Hvor stor er sjansen for å miste?

[Lisse_01]

Noen som vet?

Er det veldig veldig sannsynlig? Eller er det noen få uheldige?

[VinterSol+2]

Det spørs jo litt hvilken statistikk man ser på.

 

De sier noe sånt som at 25%av alle svangerskap ender i spontanabortm ; men da snakker vi om så tidlig sa at du bare opplever det som en litt kraftigere menstruasjon, kanskje enndag forsinket,

 

Forskjellen nå fra tidligere, er jo at med bedre og bedre apotekttester, eggløsningsmonitorer etc, så vet folk om at de er gravide kanskje noen dager FØR forventet mens, og derfor vil de også oppleve en evnt tidlig sa som et større nederlag.

Fordi man har visst at man er gravid,

 

 

Faren for spontanabort minker jo jo lenger på vei du er, og sånhar du den "magiske" 12ukersgrensam hvor embryo går over til å bli foster, og statistikken tilsier at de fleste embryo med feil har forsvunnet innen den tid, og derfor minker faren for spontanabort. Men at folk mister skjer jo også etter tolv uker, bare ikke så ofte

 

Jg har selv opplevd tre spontanaborter og en ma/senabort/dødfødsel så jeg kan jo ikke si at slike ikke forekommer. Men ved mine spontanaborter har det vært tvillinger, der ikke begge kunne overlevd, og den sterkeste av dem har vært den som har levd videre,

 

Jeg kjenner mange som ikke har hatt en eneste spontanabort, eller særlige svangerskapsplager. Og så kjenner jeg en del som har opplevd både ennog to ganger å miste.

 

En statistikk jeg leste en gang, sa at nesten all kvinner opplever en spontanabort en eller annen gang i livet (seksuelt aktive kvinner, så klart) men at noe sånt som 80-90% av disse ikke var klar over at de hadde vært gravide en gang. Da står man igjen med en ganske liten prosent altså.

 

 

Men forskjellen er jonså klart at vi vet om svangerskapet tidlig, og at man dermed har behovfor å snakke om det, skrive på bim osv osv,

 

MEN,; se på forholdet mellom hvor mange tråder det er om emnet, hvor mange som er redd for en spontanabort, og hvor mange som faktisk har en spontanabort, da ser du at det er noen ganske få uheldige som opplever dette, og de aller fleste andre går bare og bekymrer seg unødig,

 

 

Oioi, dette ble langt. Håper du fikk noe ut av det. ( beklager skrivefeil, skriver på sånn touchtastatur, det blir en del feil av det,,)

[VinterSol+2]

Forøvrig, statistikkene er tatt etter minnet, jeg kan desverre ikke oppgi kilder. Men jeg tipper du kan finne mye hvis du leter, er ikke sikkert det er så lurt, dog.

[Lisse_01]

Takk for et langt og flott svar. Er jo så utroli utrolig redd for spontanabort. Første gang jeg er gravid etter 22 mnd prøving.

Man blir jo så lykkelig i glad i den lille prikke. Som er i magen

Er jo bare 4+6 på vei. Men håper så inderlig at jeg ikke mister.

[LyckligaLinnéa]

Jag förstår precis vilken oro du pratar om. Jag är själv väldigt orolig att mista. Känns som att det är en evighet till 12 veckors strecket. Jag är nu i v. 8 +1 och fick veta att jag var gravid i v.4. Men de här veckorna har rullat på och du ska se att allt kommer gå bra! Lyssna på din kropp och vila mycket.

 

Stort lycka till!

[VinterSol+2]

Jada, det går bra! Har du lest innlegget mitt om dette, det ligger på side to nå, tror jeg, under rn overskrift ala "klarer ikke glede meg over eqt bankende hjerte" eller noe sånt, les det!

[Lisse_01]

Det skal jeg inn å lese:)

Krysser fingrene for oss alle

[gutt11spire12]

De fleste sa skjer før man vet man er gravid heldigvis, når du har kommet deg til uke 8, og har sett et bankende hjerte er det svært liten sjansje for at ting går galt Det er også sånn at de fleste organer faktisk er ferdig dannet i uke 10, da går embryoet over til å bli et foster. Da jeg var på ul i uke 10+4 fikk jeg beskjed av gynekolog at 12 ikke er viktig lenger. Men selvfølgelig,var deilig å komme til 12 fordet!

[Fashionista]

Jeg tror de aller aller fleste nygravide er livredde for å miste. Men, som min lege sa til meg, det er prosentmessig større sjanse for at det skal gå bra enn dårlig. Og skulle det mot formodning ikke gå bra, er det (sant, men brutalt sagt) faktisk kroppens måte å ta kontroll og ordne opp over noe som ikke hadde klart å overleve. I over 60% av tilfellene ved SA er det funnet avvik ved fosteret. Da er det rett og slett kroppen som avgjør om den bærer fram barnet.

 

Da jeg selv mistet fant jeg en slags trøst i nettopp det at dette var fullstendig utenfor min og legenes kontroll- ergo var det ingenting noen kunne gjort for å redde min lille.