Er dette "tilpasning" hos arbeidsgiver?

[charnelle]

Har en sjef fra helvete. Fortalte han i dag om at jeg er gravid og at jeg nå er i en kritisk fase av svangeskapet og har visse begrensninger den nærmeste tiden (er 4,5 uke på vei) Har en stressende jobb både fysisk og psykisk med enormt press og negativitet fra han. Nevnte at jeg ikke kan vært i fysisk aktivitet, bære tunge ting, kjøre lange bilstrekninger, stå oppreist over lengre periode osv. Samt at jeg måtte unngå stress pga høyt kortisolnivå. Forklarte at jeg gjerne vil jobbe men må ta en dag av gangen og at det er viktig med tilpasninger.

Noe forståelse fikk jeg på den måten at jeg ble fratatt et par kurs/messer som klart ville vært fysisk krevende. Men så sier han:

"Her er du enten 100% på jobb eller ikke, det er ikke mulig å ta kortere dager hvis du er sliten eller be andre om å bære noe for deg"

 

Hva synes dere andre om denne kommentaren?

Er det tilpasning nok å fjerne noen arbeidsoppgaver, er ikke tilpasning også at man kan være fleksi slik at det blir mindre belastning for den gravide?

[MolleBolle]

Nei det synes jeg så absolutt ikke.

Synes sjefen din kunne tatt den kommentaren, skrevet det ned på en lapp og putta den så langt oppi en viss plass der solen aldri skinner.

[JuneRR]

Er bare å få legen din til å fylle ut et skjema for tilrettelegging. Da Må sjefen din sette seg ned å vurdere hvordan han kan gjøre dette. Han må fylle ut skjemaet!

 

Da får du lønn for det han kan tilrettelegge, og svangerskapspenger for det han ikke kan (i prosent).

 

Han er pliktig til å tilrettelegge, enten han liker det eller ikke...ferdig med det!

[charnelle]

En liten oppdatering her...

Svaret jeg fikk da jeg fortalte sjefen at jeg er gravid i går var: "du kan ikke regne med at du bare kan gå hjem når du er dårlig eller få andre til å bære ting for deg, da får du heller bare sykemelde deg" Jeg forklarte han at jeg gjerne vil jobbe men at jeg har en del begrensninger, både på grunn av kortisolnivået mitt og at det er en kritisk fase i svangerskapet.

Han innkalte til et møte i dag der jeg uforberedt først ble møtt med masse spørsmål rundt hva jeg kunne og ikke kunne gjøre. Han ga tydelig uttrykk for at gravide normalt kan gjøre alle disse tingene som jeg sier jeg har begrensninger med. Deretter slang han en liste foran meg med alt han var misfornøyd med meg, oppgaver jeg ikke hadde gjort osv. Det endte med at jeg fortalte han at timingen for å komme med noe sånt var helt bak mål, spesielt etter at jeg hadde informert om at jeg ikke bør utsettes for fysisk eller psykisk stress. Deretter fikk jeg et hyperventileringsanfall og jeg kjente kortisolen bare økte. Var livredd for at dette kunne skade fosteret, det gjorde ikke saken noe bedre.

Nå skal jeg prate med fastlegen i morgen og det lukter sykemelding lang vei... Etter 5 år med prøving, og endelig fått spiren i mål, er dette det siste jeg trenger. Er fremdeles så engstelig for at noe har gått galt etter møtet i dag, og håper så inderlig at jeg slipper å starte på blanke ark igjen.

 

 

 

[Nurse77]

Jeg hører ikke hjemme på dette forumet men på ass. befruktning, men leste nettopp hva du har skrevet og er helt rystet!!! At det går an å være så lite human!! Han kan jo ikke være riktig klok han sjefen din. Grøss og gru.

Tenk på deg selv og gjør det du ( og legen din ) mener er til det beste for deg og fosteret.

 

Seriøst, har du tenkt på å bytte jobb? Om ikke nå men etter sv.perm? Det må være utrolig slitsomt å forholde seg til en slik sjef.

Lykke til i sv.skapet!

[charnelle]

Det har allerede vært et helvete i ett år, fra dag 1 har kjemien med sjefen vært helt på trynet og istedet for å inspirere og motivere, har jeg blitt motarbeidet.

Har klamret meg til denne jobben pga jeg visste jeg skulle ha IVF forsøk. Hvis ikke hadde jeg sett meg etter noe annet.

Tankene svirrer nå rundt i hodet. Han skal visstnok ikke være i firmaet lengre enn toppen ett år til. Dette vil si at når jeg kommer tilbake fra permisjon er det en ny sjef å forholde seg til. Men drømmen er å starte noe for seg selv, og håper å komme i gang med dette i det små veldig snart.

Går dette svangerskapet plutselig feil vei, vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Det verste som kan skje akkurat nå.

[Alexander's Mamma]

uff jeg syns så synd på deg. alle skulle hatt en sjef som jeg har. jeg har hatt det veldig lett både med svangerskap og stør forståelse på jobb. ønsker deg alt godt og håper du får en fin og frisk liten baby =)

[Heidi <3]

Få legen din til å lage en plan der det står hva som må tilrettelegges.. og om arbeidsplassen din ikke kan/vil tillrettelegge for dette, da må sjfen din skrive undere på det, og sende søknaden til nav. og da vil du få utbetalt svangerskapspenger.. dette er bedre enn sykemelding da du ikke bruker opp sykemeldinga di, og du er jo ikke syk. du vil jo jobbe som du sier selv, men jobben vil ikke tilrettelegge.. ( men kan de så er de tvunget til å tilrettelegge! )

 

Lykke til! og ta vare på deg selv!

[charnelle]

Takk for gode råd og støtte. Betyr masse for meg å vite hvordan jeg skal håndtere denne situasjonen. Ser frem til å møte legen i morgen.