Skriver alle fødebrev?

[Anonym bruker]

Jeg har ikke gjort det, synes ikke det hadde noen effekt ved sist fødsel, men det jeg absolutt ikke vil er å ha en haug av studenter og folk som ikke trenger å være tilstede der når jeg ligger å spriker....

Men det kan jeg vel si i fra om da tiden er inne eller?

[Anonym bruker]

Nei, jeg har aldri tenkt tanken på fødebrev engang.

Jeg har heller tenkt at man får ta ting litt som det kommer, og snakke med jordmødrene underveis. Ofte kan de komme med råd og forslag man selv ikke har tenkt på.

[Happy H]

Nei! Eg skal snart føde for tredje gang og har aldri skrevet noe fødebrev!

Det e mye bedre å bare ta ting underveis. Min erfaring e at ting eg trodde eg absolutt ville ikkje passet meg i d hele tatt under fødselen;)

 

[Ezmeralda]

Ikke jeg heller. Tenker at fødebrev er for de som feks har spesielt dårlige erfaringer, forbier o.l.

Tar det som det kommer og satser på at jeg eller mannen kan formidle det om det er noe vi ønsker/ ikke ønsker. :-)

[Nummer tre <3]

Nei...

[Ikkesåallerværst]

Jeg skal. Hadde en traumatisk opplevelse sist. Men jeg ser helt klart behovet, og skulle ønske jeg gjorde det sist. Tenkte da at jeg måtte ta det som det kom, og snakke med jordmor når jeg kom og underveis. Når jeg kom inn ble det ikke tid til å prate på grunn av vaktskifte og jeg ble ikke prioritert fordi jeg ikke var i aktiv fødsel. Når min jm hadde tid, hadde jeg kommet over i aktiv fase, det gikk fort, og jeg klarte ikke snakke eller gjøre rede for noe på grunn av smertene. Jeg var ikke forberedt på at jeg ikke skulle klare å formidle mine behov underveis, og det gjorde opplevelsen værre enn den trengte bli.

 

Men det nok viktig å vite at brevet ikke er en oppskrift, og at ting ikke blir som man tror. I tillegg kan mange oppleve at de ønsker ting helt annerledes enn hva man trodde på forhånd. Men jeg skal skrive lite om hva jeg vil/ønsker og mer om hvordan jeg reagerer på smerte og redsel, og hvilken type omsorg jeg responderer positivt på når jeg er som mest sårbar.

Endret 3. februar 2012 av Ikkesåallerværst

[3 gleder]

Tredje gangen dette. Aldri tenkt på å skrive fødebrev en gang... har hatt to positive opplevelser og opplevd kommunikasjon med jordmor som positivt, så har vel heller ingen grunn til å føle behov.

Også har jeg erfart at enkelte ting må jeg ta som det kommer:)

[RockMama]

Jeg skal.

Har skrevet ned noen tanker om hva som er viktig for meg, og jordmor ble så lykkelig da jeg fortalte det.

Hadde en traum. hastesnittfødsel sist, så det er viktig at jeg blir hørt.

 

Ser likevel for meg at en fødsel ikke kan planlegges, jeg har jo aldri vært gjennom en vaginal fødsel før, men om det er mulig vil jeg gjerne at ting som er viktig for meg kommer tydelig frem.

[Anonym bruker]

nei er mitt 3 svangerskap og har aldri gjort det.. en fødsel er aldri lik og ser ikkje noe grunn for å ha et brev med for ingen veit korleis fødselen blir og da er det best å ta ting som det kommer.. og det er jordmødrene sin jobb og gjere det beste ut av opplevelsen grunna erfaring og yrke.. vi veit jo ingen ting, er ikke vårt felt.. så la jordmødrene gjere jobben sin uten å bli plaga av noen som trur dem veit alt..

