Gå til innhold

Dere som velger lukket donor.


Anbefalte innlegg

Kan ikke skjønne at dere ønsker å frata barnet deres retten til å få vite om sitt biologiske opphav. Synes det rett og slett er SLEMT mot barnet. Dette øsnket om å vite hvor man kommer fra er jo så sterkt, og dere kommer sikkert til å få store problemer med den dagen dere skal forklare at barnet deres aldri skal få lov til å vite hvor det kommer fra. Hadde det væt meg hadde jeg valgt å bryte all kontakt med foreldrene mine. Tror dere får et forklaringsproblem og bitre barn, de kommer jo til å vite at dere hadde et valg mellom åpen og lukket donor. Kan ikke skjønne at det er lov en gang!!!

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143907254-dere-som-velger-lukket-donor/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Er en fair mening å ha det!:)

 

Vi kommer til å ha åpen donor, men det er fordi staten krever det, for å slippe å gå gjennom stebarnsadosjon osv. Hvis ikke det var for dette kravet, hadde vi nok valgt anonym donor.

 

Jeg håper og tror at de fleste barn som vokser opp i ett kjærlig hjem, synes at det er DET som er viktig, og ikke biologien. Dette er jo noe som er aktuelt for mange,mange adopterte barn også dette, som aldri kommer til å få vite hvem de biologiske foreldrene er.

 

Jeg skulle ønske at man lot hver enkelt velge dette, og det er nok mange barn som går rundt og tror at de feks bor hos sin biologiske far, mens det ikke er tilfelle.. Men, for meg er det de som er der for deg i hverdagen og gjennom hele livet som er foreldrene dine, ikke de som har gitt ett bidrag i en kopp, eller feks 2 minutter på doen ute på byen..

Tro ikke det har noe å si om man har det aldri så godt hjemme, eller verdens mest fantastiske foreldre. EN VIL ALLTID ha et ønske om å vite hvor en kommer fra. Vegler man å tro noe annet så bude man lukke opp øynene å se hvor lyst det bli.

I mitt tilfelle, så har jeg aldri hatt noe ønske om det... Dette har jeg opplevd selv, så du kan ikke si at ALLE har noe ønske om det. Det er like individuelt som alt annet:) Og heldigvis, er det du som kan ta valget for dine egne barn, sånn at de får vite hvem deres biologiske foreldre er, enten du bruker donor eller den du er sammen med:)

"du kan ikke velge dine foreldre"" er et gammelt ordtak...

 

Helt greit for meg at du innehar den meningen der, men å gå løs på andre folk sine meninger er vel noe du strengt tatt ikke har noe med.

 

Når man velger å få barn på denne måten så har man i utgangspunktet valgt vekk en pappa til barnet (tar ikke med lesbiske forhold her noe som jeg er helt for!) for selv om barnet blir 18 år så vil det fremdeles ikke ha noen tilstedeværende pappa.

 

Når man velger en donor er det en gang slik at det er strenge krav for de som har valgt å donere så arvelige sykdommer osv er ikke det som bekymrer meg mest ihvertfall.

 

Hvis du mener at det å kanskje treffe den som er donor en gang er nok til å veie opp for et savn etter en pappa et helt liv tror jeg kanskje du tar feil. Et slikt savn kan nok forekomme, men ikke i alle tilfeller som du sier. Av og til tror jeg faktisk at en foreldre kan være like bra som to selv om det er det ideelle.

 

Finnes uansett ikke noen fasit på dette, men jeg synes du skal respektere begge måter uten å si at kun DU har rett...

"du kan ikke velge dine foreldre"" er et gammelt ordtak...

 

Helt greit for meg at du innehar den meningen der, men å gå løs på andre folk sine meninger er vel noe du strengt tatt ikke har noe med.

 

Når man velger å få barn på denne måten så har man i utgangspunktet valgt vekk en pappa til barnet (tar ikke med lesbiske forhold her noe som jeg er helt for!) for selv om barnet blir 18 år så vil det fremdeles ikke ha noen tilstedeværende pappa.

 

Når man velger en donor er det en gang slik at det er strenge krav for de som har valgt å donere så arvelige sykdommer osv er ikke det som bekymrer meg mest ihvertfall.

 

Hvis du mener at det å kanskje treffe den som er donor en gang er nok til å veie opp for et savn etter en pappa et helt liv tror jeg kanskje du tar feil. Et slikt savn kan nok forekomme, men ikke i alle tilfeller som du sier. Av og til tror jeg faktisk at en foreldre kan være like bra som to selv om det er det ideelle.

 

Finnes uansett ikke noen fasit på dette, men jeg synes du skal respektere begge måter uten å si at kun DU har rett...

 

Ved å dele mitt syn så vil det jo gå utover andres meninger da, det er jo andres meninger om saken jeg synes er helt syk.

