**"Beholder du barnet vil jeg ikke vite av verken deg eller det!"**

[90210]

Heisann alle dere!

 

Jeg har fått meg selv oppi et lite dilemma her...

 

Jeg er en jente på 23 fra rogaland som har siden 2009 vert alenemamma for min datter på 5 år.

Faren har henne annenhver helg og ferie.

 

Og nå har jeg holdt på en liten stund med en ny mann, og jeg fant ut i dag at jeg er gravid. Et sted imellom 6-8 uker tror jeg.

 

Men da jeg fortalte ham det så svarte han "oh shit, hva gjør vi nå? jeg vil ikke betale enda mer barnebidrag!!" (han har 2 barn fra før)

 

Jeg fikk så utrolig avsmak fra han i det øyeblikket der.. at han kunne være så egoistisk å si noe sånt i en slik situasjon. Jeg er fullt inneforstått med at dette kom som et like stort sjokk for han som for meg. Men likevel syns jeg det der var smakløst!

 

Deretter sa han at han ikke ville ha et barn til nå, han ville ikke bli alenepappa til 3, ergo han avfeide alle mulige sjangser for at vi kunne gjøre dette sammen. Og så sa han at han ikke kunne tvinge meg til abort men at om jeg ville beholde så ville han ikke ha noe med meg eller barnet å gjøre.

 

Og jeg bor for øyeblikket hjemme hos min mor sammen med dattera mi (etter et samlivsbrudd sist sommer).

Jeg står for tiden uten jobb og er i full gang med jobbsøking.

Så timingen for å bli alenemamma til en til nå kunne ikke vert verre.

 

Men på grunn av at jeg mistet i 3mnd i januar i fjor (med exen) så sliter jeg fryktelig med tanken om abort.

Jeg måtte da nemlig ta medisinsk abort og føde selv hjemme på badegulvet i uke 12+3. Det var en svært uhyggelig opplevelse.

Og exen min støttet meg ikke i det hele tatt, han var glad til at jeg mistet, ettersom heller ikke han ville ha flere barn. (ble gravid på pillen, så var ikke som om jeg var uforsiktig med hensikt).

 

Så ja, det gikk svært sterkt innpå meg, og derfor vet jeg ikke om jeg klarer å ta dette barnet bort, selv om det ville vert det mest "logiske" å gjøre i min situasjon. Og nå når min "kjæreste" reagerte på denne måten og uttalte seg som han gjorde så forstod jeg fort at han var like følelsesløs som min ex. Og da fant jeg ut at med eller uten barn så vil jeg uansett ikke ha en slik mann.

 

Så oppsummering:

Beholder jeg så blir jeg alenemor til 2 hvor 1 barn ikke vil ha faren i bildet. Så jeg blir komplett alene. Og lets face it, min økonomiske situasjon nå er ikke akkurat ideel for dette...

 

årrrh jeg aaaner ikke hva jeg skal gjøre

Jeg er delt i 2... inderst inne vil jeg ikke drepe barnet, jeg vil ha det, jeg vil ta ansvar for egne handlinger.. det er ikke barnets feil at ting ikke passer..

 

samtidig tenker jeg på om jeg vil klare dette...

Jeg må forholde meg til at når barnet blir større så må jeg fortelle h*n at pappaen ikke vil ha noe med h*n å gjøre..

Barnet kommer jo til et punkt en gang i livet hvor h*n kommer til å spørre hvorfor min datter på 5 år får reise til pappaen sin og hvor hans/hennes pappa er....

 

Huff dette er fryktelig vanskelig

 

Noen som har noen oppmuntrende ord?

[Kajv]

sjekk innboksen din.

[Mamma'n og englebaby'n]

Vil bare si at ift din økonomiske situasjon og boforholdene dine så er det mye som kan ordnes på de siste 7 mnd før babyen kommer Så den biten der ordner seg nok uansett hvis du står på litt nå Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal beholde det, da det helt klart og tydelig er det du vil.

Det ordner seg helt sikkert for deg. Det gjør det alltid for gode mennesker :-)

 

God klem og lykke til med ditt valg!