[Anonym bruker]

Det der syns jeg er et tragisk svar! For det første oppfordrer mange jm å skrive fødebrev, så de fleste syns nok ikke det er masete. For det andre så kjenner vel du kroppen og psyken din bedre enn en jm selv om hun har den medisinske kompetansen? Jeg skriver ikke fødebrev for å gi inntrykk av at jeg kan mer enn jordmora og legene, jeg skriver det fordi de ikke kjenner meg og jeg skal gjennomføre på nytt, det som var mitt livs værste mareritt sist gang. Håper du ikke jobber i et omsorgsyrke!

 

Signerer med anonym, ellers får jeg vel noen surmaga steinharde kvinnfolk på nakken.

[Camillok]

Jeg reagerte litt her nå jeg... Ikke på det med brev, med det med en haug av studenter og andre som ikke trenger å være der. Er selv nyutdannet lege, og jeg blir litt oppgitt av slike holdninger - hvordan skal man få lært hvis man aldri får vært med? Og de fleste sykehus i Norge hvor det er legestudenter og jordmorstudenter er ikke så frekke og ufine at de sender med en haug av studenter med en fødende kvinne, i Trondheim der jeg studerte var vi en student av gangen, og vi skulle holde oss til "vår" fødende hele tiden, dvs være der fra aktiv fødsel til barnet var ute, bli kjent med mor og far og bli med som støttende personale. Husker godt en av fødselene jeg var med på, far hadde gått i kantina for en rask matbit da mora annonserte at NÅ kommer barnet. Jordmor hadde hendene fulle, avdelinga var travelt opptatt, og jeg var den eneste som kunne løpe ned å få tak i faren så han kunne være tilstede når datteren ble født. Vi rakk så vidt å få det hele med oss, og foreldrene var veldig glade for at jeg hadde vært der

 

Uansett: vi har krav om å se 4 fødsler i løpet av studiet, hvor en skal være komplisert - kan ikke si at jeg føler meg helt klar for å ta imot et barn i en ambulanse eller lignende ute i ødemarka i distriktsnorge, men jeg er i hvertfall bedre rustet enn om jeg aldri hadde sett en fødsel før! Og må jeg ta i mot et barn utenfor sykehus en gang, da nytter det ikke å si at dette kan jeg ikke, eller dette er jeg ikke klar for - da må jeg bite tenna sammen, holde hodet kaldt og ta i mot barnet. Sånn er legeyrket og jeg takker alle som lar studenter få være med på fødsler, gjøre gynekologiske undersøkelser etc!

 

Til trådstarter: du har kanskje en god grunn til å ikke ønske studenter tilstede, og det skal selvsagt respekteres. Bare syntes det var skrevet på en veldig unyansert måte.

[Ezmeralda]

Jeg hadde en student tilstede under min forrige fødsel. Da de spurte om det var greit, hadde jeg så store smerter at jeg sa det var greit, sålenge hun ikke snakket og forstyrret meg. :-) Det var studentens første fødsel. Hun hadde et så behagelig vesen og jeg kom bedre overens med henne enn med jordmoren. Studenten hadde også ekstrajobb på barselavdelingen og tok seg ekstra godt av gutten min og meg i tre dager etter fødselen. Det endte opp med at hun var

hovedårsaken til at min forrige fødsel og barselopphold var en så god opplevelse som det var. :-)

 

[Underveis -->]

Jeg har også tenkt tanken at jeg denne gang bare vil ha med pappa og jordmor inn, og minst mulig av jordmor også. Nå er min "grand plan" å ikke ha noen "grand plan" (selv om jeg skriver fødebrev), siden jeg vet av erfaring av fødsler ikke alltid foregår som planlagt. Jeg hadde en del folk inne hos meg forrige gang, også en jordmor fra distriktet som trengte "oppdatering". Helt greit det, og ingen problemer med å ha folk inne hos meg, siden det var nødvendig. Denne gangen så ønsker jeg så inderlig at det blir en stille, kontrollert og roligere fødsel enn sist, og derfor ønsker jeg også minst mulig "forstyrrende elementer".

