Jeg er livredd!

[Anonym bruker]

Jeg må bare får dette ut: Prinsessa vår sitter, og nekter å snu seg!

 

Fødselshistoriene i min familie::

 

Den eldste av søstrene mine som er 1,80cm høy skulle føde normalt, og da satt babyen fast så de måtte brekke kragebeinet hans, på nestemann satte de henne i gang 3 uker før termin. På førstemann hadde hun sv.forgiftning, så da ble hun også satt i gang tre uker før, og det smale bekkenet ble ikke oppdaget.

 

Søster nr. 2 har fått alle sine barn før termin, (1.mann-vanlig, 2.mann-keisersnitt, 3.mann-morkaken begynte å løsne) og fødte 4.mann i sete. -Hun sier denne siste var den beste fødselen hennes hvorpå jeg ikke kan unngå å tenke at dette var 4.mann!

 

Søster nr. 3 fikk også sv. forgiftning og jenta hennes kom 6 uker før med hastesnitt.

 

Når legen spør hvordan min mors fødsler var, har jeg ingenting å gå ut ifra pga alle er født med keisersnitt. Dette var fordi eldstemann var i seteleie og legen anbefalte keisersnitt pga bekkenet hennes.

 

Jeg er i uke 36 nå, og har håpt på at hun skulle snu seg. Desverre har det ikke gått som ønsket. Jeg hadde ønske om å føde i vann, men dette lar seg ikke gjøre ettersom hun sitter. Vi var ute på sykehuset på kontroll for slimproppen haddde gått, og da fikk vi se hvordan hun satt: Rumpa ned i bekkenet, bena mot min høyre side, ryggen på venstre, hodet like under ribbena mine og hendene over hodet.

 

Legen spurte meg om jeg hadde tenkt noe over fødsel, hvorpå jeg svarte at jeg ville føde i vann - om hun snudde seg, men det å føde i sete er for meg uaktuelt. Legen begynte da og snakke om at dette aktuelle sykehuset er blandt de beste i Norge ang setefødsler. Alikevel er ikke dette beroligende for meg. Jeg spurte da om de kunne måle bekkenet mitt, men da sa de at dette ikke lenger ble gjort på kvinner over 1,60cm fordi da var bekkenet stort nok i de fleste tilfeller. Hele seansen ble avsluttet med at vi ble henvist til poliklinisk avd for kontroll innen 10 dager.

 

Det jeg sitter igjen med etter dette sykehusbesøket er en forferdelig følelse. Jeg gråter og har mareritt om at jeg blir tvunget gjennom setefødsel, og jeg ser ikke frem til fødselen i det hele tatt!

 

Hva om jeg også har smalt bekken og babyen sitter fast halvveis ut? Jeg har ikke noe ønske om å bli klippet eller rivne, og i hvertfall ikke noe ønske om et hastesnitt slik som søsteren min hadde! Jeg vil mye heller ha ett planlagt keisersnitt hvor jeg vet at alt er tilrettelagt og samboer kan være med.

 

Er det noen som har hatt lignende opplevelser? Hva gjorde dere da? Hva er følelsene/erfaringene etterpå?

[Anonym bruker]

Selv sliter jeg med fødselsangst, og har derfor kun lest innledning og avsluttningen på innleget ditt.

 

Om det er seteleie, kan du kreve å få rtg og estemering av barnets str imot ditt bekken. Er det god plass, så skal det angivelig ikke være så mye verre.

Evt så får de fleste her i landet med barn i seteleie ved fødsel tilbud om planlagt k.s.

 

Spill på frykten din , og krev et møte/us på føden før termindatoen din.

 

lykke til

[Underveis -->]

Vet ikke om du har lest om de forskningsresultatene som er gjort på setefødsler, men om det hadde vært meg (min gutt satt i sete en periode), så hadde jeg under tvil valgt keisersnitt. Grunnen er at det er en liten økning i risiko for barnet ved vaginal fødsel, mens risikoen er omtrent den samme for mor.

 

Når det er sagt så vil jeg virkelig understreke at du ikke må se på dine søsken når du tenker på hvordan din fødsel vil bli. Jeg var som deg på første fødsel og det preget virkelig mitt svangerskap, og jeg tror også det påvirket mitt fødselsforløp. Vi er svært ulike, både fysisk og psykisk, og vi føder absolutt IKKE på samme måte!

