Jeg vil gjerne ha hjemmefødsel men samboern vil ikke ...Hva gjør jeg ...

[snupsi 81]

Hei.

Jeg vil gjerne ha hjemme fødsel men samboern vil ikke det .

Hannes grunn er at de to fødslene han har vært med på sammen med eksen ikke gikk så bra .

Han vil ikke høre på meg når jeg sier at om legene og jordmødrene sier jeg kan det så vil jeg det ....

 

Jeg er andre gangs fødende .

 

Mitt første barn ble hjulpet ut med tang ,han hva 5,5kg og 58 cm lang .

Alt foregikk rolig helt til de ledningene de hadde festet til barnet falt av hodet hans å de(legene,jordmora )fikk panikk...

Etter fødsel så sa de at alt hva ok med barnet men det viste de ikke så de tok den avgjørelsen.

Men de sa også at jeg kunne ha fått han ut på egen hånd om det ikke hadde vært for de ledningene som falt av som gjorde at de tok den hastige avgjørelsen .

Under fødsel så hva det vellllldig mange innpå rommet ,som ikke skulle vært der .De hadde ingen andre fødsler så alle sto å så på ,noe som gjorde at panikken bredde seg .

Pappan til barnet fikk ikke plass til å se meg engang ,de hva mellom 10-15 personer som ikke skulle vært der ...

Jeg hadde ikke full utviding engang å hadde ikke hatt press rier nå mer enn ei lita stund ....

Etter fødsel sa legen at jeg hva den fødte til å føde barn at jeg kunne gjort det på egen hånd ....

 

Det jeg har opplevd har satt sine spor å jeg ønsket ikke ha flere barn .

Men etter å ha lest meg opp til hjemmefødsel å risiko så tenkte jeg at jeg kan godt få ett barn til om det foregikk i rolige omgivelser .....

 

Jeg opplevde stress både før og etter fødsel på sykehuset ,alle jordmødrene fortalte sin egen måte å amme på å når jeg gjorde som den ene jordmora sa så hva det feil i øynene til den andre ....

Og de kom inn til meg flere ganger å vekte både babyen og meg for å spørre om jeg har ammet å om ting gikk greit .

Jeg sa flere ganger at ja jeg ammer ,barnet gikk med engang opp i vekt som viste at han spiste godt ,men likevel drev de på sånn .

 

Jeg orker ikke sykehus fødsel igjen å det har jeg sakt til samboern min men forstår jo også at han er redd ....

 

Til sykehuset er det knappe 10-15 min om det skulle skje noe ,og hittil så er barnet normalt stort ,og jeg skal videre på sjekk og ultralyd flere ganger før termin for å passe på størrelsen da alle synes min første baby hva så stor ....å de vil sette igang fødselen om dette barnet vises å være like stort ....

Da med at jordmor gjør noe som modner morkaka så vidt jeg har lest å hørt de sakt,husker ikke hva det hette ....

 

Jeg synes jeg fortjener og at barnet fortjener å ha det rolig under fødselen .

 

En annen ting er at på grunn av den hastige fødselen,fikk barnet mitt brukket eller de sa bristet nakken noe som er vanlig når de tar de med tang .. Noe som gjorde at han hadde utrolige smerter og måtte ha fysioterapeut etterpå forde han ble skjev .....

Jeg ønsker ikke det ska skje med min neste siden det hele kunne vært unngått om jeg hadde fått gjort det vi kvinner er født til å gjøre .....

 

 

Men sitter hær nå å vet ikke helt hva jeg skal gjøre ,jeg ønsker å ha en rolig fødsel hvor jeg kan få jobbe barnet fram .....

å ha en rolig tid etterpå med barnet også uten alt det stresset på sykehuset .

jeg vil om jeg kan føde hjemme ,men hva gjør jeg med samboern ???

[litekreativtbrukernavn]

Personlig så mener jeg at selv om det er vi som skal føde, så skal vi også respektere våres samboeres frykter/ønsker... Men det er jo mulig at han roer seg ved at han får være med på samtaler med en JM som er positiv til hjemmefødsel f.eks?!

 

Nå vet ikke jeg hvor dere bor, men et kompremiss kan jo f.eks være en fødeavdeling ala "ABC-Ullevål" , "føderiket" eller lignende JM styrte fødeplasser da?! -Naturlig, rolig men med samtidig god kompetanse hos seg...

[snupsi 81]

Hei takk for svar ..

Han vil ikke høre snakk om det engang , prøver å snakke med han om det på en fin måte men han vil ikke høre.

 

Og vi har ikke føderiket eller lignende her vi bor .

