Skal ta abort

[Anonym bruker]

Noen som kunne tenke seg å dele erfaringer om det å ta selvbestemt abort?

 

Jeg har fått time til abort ved sykehuset, men synes det virker fryktelig skummelt. Jeg er syv uker på vei, og vet ikke hvilken metode det blir.

 

Jeg håper ikke dette virker støtende på jenter som ikke kan få barn eller har spontanabortert. Jeg forventer at folk vil komme med konstruktive tilbakemeldinger da alle situasjoner er ulike.

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke svare deg på hvilken metode som vil bli brukt da metodene har endret seg siden jeg måtte ta en abort, men det jeg ønsker å si er: Dersom du helt klart vet at dette er det beste valget, og du vet i hjertet ditt at dette er det rette å gjøre, så skal du gjøre det. Men dersom du er i tvil, så anbefaler jeg deg å snakke med noen om det, for du kan få en kraftig reaksjon etterpå. Jeg tok selv abort da jeg var 17 år, og det er maaaaange år siden. Uten å gå i detalj, så var det ingen tvil om hva som var det rette valget. Men jeg har tenkt på det siden, og jeg hadde kraftige drømmer om dette i flere år etterpå. Men jeg har aldri angret, bare sørget, og det gjør vondt. Men vi er alle forskjellige når det kommer til slike situasjoner.

 

Jeg tror det er en organisasjon som heter Amathea som du kan ta kontakt med, slik at du kan få en samtale med noen om dette. De kan sikkert også fortelle deg om hva som konkret skal skje, slik at det ikke lenger oppfattes som så skummelt.

[Anonym bruker]

Hei, jeg har også tatt selvbestemt abort en gang og angrer ikke. Nå venter vi (6år etter med annen mann) vår førstefødte

 

Jeg var også ca 8 uker på vei da jeg kom på sykehuset. Først var det en innvendig ultralyd for å stadfeste hvor langt jeg var på vei. Så en samtale med ei hyggelig legedame. Fikk en tablett jeg måtte svelge, som får fosteret til å stoppe å vokse. For så å komme tilbake to dager etter.

Da ble jeg tatt i mot, fikk egen seng og god informasjon av noen eldre damer som var veldig hyggelige. Fikk to tabletter som skulle opp i skjeden, så noe smertestillende og noen for kvalme. Måtte ligge på ryggen i ca en time for at tablettene skulle virke, så helst opp å gå. Jeg ble så kvalm at jeg klarte ikke noe, kasta opp å greier. Men da jeg reiste meg opp for å gå på do kjente jeg at noe var på vei ut. Ca klokken 14:00 den dagen ble jeg hentet av mamma. Og alle gravid symptomene var borte med en gang.

 

Håper det går greit for deg også

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Har ikke bestemt selv da, men prosedyrene er de samme. Har både tatt kirurgisk og medisinsk, og vet helt ærlig ikke hva jeg hadde valgt om jeg hadde fått valget. Jeg er uheldig da og blør mye og har mye smerter uansett da. Men når du er bare 7 uker på vei så pleier de å benytte medisinsk altså tabletter, fordi det er bittelitt mer skånsomt for kroppen og mindre fare for infeksjon enn ved kirurgisk. Litt ulik praksis men mange steder får man også tilbud om å ta de siste to tablettene (cytotec) hjemme, og dermed slippe å være på sykehus mer enn akkurat når man tar den første tabletten to dager tidligere for å stanse utviklingen.

[Anonym bruker]

Takk for konkrete og konstruktive tilbakemeldinger. Det er så mange som dømmer en fordi man velger å ta abort, uten at de engang kan sette seg inn i hvorfor.

 

Jeg er helt sikker på at abort er det riktige valget. Jeg har riktignok en herlig kjæreste som jeg har vært sammen med i snart to år, men vi bor ni timer fra hverandre og jeg starter på universitet til høsten. Det hadde ikke vært umulig for oss å beholde det, men jeg ønsker ikke å få barn nå. Jeg er av typen som ønsker å ha alt på stell før jeg bringer et barn til verden. Gudene vet at alt var langt ifra på stell da jeg kom til verden, og jeg vil ikke utsette et barn for mye av det jeg måtte gå gjennom.

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Blir helt feil for meg å dømme noen som er i en helt annen situasjon enn meg. Selv om vi sliter og kanskje aldri kan bli foreldre er jo jo ikke i noen som helst posisjon til å bestemme hva som er best for andre. Virker som om du har tenkt godt gjennom det, og så lenge det er et valg du og kjæresten kan leve med og ser på som rett, ja så ER det rett for dere.

 

Lykke til =)