 

Vi får se hva barna med anonyme donorer mener når de blir eldre, men jeg tror nok de fleste vil føle det samme som meg! Veldig uvanlig at noen ikke ønsker å vite noe om sitt biologiske opphav. Skulle man bli syk og denne sykdommen viser seg å være genetisk så har man heller aldri muligheten til å finne ut av det fra sin donors side.

Annonse

Hei.

Du er i din fulle rett til å mene som du gjør, men jeg føler også for å komme med et svar om hvordan jeg har tenkt.

Jeg måtte gå for IVF hos CFC for å få mitt store ønske om barn oppfyllt. Da har man ikke lenger muligheten for å velge åpen donor. Jeg hadde likevel i utgangspunktet valgt anonym donor hos Stork. Jeg har tenkt som så;

- det er fryktelig trist at jeg ikke klarer å finne en mann slik at jeg kan gi mitt barn en far. Barn trenger en fars figur. Noen barn vokser opp uten en far, men finner farsfigurer eller mannlige rollemodeller på annen måte. Jeg har levd så pass lenge alene at jeg vet at jeg greier meg selv og håper jeg greier å gi min sønn selvtillitt og selvbilde godt nok til at han greier seg fint uten en far, og allikevel med mannlige rollemodeller i sitt liv.

- de fleste av oss kjenner vårt opphav. Andre igjen gjør det ikke, det kan være mange grunner til det. Jeg har to venninner som begge er adopterte, disse kjenner ikke hverandre. Den ene er vokst vel vitende om hvem som er hennes kjødelige mor. Den andre kjenner ikke sitt opphav. De lever veldig godt med dette begge to. Hun som ikke kjenner opphavet sitt sier også at hun aldri har vært nysgjerrig på sitt opphav, for det første ville det være svært vanskelig å finne ut av, for det andre har hun det helt glimrende med den familien hun har vokst opp med.

Jeg tenker at det vil være på samme måte med donor barn. Noen vil ha ønske om å finne ut av opphavet sitt, andre vil ikke bry seg noe særlig.

 

Psykologer sier at det som teller er hvordan barn blir møtt av de som de har å forholde seg til de første årene av sitt liv. Blir man elsket og får en nær og god oppvekst så tenker jeg det går bra.

Slik har jeg tenkt og dette tror jeg fullt og fast på.

Vi har valgt åpen donor, og det er det eneste riktige for oss. Våre valg gir liv til dette barnet, men siden hun ikke vil få en "pappa", skal vi i alle fall gi henne muligheten til å vite om sitt opphav når hun blir 18 år (hvis hun ønsker det). Vi skal også lime inn barnebilder etc av donor i hennes album, og være helt åpen om situasjonen om hvordan hun ble til. Jeg har hørt om andre lesbiske mødre som sier til barnet sitt at "pappa er død" etc når de har brukt en donor, og det synes jeg er trist.

Hvorfor det Audix? Det er jo takket være donor at barnet ble til. Dersom vår datter ikke likner på fødemor, synes jeg det bare er koselig at hun kan se hvor trekkene evt kommer fra. Det er jo også kun barnebilder av donor vi har tilgang til, og ikke en "voksen, fremmed mann" Vi har tro på at åpenhet,- både med barnet og de rundt, er nøkkelen til en så bra start på livet som mulig i denne situasjonen.

Vi har åpen donor fordi det er sånn det er på RH, men vi har gått noen runder med oss selv før vi tok valget om å få barn ved hjelp av RH. Vi har tilslutt kommet frem til at dersom vårt barn blir en nysgjerrig sjel som oss, og hun vet at vi hadde muligheten til å velge bort hennes mulighet for å vite noe så kan det gjøre henne bitter.

MEN jeg håper og tror at med vår betingelsesløse kjærlighet, masse trygghet og ærlighet at hun ikke kjenner et stort behov for å vite noe mer om donoren. Men hun har muligheten når hun blir 18.

 

Hvorfor det Audix? Det er jo takket være donor at barnet ble til. Dersom vår datter ikke likner på fødemor, synes jeg det bare er koselig at hun kan se hvor trekkene evt kommer fra. Det er jo også kun barnebilder av donor vi har tilgang til, og ikke en "voksen, fremmed mann" Vi har tro på at åpenhet,- både med barnet og de rundt, er nøkkelen til en så bra start på livet som mulig i denne situasjonen.

Jeg tror jeg synes det blir for sært på grunnlag av hvordan jeg har valgt skjult donor. Men jeg tenker at man må gjøre det som føles riktig for en selv, og forklaringen din er jo logisk. For meg er donor nettopp det. Kun donor. På samme måte som en donor av hjerte, nyre eller lunge.

Annonse

Hei!

Det er ikke lov å bli inseminert m anonym donor i Norge, hverken for single eller par (hetro og homofile) Vi som velger å gjøre dette, gjør det derfor i utlandet. Og betaler det selv. For meg var ikke dette et lett valg, men etter nøye vurdering, ble det behandling i Danmark, inseminasjon med anonym donor. Jeg tenkte at en donor er en donor uansett.

