Dere med litt tunge jobber..

[Anonym bruker]

Der det er mye løfting, bæring osv, hvordan gjør dere det nå som dere er gravide? Sa dere ifra tidlig, eller venter dere til etter uke12?

 

Jeg må ærlig innrømme at jeg tenker litt på jobben og gruer meg litt. For jeg har en tung jobb med mye løft av tunge pasienter og utagerende pasienter. Er redd for å få et slag i magen, eller at jeg da løfter for mye. Vi har hjelpemiddler selvsagt, men blir jo en del løft i sengen. Vil jo egentlig ikke si noe på jobben enda, men ja, tror jeg må si noe sånn at jeg slipper å være redd. Jeg vet at jobben kan tilrettelegge, men da må jeg jo si noe, men syns det er itt tidlig..

 

Så hva gjør dere andre?

[~HelenMarie+3jenter~]

Eg jobber som elektriker og har ofte tunge løft og mykje dragning av kabler o.l. men eg er overhodet ikkje bekymra. Kroppen min er veldig vant til det og sender ingen ufornøgde signal.

 

[2 prinser og et nurk på vei]

Eg sa det til dei eg jobbe nærmest med slik dei og hadde forstålelse for dei dagene eg var dårlig så gjorde eg mindre men likevel hjalp. Jobber i barnehage med forskjellige diagnose barn å var som deg redd slag i magen. Men så kom eg på ungen ligge fram til uke 12 godt polstra bak skambeine å tåle MYE. å så leste eg om dei som hadde falt å slått magen lenger uti svangerskapet å eg snakka litt rundt me folk å kom fram til ungen ligge bra beskyttet inni der og tåler en støyt. Men du må gjer de du føler er rett for deg..

[Anonym bruker]

jeg jobber "kun" i butikk.

hvor vi skal gå mye og løfte tungt.

men jeg er "kun" ca 8 uker.

men har gitt beskjed på jobben.

så de vet hvorfor jeg ikke løfter kjempe tunge kasser eller kjører med tunge paller.

og hvorfor jeg skal ha litt oftere tissepause enn de andre når jeg sitter i kassen

 

å jeg har en god og forstående sjef

og han har forandret på noen av mine vakter..

arbeidet før i hverdage og annen hver helg. men nu er det kun man-fredag.

så jeg ikke blir alt for stresset pga varer som skal opp.

det er mange tunge varer.

men er også glad for at jeg at jeg ikke skal jobbe helg mer.

for i helgen er det kun meg og en annen på jobb... og sjansen for røveri er stor i helgen,om kvelden..

 

men jeg er glad for at sjefen min allerede nå har begynt tilrettelegge mitt arbeid.

[Zalosalutt]

Hvor langt på vei er du, trådstarter?

Om du jobber i en bedrift som du vet kan tilrettelegge og du har fast jobb ville jeg sagt det rundt uke 12. Jeg tenker at det også har litt å si hvor godt forhold du har til sjefen

Husk at spiren er trygt gjemt, langt inni deg, de første mnd og det skal ikke være noe i veien for å jobbe så lenge du lytter til kroppens signaler!

 

Heldige deg, Anonym i butikk!

 

Selv jobber jeg også i butikk, veldig mye fokus på "raskere, mere, bedre" og jeg tør ikke fortelle det før jeg blir så dårlig at jeg må sykemeldes.. Sitter jeg i kassa går det fort 5-6 timer før jeg får pause. Går jeg på gulvet er det mye løping frem og tilbake, itillegg til draing av paller og løfting av fruktkasser(veier 13-18kg). Er ca 14 uker så burde vel snart fortelle det selv.. *flau*

[MammaTilToTette + spire]

Jeg er sykepleier og har en tung jobb...I mine 2 forrige svangerskap var eg aldri sykmeldt,sto på som vanlig til tross for ekstreme smerter(bekkenløsning) og det har jeg fått svi for i ettertid...Ble aldri kvitt bekkenløsninga etter sist fødsel og nå som jeg er gravid igjen er bekkenløsninga skikkelig ille allerede til tross for at jeg kun er kommet til 5.uke...

Så om du kjenner på smerter eller plager, ikke vær redd for å sykmelde deg!! Ingen som takker deg i ettertid for at du står på å sliter deg ut

[lille-line]

Heisann!

 

Sist jeg var gravid, førr snart 3 år siden jobba æ te æ va 5-6 måneder på vei.... jobber på ambulansen, og hadde ingen fom for tilrettelegging....-hadde heller ikke fast jobb da,så gikk kun på ekstravakter...når jeg var 5-6 måneder på vei,sleit jeg veldig med å å sove skikkelig om nettene,og det var lite ekstrajobber- derfor startet jeg og vaske busser på heltid(noe jeg hadde gjort ved siden av ambulanse-jobben tidligere)-der fikk jeg jobbe når jeg ville, slik at var jeg sliten en dag,så kunne jeg dra på jobb litt seinere

 

Nå er jeg fast ansatt på ambulansen en annen plass, og snart 5 månder på vei...snakket med fastlegen min,som sa att så lenge jeg ikkje hadde noen blødninger, og problemer med bekkenet(noe jeg ikke har), kunne jeg bare jobbe som normalt så lenge jeg klarte... men...jeg sliter veldig med det med søvnen og det å "komme seg" etter mye natte-kjøring... så er veldig sliten-spes med en 2åring man skal ta seg av hjemme i tillegg....

