redd....

[alfa-helix]

Er gravid for 4de gang etter mine 2 barn f. 2001 og 2005 (alltså for totalt 6te gang). Var gravid 3 gangar i 2010 (2 SA og 1 MA). Prøver no igjen. For absolutt siste gang, seier mannen min. Det er jo litt press! Ved mine 3 graviditetar der eg mista så begynte eg (I ALLE!) å få rosa utflod på akkurat dag 6+3. Ved 2 av graviditetane mista eg i same slengen, medan spira klorte seg fast litt lengre ved graviditet 3 (bankande hjerte veke 9; MA oppdaga i veke 17). Var så glad i går når det ikkje kom noke blod. Trudde forbannelsen var over. Idag derimot! Ser litt rosa på truseinnlegget og kjenner at all vilje og kraft forsvinner. Blir redd og lei! Drit! Eg lurer på om det er normalt at det skal blø littegranne no (pga hormoner) i "mine svangerskap", men kanskje eg stressar så mykje at eg berre mistar???? Kan EG framkalle abort?

 

Rare tankar. Måtte berre få dei ut.

[Erle79]

Huff, jeg får helt gåsehud av å lese, for jeg vet jo hvor nervepirrende det er å komme seg gjennom de første ukene av svangerskapet uten å blø.

 

Man kan heldigvis ikke fremkalle en abort bare ved å stresse/tenke på svangerskapet. Jeg tenkte det samme i mitt siste svangerskap - at så skakk-kjørt og nervøs som jeg var da (ble jo helt kvalm av situasjonen), så kunne graviditeten umulig ende godt. Men det ble en glad-sak, for jeg fikk jo baby etter alle opp- og ned-turene i det svangerskapet.

 

Bruker du Crinone i dette svangerskapet forresten? Jeg fikk misfarget utflod av den i første trimester, og var sikker på at jeg blødde og aborterte, men så var det bare medisinen som laget den rare fargen. Og vi er jo helt hysterisk med å sjekke etter blod også da, ettersom vi har vært gjennom det som vi har erfart. Kanskje vi vanligvis har en liten rosa prikk her og der, men at når vi ikke er gravid, så saumfarer vi ikke trusen.

 

Håper du kommer deg gjennom dagen og ukene fremover uten dramatikk, jeg heier på deg! Og ikke tenk på at det er siste forsøk, det ordner seg nok med at mannen lar deg forsøke på ny hvis det trengs...

[Ziiona]

Å blø litt kan være hormonelt, og det finnes flere som har flere småblødninger Ila et svangerskap. Prøv å slapp litt av, gjør andre ting, og ikke tenk negative tanker.

 

Det du spør om ang om du kan fremkalle abort, kan man vel svare både ja og nei. Om det er det eneste du tenker på hele tiden, og om du er veldig stresset av det, påfører du ekstra belastning på din egen kropp, og det kan resultere i at signaler fra hjernen sendes ut for å bedre kroppens "situasjon". Det ligger faktisk noe i det man sier om at hvis man tror nok på at noe skjer, så vil det skje. Det er rett og slett psykologisk

[alfa-helix]

Takk for svar begge to.

 

Er einig med deg Ziiona, men det er lettare sagt enn gjort å ikkje bekymre seg. Eg orkar ikkje å gå på den smellen som eg gjorde sist, der eg overbeviste meg sjølv om at alle teikna på at dette ikkje gjekk bra berre var eg som bekymra meg (og då gjekk eg med eit dødt forster i over 1 mnd: det kallast kanskje "å fornekte"). Denne gangen går eg inn i det med litt realisme, og sjølv om eg vil la vere å bekymre meg, så klarar eg det ikkje.

 

Erle: brukar ikkje noko denne gangen heller. Fekk ikkje av det offentlege (og ho legen eg hadde der meinte jo at eg var gal som prøvde å få 1 til barn når eg hadde 2 frå før, så ho likte eg ikkje).....hadde kanskje fått av Volvat, men har ikkje spurt. Skal dit idag så då får eg høyre (men no er det kanskje for seint??? Er 7+5 idag....) . Blir liksom heilt matt av heile greia og som forskar sjølv så blir eg irritert over at det ikkje finst meir vitenskap på dette området.

 

Uff....vart litt depressiv melding dette. Er faktisk ikkje depressiv og har det veldig bra. Det er berre den uroen som ligg der....