 

For andre kan det være rett og slett intimsonen, nakenhet blant fremmede osv som gjør at de initielt ikke vil ha flere enn høyst nødvendig inne hos seg. Når det kommer til stykket, så tror jeg de fleste gir fullstendig blanke i om det står 100 personer der inne ;-)

 

Jeg har medisinsk utdannelse selv, og vet hvor viktig det er med trening, men akkurat denne gangen vil jeg være egoistisk og tenke kun på meg selv :-)

[3 små skatter]

Jeg skrev det jeg, men tok bare med noen korte punkter som er viktig for meg. Da vet de ihvertfall hva jeg føler, og så har vi et grunnlag for samtalen når vi skal inn på UL. Som du sier, så er det viktig for meg også at det ikke er masse fremmede der under fødselen, det synes jeg var greit å få gitt beskjed om.

[Anonym bruker]

Jeg reagerte litt her nå jeg... Ikke på det med brev, med det med en haug av studenter og andre som ikke trenger å være der. Er selv nyutdannet lege, og jeg blir litt oppgitt av slike holdninger - hvordan skal man få lært hvis man aldri får vært med? Og de fleste sykehus i Norge hvor det er legestudenter og jordmorstudenter er ikke så frekke og ufine at de sender med en haug av studenter med en fødende kvinne, i Trondheim der jeg studerte var vi en student av gangen, og vi skulle holde oss til "vår" fødende hele tiden, dvs være der fra aktiv fødsel til barnet var ute, bli kjent med mor og far og bli med som støttende personale. Husker godt en av fødselene jeg var med på, far hadde gått i kantina for en rask matbit da mora annonserte at Nå kommer barnet. Jordmor hadde hendene fulle, avdelinga var travelt opptatt, og jeg var den eneste som kunne løpe ned å få tak i faren så han kunne være tilstede når datteren ble født. Vi rakk så vidt å få det hele med oss, og foreldrene var veldig glade for at jeg hadde vært der

 

Uansett: vi har krav om å se 4 fødsler i løpet av studiet, hvor en skal være komplisert - kan ikke si at jeg føler meg helt klar for å ta imot et barn i en ambulanse eller lignende ute i ødemarka i distriktsnorge, men jeg er i hvertfall bedre rustet enn om jeg aldri hadde sett en fødsel før! Og må jeg ta i mot et barn utenfor sykehus en gang, da nytter det ikke å si at dette kan jeg ikke, eller dette er jeg ikke klar for - da må jeg bite tenna sammen, holde hodet kaldt og ta i mot barnet. Sånn er legeyrket og jeg takker alle som lar studenter få være med på fødsler, gjøre gynekologiske undersøkelser etc!

 

Til trådstarter: du har kanskje en god grunn til å ikke ønske studenter tilstede, og det skal selvsagt respekteres. Bare syntes det var skrevet på en veldig unyansert måte.

 

Er enig i det det du sier, men synes allikevel at det skal være opp til hver og en om man vil ha studenter tilstedet eller ikke. Det er ikke alle som er like åpne og komfortable som andre, og det er vel meningen at mors stressnivå skal være så lite som mulig under fødselen.

[Full av liv]

Jeg valgte å skrive brev denne gangen nettopp fordi jeg ble oppfordret til det av sykehuset og fordi begge mine forrige fødsler gikk veldig fort. Jeg kjenner kroppen min best og valgte å fortelle litt om tidligere erfaringer slik at de skal slippe å bruke mye tid på spørsmål under selve fødselen. Jo bedre de kjenner oss når vi kommer inn jo lettere blir jobben deres med å ivareta oss under fødselen, tenker jeg. Det er jo umulig å planlegge noe som helst i detalj, så jeg skrev ganske enkelt ikke noe om krav annet enn at jeg ikke ønsker annen smertelindring enn lystgass.