 

Akkurat nå sliter jeg bare litt med hva jeg skal gjøre....vet at jeg kan få tilrettelegging ved feks. kontorarbeid på dagtid istede -men føler ikke at jeg er "syk" nok til å skulle ha sykemelding med tilrettelegging av jobben.... jeg er jo ikke syk...å det går jo fint mens jeg er på jobb- men når jeg kommer hjem igjen er jeg totalt utslitt, sur og grinete-og ligger og sover -LENGE.... å da igjen får jeg dårlig samvittighet for at min kjære sønn -siden jeg er så sliten at jeg ikke gidder åta han med ut å ake, leke og kose oss.... -Jeg blir liksåm aldri eni med meg selv.....går rundt med dårlig samvittighet uansett akkurat nå :-/

[Anonym bruker]

Jeg er 7uker på vei, og er jo frisk, så føler at sykemelding blir helt feil. Hvertfall når det er mulig å unngå de tyngste pasientene og de som er mest sinna (Under kveldstell og morgenstell).

 

 

HI

[MammaTilToTette + spire]

Er du frisk å i fin form erdet ingen grunn til sykmelding nei..Men jeg ville fortalt det til noen få på jobben(noen jeg stoler på) slik at de kan hjelpe til litt ekstra med de tyngste...Du har jo krav på tilrettelegging,så da skal det jo ikke være umulig å få litt ekstra hjelp tidlig i svangerskapet også..

[Anonym bruker]

Jeg er ambulansefagarbeider på 8. året, og 7mnd gravid.

 

Egentlig så skal det ikke være noen fare å utføre tungt arbeid frem til uke 16, så sant det ikke er tyngre en hva du er vandt med. Kroppen tåler det. Men etter uke 16 er man litt skeptiske til økt bukpress, og du får kjenne litt på det selv.

 

-Vi blir tatt ut av tjeneste ifra uke 16, og får da "svangerskapspenger" pga stor risiko for foster og mor.

Problemet vårt er jo at vi er to alene om jobben -og om det plutselig er et ekstremt tungt løft ned en trapp eller igjennom en skog, så er det ikke alltid jeg kan be om hjelp...(ikke alltid andre ressusjer er tilgjengelig, eller det står om minutter) Vold og rus er også et økende problem.(jeg jobber i storby)

 

Men aller mest, og det gjelder kanskje oss begge, så er det nattevakter! -Nattevakter øker risikoen for spontanaborter med ganske mange prosent. Så det alene er anerkjent til å gi tilrettelegging og "svangerskapspenger", fordi det utgjør så stor risiko.

-Mange vil nok si at "det er ikke noe problem, jeg jobbet netter hele svangerskapet!" Javel, sier jeg -hadde fire spontanaborter før dette sv.skapet, nå sykemeldte legen meg ifra uke 4 og jeg er fortsatt gravid.

Føler meg iform, og skulle gjerne jobbet de første 3mnd -men det var ikke verdt risikoen for meg.

(du får kompansassjon med svangerskapspenger for hva du taper økonomisk på ikke å jobbe netter)

 

http://www.dagsavise...ticle264651.ece

[Fashionista]

Jeg er også i en arbeidssituasjon på en skole jeg ikke helt er komfortabel med om dagen. For det første er det en skyhøyt sykefravær der pga generell mistrivsel og noen kronikere, og sjefen kjører oss andre som *bank i bordet* er friske og oppegående knallhardt. Vi har nesten aldri tilstrekkelig vikardekning, så vi andre klarer liksom akkurat å holde hodet over vannet fra skoletime til skoletime. Jeg har vært i ganske uggen form de siste ukene, men har tvunget meg på jobb likevel, fordi jeg vet at mitt fravær vil ramme de andre som er igjen på arbeidsplassen. Sjefen spiller også på samvittigheten til de som blir syke og klager høylydt over stresset hun vil oppleve pga. evt fravær. I tillegg er det en ganske utfordrende gjeng med elever, hvor det er mye diagnoser. Vold, slossing og bråk er helt vanlig på skolen, og jeg har selv blitt slått og truet med vold på jobb fra elevene... Som gravid i uke5+1 er ikke dette stresset og kaoset, i tillegg til svimmelhet, kvalme og tretthet særlig godt...

 

Vurderer sterkt å få neg en legetime der jeg vil fortelle om de ugunstige psykososiale forholdene på jobb. Jeg føler meg i utgangspunktet frisk, men mer sliten og sårbar nå enn ellers.