fortvilet

[Anonym bruker]

Hei

 

er mor til 3 gutter og en samboer for øyeblikket. ting går rett vest.. vet ikke hva jeg skal gjøre, lyst å be han bare dra men hvem skal bo her og hvem skal flytte? hvor skal vi flytte hen? jeg må si opp jobben om vi flytter fra hverandre. og med tanke på flytting hvordan skal jeg finne noe stort nok i nærheten til en grei pris event. er så dritt lei av at han aldri tar noe intativ. eneste han bryr seg om er sove og data. har akkurat gjennomført en utskrapning og har fått feber og mye blødninger, og han klarer å prestere å si jeg skal bare sove en halv time eller til di ringer fra sykehuset, drit å dra sier jeg da...... er sååååå frustrert og nei er nok ikke perfekt jeg heller. men vi går rundt å er sure eller misfornøyde hele tiden og er så lei av det, vil ikke at ungene skal vokse opp i et sånt milijø... savner også det at han tar med seg ungene og finner på noe med dem, men det skjer aldri. ligge på sofan eller sitte foran dataen er livet.... what to do.......?????????

 

uansett hvor lei og sint jeg er på han så elsker jeg han jo og vil jo at det skal fungere men kan ikke se hvordan det kan fungere....

[Anonym bruker]

Hei på deg. Uff, høres ut som du har det utrolig slitsomt! Sånn skal det jo ikke være! Ingen forhold kan vare om det bare er en som drar lasset. Men jeg vil bare tipse deg om familievern kontoret, du kan snakke med dem, alene, eller sammen med mannen din/barna dine. Det kan jo være at dere trenger litt dra hjelp til og få komunikasjonen i gang. Jeg har god erfaring med fam.vernkontoret, og kan på det varmeste anbefale dem. Er kanskje verdt og prøve det før du forlater samboern din. Masse lykke til! Klem

[Anonym bruker]

slik er det her også,bare at vi har 2 sønner og en datter. vi har prøvd familievernkontoret og det hjalp bare mens vi var der og pratet så var det tilbake til gammle sure og grinete etterpå... så nå splitter vi lag. men vet ikke hva jeg skal gjøre med boplass . han nekter å innse at det er over og kjører på i det vanlige,så han bryr seg fint lite kan man si.

[har nå to prinser :)]

redd det er det som vil skje her og, men er også redd for at det bare blir med tanken.

 

misunner ingen å være i denne situasjonen men må si det er godt å se at jeg ikke er alene. vi eier bolign men har ikke peiling på hvordan vi eventuelt skal gjøre det, er plutselig ikke bare å dra lenger.

 

takk for svar