Tror min 3-åring er *veldig* redd i mørket

[Anonym bruker]

Har en liten gutt på 3, som alltid har slitt med å sove alene. Det gikk bedre en stund sist høst, for så å bli verre enn noen gang... Han sover når vi sitter og holder hånda hans, og selv om sover dypt så er det noen ganger vanskelig å få hånda løs.

 

Dersom vi går ut, starter han med å liksom-gråt, og etter en stund blir det virkelig gråt. Da han var 2 klatret han ut av sprinkelsenga en gang, så sa jeg bare at nå var han flink med et stort smil, hadde jo bare ventet på dette. Etter dette har han aldri gjort det igjen, og nå som vi har byttet til stor seng så blir også han bare liggende. Ikke snakk om å komme seg ut - selv om vi oppfordrer han til å komme til oss når han våkner om natta.

 

Har prøvd alt av skrikekurer, snakke sammen, og har gode, rolige, hyggelige rutiner som har ser ut til å trives med. Helt frem til siste natta-kyss. Det står en nattlampe på rommet hans, og det er lys i gangen.

 

Siden han aldri kommer seg ut av senga, så lurer jeg virkelig på om han redd mørket. Men om jeg spør så gir jeg han jo en god grunn for å fortsette, han er en luring. Han er veldig flink til å si fra om hva han synes eller hvordan han føler seg ellers, men ikke når vi snakker om sovet i egen seng. Da han viste senga si til en venn så var han veldig stolt: "her er senga mi!!" Og så: "... og har gråter jeg" mens han klappet på puta. Misbruker han oss eller er det virkelig noe som vi ikke får grep på?

 

Noen som har gode ideeer på hva vi kan prøve???? Ikke desperat ennå - vi har funnet oss i at det å sitte ved siden av han er det beste for alle enn så lenge...

[Gjest Hercule Poirot]

La ham få ha fullt lys på når han skal sove. Det kan du slå av når du legger deg for kvelden. Her har vi også god erfaring med å la barnet lytte til lydbok. Det roer barnet ned og virker søvndyssende, hvis det er lavt volum, vel og merke.

[Lukkelukken og bebibror]

Min gutt på fire har hatt en lang periode med å være redd for mørket. Jeg lar han bare ha på lyset når han skal sove jeg, selv taklyset. Det skrur jeg av når jeg går og legger meg, men lar de andre stå på

 

Lydbok pleier han ikke ha på, men om det funker for ditt barn så er det vel helt greit det?

[ÅNA]

Les gjerne bøkene "lær barnet ditt å sove hele natta" av Anna Wahlgren og "Sov godt" av Karin Naphaug...burde være tips og hjelp å få her...viktig at barnet er trygg i egen seng. Viktig å få barnet til å snakke om egne følelser, men gjerne på dagen/kvelden før leggetid, slik at det ikkje alltid blir ei greie barnet utnytter for å hale ut tida på kvelden....

Har begge bøkene sjølv og har plukka det me har syntes fornuftig som passer for oss og gutten får.

Hos oss tar legginga ca 1-2min inkl. sang (synger alltid "so ro lille mann"). Sønnen vår var 3 i beg av des. Det hender eg må stå utanfor å seie bestemt men vennlig "god natt" nokre gonger, men stort sett er han berre glad for å få legge seg.

[Tante Gustava]

Det fins også fine barnebøker som går på det å være mørkeredd. Sjekk litt på biblioteket eller bokhandelen. Slike bøker kan åpne for en fin samtale, og også forsikre barnet ditt om at det er helt greit å være redd for mørket selv om det ikke er farlig.