 

Jeg ønsker jo ikke såre han men samtidlig så ønsker jeg ikke den fødselen jeg hadde sist ...

 

Har også prøvd å få han til å snakke med jordmor samt legen min men han vil ikke engang bli med inn ...

 

synes dette blir vanskeligere å vanskeligere for hver dag som går,men håper han snur om etterhvert har jo "bare "gått halve tiden så har ei stund igjen men kjenner jeg er litt engstelig for hva som kommer til å skje...

Jeg har lyst å planlegge med han å liksom passe på at alt er klart til barnet kommer mens han sier bare : jeg kommer til å dra deg til bilen å kjøre deg til sykehuset likevel så planlegg så mye du vil .....Det blir ikke aktuelt å føde hjemme ..

 

Er det vanlig at menn er sånn ?

[magica fra tryll]

Kanskje en løsning kan være å få med deg en hjemmefødseljordmor til sykehuset? Så kan du styre fødselen selv, og få hjelp om det trengs? Og så kan du får med en rolig og trygg samboer??

[Snia.gutt07,gutt09,?13.6.12]

Jeg må si meg litt enig med mannen her, synes du bør respektere hvis han er skeptisk og redd. Han er jo bare bekymret, han får jo ikke til å gjøre annet enn oppmuntring og å være tilstede under en fødsel. Så du er like avhengig av at han er trygg på situasjonen.

 

Men han bør også høre på dine krav/ønsker siden det tross alt er du som skal føde og din kropp. Jeg har villet anbefale deg og ta han med til en praktiserende hjemmefødsel jordmor, finn en i ditt distrikt på :

 

http://www.fodselifokus.no/hjemmejordmodre1.html

 

Der kan dere begge spørre og grave og høre på råd.

 

Vi var i samme båt, der jeg ville hjemme og mannen ville på sykehuset, men en samtale med JM fikk overtalt han til meg iværtfall. Og Som JM sa til han, sykehuset er ikke så langt unna hvis hun skulle trenge assistanse.

[snupsi 81]

Hei takk for svar ...

 

Har ikke fått han til å endre mening enda men har snakket med jordmor og lege å de kommer om jeg får overtalt han :-D

 

Så skal prøve alt for å få hjemmefødsel ...

 

Har vært på ul å barnet ser friskt å nydelig ut ,ingen tegn til noe galt så krysser for at han ombestemmer seg :-)

[Anonym bruker]

som sagt tidligere her er det nok for han er bekymret.men værtfall for meg når det er jeg som føder vil jeg helst velge selv hvor jeg skal gjøre det. det er ikke det mest behagelige å føde og da synes jeg det er godt å være hjemme:)

[lille_Harepus]

Jeg har hatt samme problem her, dette er mitt 3. barn (2.fødsel, 1. mann ble tatt med keisersnitt) og jeg har en mann som ikke ville diskutere hjemmefødsel en gang selv om det er mitt ønske.

 

Hos oss har det vært en modningsprosess for han. Jeg har aldri bastant sagt at jeg skal føde hjemme uansett hva, men jeg har sagt at jeg vill kunne diskutere det med ham fordi det er viktig for meg. Så skal vi sammen finne en løsning vi begge kan leve med.

 

De siste dagene har han ihvertfall begynt å snakke om muligheten for det. Så får vi se hva utfallet blir. jeg er uansett sikker på at vi begge må ønske det og være trygge på situasjonen for at det skal bli noe av.

[Tulla med tre små]

Hei!

Mannen min var også totalt "despo" da jeg nevnte hjemmefødsel første gang, men etter å ha snakket med jordmor gikk han under tvil med på det. Nå har jeg to hjemmefødsler bak meg, og mannen min er blitt like stor hjemmefødselfan som jeg! :-)

[Mamma til to guttegull]

Huff, det er ikke lett når dere "stritter" i hver deres retning.

 

For meg ville det viktigste vært at vi var enige om å skulle føde hjemme. Uten sammenligning forøvrig: vi har valgt å ikke vaksinere sønnen vår. Dette er noe jeg ikke hadde turt å la være hvis mannen min ikke hadde vært enig. Tanken på: hva hvis noe hadde gått galt ... Det er et stort ansvar å påta seg alene.

 

Hva om han får snakke med andre menn som har hatt samme holdning som han selv, og som nå er "omvendte"? Det er helt sikkert av kjærlighet og omsorg for deg og barnet deres at han vil at dere skal føde på sykehuset.

 

ønsker deg lykke til og håper du får en drømmefødsel

[Solfaktor]

Hvordan gikk dette? :-)