Dere som har mistet, og så blitt gravide igjen ?? SE HIT

[Lotta27]

Jeg sitter med mange spm etter å ha mistet, var førstegangsgravid men mistet i uke 12 (fosteret uke 8/9)

 

Dere som mistet og ble/har blitt gravide igjen, hvordan var deres andre svangerskap?

 

Var du plaget med blødninger / spotting?

 

Hvordan taklet du alle bekymringene?

 

Ble du raskt gravid igjen?

 

Andre ting?

 

 

 

Veldig takknemlig for svar! På forhånd tusen takk

[Håperhåper :)]

Hei

Trist å lese at du mistet

 

Jeg opplevde nøyaktig det samme som deg i mars 2011 - var førstegangsgravid og mistet i uke 12, fosterene (det skulle ha blitt tvillinger) hadde sluttet å utvikle seg rundt uke 8.

 

Jeg tok det selvsagt veldig tungt og min reaksjon var et intenst behov for å bli gravid igjen så fort som mulig, så vi begynte å prøve igjen allerede før første mens (selv om jeg vet at det kanskje ikke er helt anbefalt...).

 

Uansett. Jeg fikk første mens nøyaktig 28 dager etter aborten og ble deretter gravid ved første eggløsning etter det. Altså kun en og en halv måned etter aborten.

 

Jeg hadde en festeblødning ca uke 3 som jeg trodde var mensen, så jeg ble naturligvis innmari skuffa, men blødningen ga seg etter en dag og jeg tok en positiv graviditetstest. LYKKE! Jeg var veldig anspent og bekymra hele første trimester. Gikk nærmest og venta på at aborten skulle komme i uke 12 som sist gang. Var på privat ultralyd i uke 8 og 12 (dyrt, men verdt hver krone!) og fikk roet meg ned litt siden jeg fikk se hjerteslag og normal utvikling. Etter uke 12 roet jeg meg mer og turte å glede meg

 

Hadde frisk blødning i uke 16, og trodde hjertet mitt skulle stoppe da jeg oppdaget det! Dro rett til legen og fikk høre fin hjertelyd, slappa litt mer av da. Ble også henvist til gynekolog for ultralyd og undersøkelse. Alt var fint med babyen, men jeg hadde fått en infeksjon i livmorhalsen som måtte behandles med antibiotika stikkpiller.

 

Siden da har svangerskapet forløpt helt normalt og jeg sitter nå og venter spent på babyen som er ventet rundt 14. februar

 

Alt i alt vil jeg si at jeg nok har vært mer stresset i dette svangerskapet enn jeg ville ha vært uten abortopplevelsen først, men min erfaring er at det ikke er noen grunn til at det skal gå galt på andre forsøk selv om det gikk galt første gang. Jeg vil anbefale tidlig ultralyd for å roe nervene, stress og bekymring er jo ikke bra og det er så lett å få gjort noe med det Og snakk åpent med venner og familie om opplevelsene dine! Jeg fant ut at jeg har mange i min omgangskrets som har opplevd spontanabort, men som ikke har fortalt det til noen fordi de følte at det var tabu. Etter at vi begynte å snakke om det har det blitt mye lettere å bearbeide for oss alle sammen, og vi kan støtte hverandre i nye svangerskap.

 

Masse lykke til!!!

[Lotta27]

Så utrolig snilt gjort av deg å skrive det lange og gode innlegget, tusen takk, håperhåper:)

 

Veldig trist at du mistet til å begynne med, men virkelig gledelig og rørende at du nå sitter med termin om knappe 2 uker! Selvom jeg ikke kjenner deg, så blir jeg så oppriktig glad på dine vegne. Veldig godt å se at dere lykkes på 2. forsøk.

Motiverende og oppløftende lesning

 

Jeg vet hvor vondt du hadde det da du mistet, og er glad for at du har det mye bedre nå,og at du snart sitter med en velskapt og flott baby i armene, det må være ren lykke

 

Det er sant som du sier, mange opplever uheldigvis å miste èn eller flere ganger i livet.....det er veldig trist at mange opplever dette, men samtidig gir det et håp om at ting går bra neste gang for oss som har opplevd å miste...Og en følelse av å ikke være alene om det. Jeg skulle med den største selvfølgelighet sett at ingen måtte oppleve noe så vondt, men det er lite man får gjort med "naturens gang".

 

Jeg håper å bli gravid igjen etterhvert, og jeg mener som deg at privat UL da vil være verdt hver eneste krone:) Jeg ville ikke taklet å vente helt til uke 17/18 med UL etter det jeg har opplevd....Da hadde jeg blitt helt koko-noe man helst bør unngå for babyens skyld, hehe.

