil meg på sofaen <3

[AnneEileen]

Måte fortelle det til jenta vår i helga. Hun begynte å bli alvorlig bekymret og mente at jeg måtte bli frisk i en fei så jeg ikke ble så syk at jeg døde. Huff.

Heldigvis virker det som det ble mye lettere for henne å skjønne hvorfor jeg er så dårlig. Har en liten bok om babyen som bor i magen, og der står det at mammaen blir sååå dårlig når babyen rører på seg.

 

Hver gang jeg legger meg nedpå og ytrer at jeg er litt kvalm eller svimmel kommer hun løpende og forteller at det bare er babyen som tuller med meg. Søte <3

[AngryBird]

Hmmm, to åringen her i huset var den første som fikk vite, var bare vi som var hjemme når jeg tok testen Tenkte at det var like greit, hun får med seg det meste likevel Om hun skjønner hva som virkelig skal skje er en annen sak

[Num.mer2]

Han har fått høre at vi skal ha baby, men han er altfor liten til å skjønne omfanget av det. Han er jo bare 21mnd..

[Celcius73]

Vi har ikke fortalt det til den kommende storebroren enda, men siden det er andre i familien som skal ha baby snart og jeg strikker barselgave for harde livet innimellom å være dårlig, så har det blitt en del snakk om babyer og aua magen. Gutten vår har flere ganger bestemt sagt at mamma har baby i magen! Ikke så rart, siden jeg ser ut som jeg er minst halveis...

 

Har enda ikke bestemt når tid vi skal fortelle det...hverken til familie ellers eller storebror.