6 mnd baby som sutrer og gråter mye!!

[mb1987]

Har en gutt på 6 mnd, som jeg syns sutrer og gråter ved den minste missnøye. Han var vært en utolmodig liten sjel siden han ble født. Nå i det siste syns jeg det har blitt helt ekstremt. Mister han en leke, hyyyler han ut. Ligger han på gulvet (kan ha ligget der 2 min) og ikke vil være der mer, så hyler han ut igjen osv.

 

Han er litt treg motorisk .Har ikke begynt å åle seg enda, men vil så gjerne.

 

Hylingen/gråtingen går også igjen på dagtid når han blir trøtt.

*Pang*, så blir han trøtt og da er det ingen vei tilbake. Må rugges i søvn i vogna eller bli lagt på armen og bysset på. På kvelden kan man bare legge han i senga, så er det stille og han sovner.

 

Flere som har opplevd dette? Eller som har noen tips?

[Anonym bruker]

Hei!

 

Vet ikke om jeg kan hjelpe så mye, men vi har like gamle barn i hvert fall. Jenta mi sutrer ikke så mye "for alt", men kan også fort bli utålmodig når hun ligger på gulvet/matten og ikke kommer seg dit hun vil. Det hjelper da å ha henne i babygymmen her, så hun har noe å holde på med selv om hun ikke kommer seg så mye rundt. Vi bytter også på hvilke leker vi har fremme, så hun stadig har noe "nytt" å utforske. Jeg fikk også tips om å la henne ligge på glatt gulv (feks badet) for at hun lettere skal lære seg å åle ordentlig (hun kommer seg litt rundt, men ikke så langt og lett som hun vil). Det er vanskeligere å lære på matten.

 

Vet du at han ikke har vondt noe sted (sjekket med fysio eller lignende)?

 

Håper det løser seg for dere!

[Babygirl Juni11]

Hei på deg:-) Datteren min hadde også en slik periode da hun var 5-6 mnd. Hun er også treg motorisk, men gråt mest fordi hun helst ville bæres og koses med og ikke ligge på gulvet:-) Det gikk plutselig over av seg selv. Det kan jo være så mange ting som gjør at de sutrer, men på dette stadiet vil de jo utvikle seg og blir frustrert når de ikke får det til. Å miste en leke og så ikke kunne hente den tilbake selv er jo frustrerende, jeg kan på en måte skjønne dem. vi får bare være der og hjelpe dem som best vi kan. Når det gjelder dette med å bli pang trøtt så vil jeg tippe han egentig ikke blir pang trøtt, men at han blir sånn som du beskriver fordi han har tippet over og blitt overtrøtt. Altrså har han kommet forbi stadiet der han burde vært lagt. Min datter gir ikke noen tegn på på være trøtt,men prøving og feiling over en periode lærte meg når hun skulle legges for å ikke nå overtrøtt-stadiet. Så selv om hun ser fornøyd ut i lekegrinden legger jeg henne likevel- og hun sovner med en gang. Før jeg lærte meg dette, hadde vi også masssssse hylskriking og rugging av vogn før hun endelig sovnet. Vet ikke om rytmen er lik for alle barn,men slik er i alle fall sovingen til datteren min: legges for første blund 1 t og 15 min etter hun våknet fra natten. Etter første blund er hun våken 2 t før hun legges igjen. Deretter er hun våken 2,5 t før siste blund. Lykke til :-)

[kimble]

Har en gutt på 6 mnd, som jeg syns sutrer og gråter ved den minste missnøye. Han var vært en utolmodig liten sjel siden han ble født. Nå i det siste syns jeg det har blitt helt ekstremt. Mister han en leke, hyyyler han ut. Ligger han på gulvet (kan ha ligget der 2 min) og ikke vil være der mer, så hyler han ut igjen osv. Han er litt treg motorisk .Har ikke begynt å åle seg enda, men vil så gjerne. Hylingen/gråtingen går også igjen på dagtid når han blir trøtt. *Pang*, så blir han trøtt og da er det ingen vei tilbake. Må rugges i søvn i vogna eller bli lagt på armen og bysset på. På kvelden kan man bare legge han i senga, så er det stille og han sovner. Flere som har opplevd dette? Eller som har noen tips?

 

Dette er _nøyaktig_ som min sønn på seks måneder! Nå har vi akkurat begynt å introdusere han for babymat og når han får favoritten sin (brokkoli av alle ting..) hyler han mellom skjeene når han mener at det tar for lang tid..

 

Hvordan gikk det med dere? Fant dere noe som hjalp? Vi har pratet en del om å prøve og introdusere litt "oppdragelse", men det er veldig vanskelig å være konsekvent med alle de sprikende rådene der ute.

[Ezmeralda]

Jeg har intrykk av at noen babyer vil så mye som de ikke klarer å formidle og da gråter de. Min eldste sønn var også slik som baby. Jeg følte at han var fanget i sin egen kropp. Han hadde så mye vilje, men bare stagget. For ham løsnet det litt da han lærte å bli mobil, men først ordentlig sa han kunne prate godt ved treårsaldeten. Nå er han en fornøyd gutt på snart fem år. Det var veldig frustrerende med så mye gråt. Det er hovedårsaken til at det tok fire år før lillebror kom til værden. ;-) Minsten har forøvrig et helt annet lynne og er blid og harmonisk stort sett hele dagen.

Det er bare å prøve å være tålmodig. Jeg har desverre ingen gode tips. ;-)

 

[kimble]

Jeg følte at han var fanget i sin egen kropp. Han hadde så mye vilje, men bare stagget.

 

Det stemmer veldig bra med vår sønn! Det beste han vet er å bli båret rundt i leiligheten for å ta og føle på nye ting. Jeg kan egentlig godt forstå at han blir irritert når han ser noe han vil se nærmere på uten å være i stand til å komme nært nok.

 

Det er forsåvidt veldig bra at han er lærevillig og nysgjerrig så vi får bare holde ut med litt sutring :-) Jeg har stor tro på at det blir bedre når han lærer seg å krabbe skikkelig.

[Nimas]

Min på 11 mnd opplever jeg slik, litt fanget i egen kropp som nevnt ovenfor. Det er slitsomt så absolutt, men samtidig ett sunnhetstegn. Han har vilje og fremdrift (selv om kroppen ikke lystrer ennå). Hadde vært mer bekymret om han var passiv. Opplever det som bedre og bedre etterhvert om han mestrer nye ting, men såklart går det ikke lange stunden før han prøver seg på nye utfordringer Ikke noen tips her heller, men du er ihvertfall ikke alene