Tenk det dere, neste måned sitter vi her (flesteparten) med et lite nurk i armene våre

[Rose -3. troll i 2012]

Det er en god tanke, samtidig som den er skremmende...

 

Det er siste gang jeg er gravid, og det er veldig vemodig.

Har 3 flotte svangerskap bak meg, med lette svangerskapsplager, og jeg synes det er litt dumt at kroppen min ikke skal få sette flere barn til verden...

Men jeg kan jo ikke starte en babyfabrikk av den grunn...

 

3 barn er max av det jeg rekker over, og det er litt trist at det bare er i underkant av 7 uker igjen.

Jeg vet det er de 7 verste ukene, det er nå det begynner å bli vanskelig å finne en god liggestilling, det er nå det blir tyngst og kynnerene blir sterkere og sterkere for hver dag...

Men samtidig så gleder jeg meg til å holde det nye vidunderet i armene, få gjennoppleve den fantastiske følelsen av at et lite menneske er til de grader så avhengig av meg... Husker den triste følelsen jeg fikk da jeg begynte med grøt til ungene; fra nå av var det ikke bare jeg som kunne gi mat....

Vet det er feil tanke, for mme og flaske er vel så bra som amming, men jeg har aldri gitt mme til ungene mine, og håper jeg skal klare å komme meg igjennom denne ammeperioden også uten bruk av mme...

 

Før jeg vet ordet av det er permisjonen min over -min aller siste permisjon, og da vil jeg aldri mer få gå hjemme og kose meg med ungene på samme måte...

[RockMama]

Jeg tenker de samme tingene - hvordan skal jeg rekke å NYTE det tilstrekkelig?

 

Det siste svangerskapet, de siste magiske sparkene i magen, de siste spennende fremskrittene, de siste babyukene - ja, nesten så jeg blir stresset av å tenke på at tiden kommer til å gå så fort.

 

Galskap, rar måte å glede seg til noe må jeg si