 

Igjen, tusen takk for svar! Og riktig lykke til videre du også

[Mammantil1ermannogdag9snup]

Har samme opplevelse med sa.. Jeg begynte med brun utfold dro rett til legen som sa det kunne være normalt. Men det ga seg ikke og kom etterhvert blod, da hadde jeg time hos legen på 12 uker kontroll, var inne der i 2 min før det ble ul som viste at fosteret hadde sluttet utviklinga.. Da gikk det vel ca en mnd før jeg fikk en slags mens, til påsken selvfølgelig, så gikk det ca 3-4 uker så fikk jeg ny mens og pang så satt han så fikk en liten tass for snart to år siden.. Fikk komme på tidlig ul var da ni uker på vei, Var endel bekymret og kjente om pumpa var ømme og div hele tiden, gikk det litt for lang tid uten spark og bevegelse var tankene der. Hadde litt flaks at jeg fikk bekkenløsning så gikk å fikk akupunktur og da fikk jeg høre hjertelyden litt oftere om jeg spurte pent;P ellers var svangerskapet normalt, jeg la på meg en del for ble altfor passiv og ungen var stor for sjokolade og banan var så godt:p

[Lotta27]

Tusen takk for svar,1ermann+prøver på nr 2 5pp

 

Leit å lese at du mistet, men så flott at det gikk bra den neste gangen! Måtte le på slutten av innlegget ditt hvor du sier banan og sjokolade var så godt, hehe, noe må man jo kose seg med Hva gjør det vel om babyen er litt god og rund ,bare den er frisk

 

Har dere prøvd lenge på nr 2,forresten? Ser på nicket ditt at dere prøver igjen

 

Takk for at du delte opplevelsen din med meg

[Mammantil1ermannogdag9snup]

God og rund samt lang.. 5010 og 54:p vi har prøvd siden august... Er trist, men var ikke liv laget så..,men man glemmer det aldri.. Bare ikke la det ta overhånd i tankene, bare ligge bak som en ubehaglig tilleggserfaring:p

[Anonym bruker]

Hei,

 

Vi mistet vår første spire i desember 2004 (på juleaften, huff), var da 11 uker på vei. Blødninger og etterhvert store magekramper.

Utskrapning (huff, så fælt ord) 2.juledag.

 

Bestemte oss for å ta ting som de kom, sørget en stund, og hadde uregelmessig sex både med og uten kondom i noen mnd.

Og i april 05 var jeg gravid igjen!

Fødte en nydelig og frisk liten jente i desember 2005.

Svangerskapet var uten problemer, ingen blødninger, ingen bekymringer!

(Før jeg fikk svng.skapsforgiftning og akutt keisersnitt i uke 35, men det har ingenting med de 8 mnd før å gjøre!)

 

Og nå venter vi på en lillebror om 6-7 uker

Ingen problemer så langt i dette svangerskapet heller, vi venter spent på å bli kjent med en ny fining.

 

Så én spontanabort trenger ikke å ha noe å si!

Lykke til - det ordner seg nok til slutt!

[Lotta27]

Takk for svar, anonym bruker! Jeg har ikke vært her på noen dager, derfor jeg ikke har sett svaret ditt før nå.

 

Leit å høre at du opplevde å miste, også midt i jula og alt

Men så utrolig fint å lese at dere hvert øyeblikk er tobarns foreldre! Gratulerer så mye!

Slike historier som ender godt er virkelig til stor hjelp i tiden etter å ha mistet....Varmer hjertet mitt å lese og folk som lykkes, særlig etter å ha hatt en "tøff start" på prøvingen.... Det viser mot og styrke å ikke gi opp, men å prøve videre

 

Lykke til med fødsel, og kos deg masse med de snart to flotte barna dine Takk for at du tok deg tid til å svare meg.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Veldig trist å høre at du mistet. Får nesten litt "flashback" til hvordan det var for oss den gangen.

Ble gravid 1. gang etter prøving i 3-4 mnd. Opplevde blødning rundt uke 10-11 og fikk komme på gyn avd. for sjekk med ul etter får dager. Ble konstantert at fosteret hadde sluttet å utvikle seg i uke 5-6. Måtte til utskrapning og vi bestemte oss få å la det roe seg et par mnd før vi prøvde igjen.

Ble gravid 2. gang vel 4-5 mnd etter at vi startet prøvingen igjen og forventet da at alt skulle gå bra siden det er så vanlig å miste en gang. Sjokket ble stort da jeg begynte å blø rundt uke 6. Fikk time på sykehuset dagen etter og denne gangen gikk det av seg selv så jeg slapp ihvertfall å legges inn for utskrapning.

