Kan dere være sjalu misunnelig på vennene deres?

[Anonym bruker]

Hvordan er dere da?

 

Kutter de ut?

 

Kommer med en hvitløgn

 

Eller rett og slett bare overser følelsen?

 

Bare nygjerrig hvordan mange damer føler misunnelser og sjalusi....

[Anonym bruker]

Selvsagt. Men sjalusi/misunnelse er en litt barnslig følelse som jeg ikke liker å vedkjenne meg, så den prøver jeg å overse i deres nærvær. Så sutrer jeg heller litt til mannen hvis jeg blir fullstendig deppa

[LuksusLiv]

Nei, jeg er sjeldent sjalu eller misunnelig. Trolig fordi jeg har det så bra selv. Har et fantastisk godt ekteskap, mannen min er min beste venn samtidig som han er min elsker, vi har fått de fineste barna , vi har et fint hus, vi har biler, hytte, gode jobber, høy lønn (samlet sett), god helse og gode venner. Jeg er vel heller en som unner andre folk suksess enn å misunne dem det.

 

Skulle ønske alle var som meg, hehe...Jeg har nemlig opplevd at folk har vært misunnelig og sjalu på meg, og det er ikke noe god følelse. Men jeg prøver å tenke at folk som er sånn må slite veldig med mindreverdighetskompekser, og at de egentlig fortjener min sympati.

[Anonym bruker]

Ja, men prøver ikke å vise det.

Hvis jeg har ei venninne som akkurat har kjøpt seg en kjole som jeg har sirklet på lenge, så kan jeg plutselig si "fy, fillern så fin kjolen er. Den hadde jeg lyst på lenge, nå blir jeg sjalu", men jeg mener ikke noe vondt med det og jeg kutter de ikke ut.

[Anonym bruker]

Nei, jeg er sjeldent sjalu eller misunnelig. Trolig fordi jeg har det så bra selv. Har et fantastisk godt ekteskap, mannen min er min beste venn samtidig som han er min elsker, vi har fått de fineste barna , vi har et fint hus, vi har biler, hytte, gode jobber, høy lønn (samlet sett), god helse og gode venner. Jeg er vel heller en som unner andre folk suksess enn å misunne dem det.

 

Skulle ønske alle var som meg, hehe...Jeg har nemlig opplevd at folk har vært misunnelig og sjalu på meg, og det er ikke noe god følelse. Men jeg prøver å tenke at folk som er sånn må slite veldig med mindreverdighetskompekser, og at de egentlig fortjener min sympati.

Herregud, nå blir jeg "sjalu/misunnelig" på deg Sina. Som har "alt" + gode verdier og egenskaper

[Anonym bruker]

Signerer den over her. Sutrer til mannen... Hehe...

Kjenner følelsen mest overfor svigersøster faktisk. Hun har det så jævlig lett hele tiden, og jeg har kjempet hele livet for alt som er liksom.

Vi fikk et stort barn med syndrom etter en helvette fødsel, hun fikk et friskt lite gull etter en lett og enkel fødsel. Dette er bare ett eksempel.

Hun seiler lett igjennom livet liksom...

 

Liker ikke å vedkjenne disse følelsene i det hele tatt, og sier selvfølgelig ingenting til henne, min mann eller resten av familien. Og skulle ønske jeg bare kunne glede meg hele tiden på deres vegne. Men det er liksom gjennomgangsmelodien alltid..

 

Jaja, dagens utblåsning i et betent tema...

[LuksusLiv]

Nei, jeg er sjeldent sjalu eller misunnelig. Trolig fordi jeg har det så bra selv. Har et fantastisk godt ekteskap, mannen min er min beste venn samtidig som han er min elsker, vi har fått de fineste barna , vi har et fint hus, vi har biler, hytte, gode jobber, høy lønn (samlet sett), god helse og gode venner. Jeg er vel heller en som unner andre folk suksess enn å misunne dem det.

 

Skulle ønske alle var som meg, hehe...Jeg har nemlig opplevd at folk har vært misunnelig og sjalu på meg, og det er ikke noe god følelse. Men jeg prøver å tenke at folk som er sånn må slite veldig med mindreverdighetskompekser, og at de egentlig fortjener min sympati.

Herregud, nå blir jeg "sjalu/misunnelig" på deg Sina. Som har "alt" + gode verdier og egenskaper

 

Hehe....det trenger du ikke bli, jeg har mitt å stri med jeg også, som de fleste andre. Men jeg prøver å fokusere på det positive i livet mitt, og det er det heldigvis mye av.

[Plutselig_gravid]

Så klart:) Vil ikke si at jeg har vært sjalu, mer småmisunnelig. Aldri så mye at det har gått innpå meg heldigvis. Unner mine venner alt godt:)

 

Småmisunnelsene kan være f.eks at jeg har sittet der med en kolikkbaby, mens venninnens sov hele natten, at et vennepar har arvet stort hus i et bra området, mens vi sliter med å komme inn på boligmarkedet. Sånne ting. Men som sagt, det er ikke noe jeg tenker mye på. Heldigvis.

[Gjest yrild]

På nære venner har jeg aldri vært misunnelig, men på arbeidskollegaer i forhold til jobb har jeg kjent det grønne monsteret... huff lite hyggelig, men så lenge jeg innrommer det for meg selv så går det over rimelig raskt.

 

Også på broren min da... huff men det er ikke så lett å bli veldig forskjellsbehandlet...