 

Jeg vil også på det sterkeste anbefale deg at du får en samtale med sykehuset der du forklarer hvor redd du er for å føde i sete. Det finnes noe de kaller "prøvefødsel". Det vil si at de forsøker vaginal forløsning, men avbryter tidlig dersom det viser seg at det kan bli komplikasjoner. Det skal også nevnes at ca halvparten av alle setefødsler uansett ender i snitt (litt usikker på prosentene her, men se på NHI sine sider, så får du opp statistikken på dette).

 

Dersom du er virkelig bestemt på at du ikke vil føde vaginalt, så les deg opp på emnet og stå på krava. Da må du ignorere press fra legene og evt vlge deg et annet sykehus (fritt sykehusvalg), men da har du jo litt dårlig tid. Du skal føle deg trygg når du går i fødsel, og om du er pissredd, så gjør det ikke noe godt for fødselen. Det må du få legen til å forstå. ... selv om de burde forstå det helt av seg selv, spør du meg!

 

Et annet tips kan være å dra til en akupunktør for å forsøke å påvirke barnet til å vende seg. Det kan faktisk ha effekt.

[jabk]

Ble du ikke tilbudt utvendig snuing? Det såg jeg for meg...men her snudde hun seg selv i uke 35...

[Anonym bruker]

utvendig vendingsforsøk har sjeldent noe hensikt, da ca 90% snur seg tilbake igjen, det øker risikoen for at fødsel starter, og er smertefult... derfor går flere sykehus bort ifra denne prosedyren, eller brukes evt som siste mulighet.

[jabk]

på vårt sykehus er de flinke på vending, men det varirerer nok fra sykehus til sykehus...... Fant ikke igjen prosentene som jeg leste på da jenta mi låg i sete.. men er ikke mange prosent som får komplikasjoner der fødselen må starte... tror det va 1-3 %. Du er under overvåking, og har flere som jeg kjenner som har gjort det med god effekt. Har gått til termin og født i hodeleie etterpå.

 

http://eqs-kk.sus.no/exportKK/docs/doc_12512/index.html

[Anonym bruker]

Mulig jeg er ekstra sensetiv fordi jeg har opplevd dødfødsel som en direkte konsekvens av vendingsforsøk og dårlig overvåkning... Og selv om du overvåkes i 2timer etterpå, hjelper ikke det når placenta plutselig løsner når du kommer hjem.

-Komuneoverlegen kom med krass kritikk til sykehuset i sin rapport, da dette er en prosedyre på vei ut...

Men alle sykehus er sikkert ikke like.

 

#5

[jabk]

Off det va trist å høre! Jeg hadde nok også vært skeptisk da ja selvfølgelig! Det skal jo være god overvåking og prosenten er jo liten for at noe tragisk skjer. Men når du har opplevd det mest tragiske relatert til dette så forstår jeg jo hvorfor du er skeptisk til den prosedyren! Det hjelper jo ikke deg å høre om prosentsjanser for å lykkes når du har opplevd det helt motsatte....

[Preggie]

Min lille frøken lå også i sete i uke 33, var til en ekstra undersøkels på sykehuse av andre årsaker. Da fikk jeg beskjed om at man ikke lenger snudde barn utenfra. Og at dersom barnet fremdeles lå i sete i uke 38, måtte jeg komme til sykehuset for å måle om bekkenet mitt var stort nok ifht. barnet.

 

Hvis bekkenet er stort nok ifht barnet, ønsker sykehuset at man føder i sete, men det står leger og anestesi personell klar til ks hvis det ikke går. Uansett kan man nekte og si at man ønsker ks.

 

De aller fleste barna snur seg av seg selv innen den tid, men hvis min lille ikke snur seg, tror jeg at jeg kommer til å kreve ks...

[Nutte87+ februar spire!]

er i uke 37 og har selv en med føttene ned. På meg vil dem ikke prøve å snu, da jeg har morkaka forann. Og jeg fikk også beskjed om at ofte er det en grund til at dem ikke snur seg. Kan ha navlestrengen litt feil, man kan være for smal i bekkenet, problemer med hoftene osv. så derfor er det ikke alltid dem vil snu dem.