Ettervirkningen for meg ble størst 2. gangen da det jeg ikke hadde ventet det, selv om jeg jo hadde opplevd det første gangen. Vi bestemte oss på nytt å avvente litt men jeg trakk det utover i tid da jeg ikke hadde det noe bra med meg selv. Er dessverre "mester" i å skjule hvordan jeg egentlig har det så det gikk over et halvt år før mannen merket at jeg var distansiert. Måtte tilslutt innrømme for ham (og meg selv!) at jeg tok det hardere enn jeg hadde trodd og vi jobbet oss gjennom det sammen. Gikk heldigvis fort bedre når jeg fikk satt ord på ting og tang.

Det tok litt tid igjen da vi bestemte oss for å prøve 3. gangen og fikk hjelp med pergotime. Så fort graviditeten ble påvist da ble vi satt opp på time på gyn avd. hvor vi hadde fått god oppføling tidligere og fikk time til ul så fort det var mulig å skulle se "hjertelyd". Alt bra første ul og vi fikk en ny time ca 1 mnd etter.

Jeg fikk en liten blødning bare 2-3 uker etter første ul og så selvfølgelig for meg hvordan dette ville ende... Fikk time på gyn dagen etter (eller samme dag? Husker ikke helt) hvor de kunne fortelle at alt var bra!

Beste beskjeden jeg har fått i hele mitt liv!!

Nå har vi en sunn frisk liten krabat men merker jeg gru/gleder meg litt til vi skal forsøke på nestemann....

 

Lykke til! Det ordner seg som regel til slutt men det er viktig å bruke den tiden man trenger og være ærlig med seg selv.

[Gjest Bjørnen Collargol]

Trist å lese at du har mistet

 

Jeg hadde 3 SA i henholdsvis uke 6 og 5 og 11.

Ble gravid igjen ved hjelp av IVF. Begynte å blø før jeg skulle teste og blødde tom 7+4. Det ble ei jente som i dag er 3 år og 8 mnd.

Så ble jeg gravid igjen ved hjelp av IVF. Dette ble en gutt som er 1,5 år.

 

Siden jeg hadde 3 spontanaborter før dette hadde jeg jo utredning og det viste seg at jeg trengte medisiner for å gjennomføre svangerskapene. Det funket fint det altså.

 

Jeg fikk også tett og fin oppfølging gjennom begge svangerskapene.

 

Krysser fingrene for at du får en gryende og sterk spire i magen igjen!

[Lotta27]

Tusen takk for svar, snonymbruker og Bjørnen Collargol Så ikke at dere hadde svart,før i dag, så jeg beklager sent svar fra meg.

 

Takk for at dere deler ders erfaring...Trist å lese at dere begge mistet og hadde det vanskelig, men veldig godt at dere i dag har friske barn begge to <3 Selvom det kan være en fryktelig hard prosess når det "står på", så vil jeg tro det er så verdt det,når man endelig sitter der med barnet sitt i armene. Håper vi er heldige alle sammen, og at vi slipper flere triste opplevelser...

 

Bjørnen Collagol : Hva slags utredning gjorde de av deg? Var det "enkle ting" som blodprøver etc, eller grundigere undersøkelser? Jeg har "bare" mistet en gang (bank i bordet) , men har høy blodprosent og tror jeg skal snakke med gyn ang dette, og kanskje få noe blodfortynnende?

Aner jo ikke grunnen til at jeg mistet, men jeg vil så gjerne gjøre alt jeg kan for at det skal gå bra neste gang...

 

Lykke til videre begge to! :)

[Gjest Bjørnen Collargol]

Det er først når man har mistet 3 ganger på rad at man har krav på ordentlig utredning. Da var det gu og noen blodprøver som ble tatt. De tester også sæden til mannen samt noen blodprøver av han også.

 

Blodfortynnende tar man ikke pga høy blodprosent. Jeg har en diagnose som gjør at blode koagulerer fortere enn det bør, derfor jeg tar blodfortynnende.

 

Men snakk med gyn om høy blodprosent kan ha noen påvirkning. Andre ting som kan påvirke er stoffskifteproblematikk. Men det er desverre veldig mange som mister minimum 1 gang.

 

Lykke til videre

[Lotta27]

Tusen takk for det

 

Skal ta noen blodprøver hvor de skal se hvordan blodet mitt koagulerer, greit å sjekke om jeg ville hatt nytte av blodfortynnende. Prøver å ta de forhåndsreglne jeg kan

Fikk det anbefalt av jordmor.

 

Tar du blodfortynnende i tablettform eller sprøyter?

 

Lykke til videre du også

[Gjest Bjørnen Collargol]

Sprøyter for min del

Bra at du får god oppfølging av jordmor da