 

På Ullevål sykehus snakket jeg litt m en av legene om hvilke fordommer jeg har blitt møtt med, og hennes kommentar kom spontant: "Det er bedre å få barn med en donor enn med en idiot".

 

Du har sterke meninger - og vet sikkert at når du poster de her på donorforumet, så får du svar på tiltale fra oss som har en annen overbevisning. Jeg tenker ellers at du muligens tenker på / eventuelt har opplevd selv at en forelder har sviktet eller ikke hatt kontakt. Det tror jeg oppleves som et svik og at noen kan knytte savn og identitetskriser til et slikt svik. å leve med vissheten om at du er blitt valgt bort /forlatt er noe annet enn at du er resultat av sæd/eggdonasjon.

 

Mine barn vil vokse opp med kjennskap til hvordan de ble til. Jeg har fått tips om en barnebok som heter "Hvor er Karlas pappa?" Den skal jeg kjøpe til mine barn og til tantebarn - og den kan sikkert være nyttig for voksne også.

 

Jeg så et innslag på tv2 der de snakket om nye familiemønster a la mamma+mamma, pappa+pappa eller bare mamma - og en familieterapeut sa at desse rammene er ikke det avgjørende i barnas liv. Det viktigste er at barna er ønsket og elsket. Er det noe jeg vet, så er det at barn som blir til ved hjelp av donorsæd eller egg er høyt ønsket og blir høyt elsket.

 

LA

"Det er bedre å få barn med en donor enn med en idiot".

Godt sagt, det skulle jeg ha tenkt på før jeg fikk barn med min daværende mann, nå eksmann!

 

Jeg har forøvrig valgt åpen donor i mine insemineringsforsøk, men hvis det nå blir ivf, må jeg bruke anonym donor. Jeg er nemlig enslig, og får ikke behandling i Norge. Tror du virkelig at det barnet jeg forhåpentligvis får, kommer til å hate meg for det??

Kan ikke skjønne at dere ønsker å frata barnet deres retten til å få vite om sitt biologiske opphav. Synes det rett og slett er SLEMT mot barnet. Dette øsnket om å vite hvor man kommer fra er jo så sterkt, og dere kommer sikkert til å få store problemer med den dagen dere skal forklare at barnet deres aldri skal få lov til å vite hvor det kommer fra. Hadde det væt meg hadde jeg valgt å bryte all kontakt med foreldrene mine. Tror dere får et forklaringsproblem og bitre barn, de kommer jo til å vite at dere hadde et valg mellom åpen og lukket donor. Kan ikke skjønne at det er lov en gang!!!

 

Hei du ANONYME BRUKER!!!

Kan i det minste stå fram med navn da,når du har sånne sterke uttalelser!

 

Jeg er selv i en situasjon,hvor donor må brukes.Og uten å si hva vi har valgt,så vil jeg stille meg midt i mellom begge to,og spørre deg om hva du mener en donor er??? For meg,er donor,en donor...og pappa,en pappa! Ferdig! Stor forskjell på de.

 

Jeg ville heller latt være å vite hvem moren min er,istedenfor å blir såret og skuffet hver eneste gang vi har kontakt! Så hadde jeg kunnet velge (er ikke donorbarn selv altså) hadde jeg valgt å IKKE vite hvem mamma er. Er andre som har tatt seg bedre av ,meg i barndommen...

 

Setter dette i et litt annet perspektiv...hva er viktigst... et barn som har noen omsorgsfulle foreldre,som er gla i det,og blir tatt vare på,spør du meg.

 

Slemt,er vel å ta litt hardt i...hvis man er åpen og ærlig hele veien,og gir ungen omsorg og ER der for barnet,er vel DET viktigst!

  • 2 uker senere...

Du må gjerne ha en mening, og jeg tar gjerne imot konstruktive argumenter for og mot i donordiskusjonen, men å komme med så bastante påstander og anklager som du gjør vitner bare om at du er sneversynt, intolerant og uvitende, og en smule frekk og arrogant. Du får ingen respekt med slike innlegg, du skaper bare dritt.

Du har ingen forutsetning for å snakke for alle donorbarn eller si noe som helst om hvordan de vil få det i oppveksten, og du kan ikke fullt og helt sette deg inn i situasjonen til de som velger lukket donor. Vi har alle forskjellige historier og livssituasjoner. Ikke alle har alternativet åpen donor.

Jeg lurer på om du ved en feiltagelse har rotet deg inn her - kanskje du egentlig skulle postet dette på Aonymforum? Eller venter du deg et rush av angrende donorgravide som endelig innser at de er SLEMME og fra nå av er inderlig enig med deg? :-)

 

Synd du ikke våger å stå for meningene dine med åpent nick. Et sånt forbilde/ en sånn rollemodell unner jeg ingen barn å vokse opp med.. og det er min BASTANTE mening altså:-)

Endret av lykkeligalene

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...