Får dårlig samvittighet for alt..

[Anonym bruker]

Har en skjønn datter på 11 uker, og sliter veldig med bekkenet etter fødselen..så ble sykemeldt fra permisjonen slik at pappaen kunne være hjemme å hjelpe med datteren vår. Han jobber på båt, så skulle vært borte en mnd om gangen.

 

Saken er jo at vi er kjempe heldige når han får være hjemme å avlaste meg, men jeg får dårlig samvittighet for alt om dagene. Jeg skal jo gjør minst mulig løft osv, så det er han som står opp å skifter om natten osv. og en del på dagtid også. Så føler jeg går glipp av så mye med datteren min steller jo jeg og, men er avhengig av at han bærer henne ut på badet osv. og det er han så må bade henne da dette gjør alt for vondt.

 

Og jeg kan ikke gå så lange turer med vogn, og trenger hjelp i opp og nedover bakker...så føler det hele er så veldig frustrerende! Så da blir det til at han tar seg en lenger trilletur uten meg enkelte dager, for jeg orker rett og slett ikke. Har så lyst å kunne ta meg av jenta vår selv også, men dette hersens bekkenet ødelegger så mye

 

Så nå sitter jeg her hjemme alene med verdens verste samvittighet fordi mannen har tatt med seg datteren vår på trilletur alene..føler meg som en elendig mor, selv om jeg vet at det ikke er min feil at han må ta seg så mye av henne..

 

Ellers så føler jeg at datteren min er det beste som har skjedd meg, så er ikke deprimert eller noe. Bare veldig lei meg for at jeg ikke er den moren jeg har så lyst å være akkurat nå

[zombie2be]

Heihei!

Ville bare si at jeg kjenner følelsen, selv om jeg ikke har sånne plager. Har selv vært sengeliggende og nesten ikke fungert i et par måneder, f\pappan har tatt begge ungene og hus og absolutt alt. Man vil jo ikke ha det sånn! verdens verste samvittighet overfor barna spesielt og for alt annet som ikke blir gjort.

Prøv å nyte tida likevel-vær i øyeblikket og ta den kosen som en baby kan gi. La baby ligge ved siden av deg i seng/sofa og pludre og leke f.eks. Kos deg sammen med mannen innimellom når babyen sover(eks spise takeaway,se film etc.)

Får du noen behandling for bekkenet ditt hva sier legen?

Huff, sender deg en klem!

[81-Mamma<3<3]

Mitt bekken er heller ikke bra. Snuppa er 13 uker! Jeg fikk bekkenløsning de to siste ukene av svangerskapet, og har hatt det 4 md etter!!! Skjønner ikke det er mulig! Går til fysioterapi, men merker ingen forbedring.

 

Jeg får i grunnen bare vondt av å stå og gå, så det må begrenses. Jeg ELSKER å gå tur, men

det kan jeg altså bare glemme. Jeg får også dårlig samvittighet, men mest for mannen og 2åringen. Babyen er jo fornøyd med å få ligge i fanget og slikt!

Men for å unngå å gå helt på veggene prøver jeg å gjøre ting jeg kan! Jeg har fått styrkeøvelser av fysioterapeuten som jeg prøver å gjøre flere ganger i uka. Jeg er på mor og barn trim. Og jeg sykler og ror litt på treningssenter. Synes ikke det er så super gøy, men det hjelper på humøret å holde seg litt i form! Har gått et Babymasasjekurs og vurderer å begynne på babysang en dag i uka.

Hjemme strikker jeg, leser bøker, hører lydbøker, lager album ol.

Om ettermiddagen blir jeg gjerne med ut for å få litt frisk luft, men sitter endel på en stol mens 2 åringen leker rundt.

Jeg synes det er helt grusomt å ha bekkenproblemer i ettertid, for man aner jo ikke hvor lenge det kan vare! Men vi må vell bare prøve å gjøre det beste utav det.

Hvis du har noen tips til meg, så skriv de gjerne! Jeg tar imot alt av tips:)

God bedring til deg!

[Anonym bruker]

Skjerp deg. Bruk tiden til å bli frisk og vær glad for at du har en såpass oppegående mann

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar mamma08&11 og 81-mamma<3<3

 

Setter veldig pris på tipsene dere kommer med! Går til fysio to ganger i uken og prøver å komme oss ut på trilletur i lag ihvertfall to ganger i uken. Ellers så gjør jeg øvelser på matten her hjemme, etter anbefaling fra fysioterapeuten min.

 

Det verste for meg er å ikke kunne delta på alle trilleturene og aktiviteter på gulvet osv. Prøver å få kost mye med babyen oppi sofaen på dagtid, så må vel bare fokusere på det vi får til som dere begge skriver. Var bare så lei meg når jeg skrev innlegget, men hjelper å få en liten påminnelse om hva man faktisk kan få til tross bekkenplager

 

For min del så har jeg slitt med bekkenet siden uke 13 i svangerskapet, og så ble det forverret etter fødselen. Håper virkelig at det blir bedring snart! Har ikke noe tips å komme med dessverre, men tusen takk for deres tips til hva man kan finne på om dagene trenger noe å henge fingrene i ja..

 

Legen min har jo sykemeldt meg fra permisjonen pga at jeg ikke klarer å ta meg av datteren min selv, så hun er veldig støttende og prøver å oppmuntre meg så godt hun kan. Men er fysioterapeuten som hjelper meg mest føler jeg, hun er veldig fokusert på hvilken fremgang det er..så det hjelper jo litt

 

Håper dere begge får en bedre hverdag i tiden som kommer, for det er ikke bare lett å ikke kunne fungere som vanlig, når man har barn man så gjerne vil stelle og leke med!

 

Og til Anonym bruker 01.37, så er jeg kjempe takknemlig for at jeg har en så flott mann ;o)

[Anonym bruker]

Jeg har ikke så mye dårlig samvittghet. Mer før. Har lært meg å leve med at jeg er ikke perfekt til å klare alt. Slapper mer av på at min hverdag ikke trenger være tipp topp opp mot en ideal standard til enhver tid.

Har jeg lyst, tid og ork så triller jeg meg en tur. Hvis ikke lar jeg det være.

Ingen grunn til at du trenger å føle dårlig samvittighet etter mine øyne. Men du velger selv om du vil fortsette å ha dårlig samvittighet.