Jeg er så redd!!

[Anonym bruker]

Jeg er så redd for å revne bli klippet og å bli sydd! Jeg har tidligere prøvd å ikke tenke på det- bare stenge fødselen ute. Men nå når jeg er i uke 36 har jeg skikkelig angst for dette. Gråter og gråter! Var på journalskriving i dag og spurte jordmoren der om det. Hun sa at alle enten revner eller blir klippet. Og at alle er redde for det! Men jeg føler jeg sliter med det denne redselen mer enn "normalt". Når jeg tenker på fødselen tenker jeg ikke på smertene og at det kommer til å ta tid! Jeg klarer ikke å tenke at jeg gleder meg til babyen kommer. Jeg tenker BARE på at jeg revner eller blir klippet og så sydd!! Alle sier " når du føder har du så vondt at du ikke kjenner om du blir klippet eller revner" - men jeg klarer bare ikke å roe ned tankene på det. Jeg har fortalt min jordmor om min redsel- men hver gang det blir snakk om det konsentrerer jeg meg sånn om å ikke gråte at jeg tror ikke hun forstår hvor dypt det egentlig går.

 

Jeg vil ingenting med dette innlegget- og ønsker VIRKELIG ikke å skremme noen andre med tankene mine. Jeg bare må få det ut og om noen har noen synspunkter blir jeg veldig glad for det!

[Fru.Antonsen]

Jeg sliter med samme frykt til tross for at dette er mitt 3 barn og forhåpentligvis andre fødsel...

Jeg snakket med mi jordmor om dette nå senest å fredag og som hun sa er at 1) det er faktisk bedre å revne enn å bli klippet for revner man så gror det litt fortere... 2) Alle syns det høres skikkelig fælt ut men man takler det helt fint.

3) idag er det også mer og mer vanlig å bruke "finske-metoden" for å strekke lepper osv før fødsel dvs holde igjen så lenge som mulig + at jordmor strekker litt i huden under fødselen.

og 4) bruker man epidural merker man det ikke likevel for da er man bedøvet.

 

Jeg hadde min forrige fødsel uten epidural eller noen andre medisiner, jeg revnet ikke og hadde et lite skrubbsår bare. Det svei litt når jeg var på do de første dagene så jeg måtte vaske meg m vann etter mine ærender og ikke tørke så mye m papir for da svei det. Så jeg tror ikke det er så mye verre enn om man da revner helt.

 

Trøst deg med det at det skjer på mange ja, men de det skjer hos velger til tross og likevel å føde flere barn så da kan det ikke være så fælt Senk skuldrene du også og pust ut. Dette klarer du

[Anonym bruker]

Det høres verre ut enn det er, jeg ble klippet og kan ikke si at jeg husker det noe særlig. Og de setter bedøvelse. Når jordmora sydde etterpå så begynte jeg å snakke om å få bedøvelse og da viste det seg at hun hadde holdt på lenge uten at jeg kjente noe som helst.

[010808 og 200312]

Jeg revnet også, kjente absolutt ingenting! Hadde kun lystgass under fødselen. Dag tre sår svingene begynte å gro var det ikke så behagelig, men det gikk heldigvis fort over! griser meg mer for andre ting enn å revne:)

[Ezmeralda]

Det er noe tull at alle revner eller blir klippet! Jeg revnet ikke forrige gang og kjenner mange som ikke har gjort det. Kjenner også mange som har revnet/ blitt klippet men ikke har kjent noe til det oppi det hele.

Dra i en helsekostbutikk i dag og kjøp Weleda fødselsforberedende olje. Smør/ tøy morgen og kveld, for å gjøre mellomkjøttet så mykt og tøyelig som mulig.

Det kommer til å gå bra med deg, uansett!

Lykke til!

[zombie2be]

Det var tåpelig sagt at alle revner eller må klippes!! av alle de venninnene jeg har som har født barn-så har de fleste(inkludert meg) bare fått pyntesting uten å merke noe særlig til det.. ps:jeg masserte mellomkjøttet med weleda fødselsforberedende olje desiste ukene før termin! og jordmødrene gjør en kjempejobb med underlivet når ungen skal ut, de tøyer og smører og gud veit hva..

Annet tips: be om å få VARME kluter i underlivet når ungen skal ut, det lindrer utrolig bra!!!

gruet meg aldri til å føde,men gruet meg veeldig til det punktet der hodet står i åpninga, men heilt ærlig.. jeg ble bare positivt overraska,så for meg at det skulle bli helt for j..... Men det var det ikke!! Skriv et fødebrev/ønskebrev som du tar med deg når du skal føde,der du presiserer at du er REDD for å revne!!

Lykke til!

[Underveis -->]

Jeg får vel bare støtte de andre i det de sier her, selv om det sansynligvis ikke gjør angsten din noe mindre. De fleste revner noe, men det er jo slettes ikke sikkert at du gjør det. Det er som regel også helt ukomplisert, og det er mange intime barrierer som blir flyttet, om ikke helt borte, under en fødsel. De er rimelig kjappe med å sy, og du er garantert mer opptatt av barnet enn hva som skjer der nede. Og det er faktisk så vondt for de fleste at de ikke kjenner noe til revningen. Uansett om du revner eller ikke, så kommer du til å være superhoven i underlivet i flere dager, og det er helt normalt! Alt gror, og hevelsene går ned. Husker jeg la merke til den fantastiske gåsegangen som alle har på barsel ;-) Forsøk å snakk med jordmor ved neste kontroll igjen, og forsøk å fokusere på dine ønsker ved fødsel. Les deg opp på teknikker som reduserer risikoen for rifter, f.eks. så skal det hjelpe å sitte rett opp og ned, og ikke ligge på rygg. Skriv et fødebrev og skriv ned frykten for rifter slik at de tar ekstra hensyn og kan guide deg gjennom utdrivningen slik at du ikke belastes for mye.

Lykke til!

[Brno 08,09, + 12:)]

skjønner deg så godt, jeg har også vært superredd for å revne og grua meg noe fryktelig til fødsel. Jeg brukte weleda fødselsforbredende olje fra 34 uke og jordmødrene jeg har vært i nærheten av har vært svært positive til dette.

 

Jeg er uenig med innskriver over her som sier at en ikke kjenner noe med epidural, for de skrudde den ned da pressriene kom, så jeg kjente MYE. Likevel fødselen gikk fint, fikk en bitteliten rift inne i skjeden som ble sydd med to sting. Disse stingene merket jeg ingenting til, ingen svie, ingenting. En viktig ting som skjedde under fødsel, som jeg ville spurt etter var varme kluter (myker opp huden) og olje. De sauset meg inn med olje slik at babyen kunne lett skli ut.

 

Under fødsel nr. 2 spurte jeg etter varme kluter og gjorde jordmødrene oppmerksom på min store frykt og jeg opplevde det som at de tok det alvorlig. Måtte sy to sting i denne fødselen også, men det var fordi barnet hadde brede skuldre og måtte vris ut. Merket ikke noe til disse stingene i etterkant.

 

Gruer meg til fødsel nå også, men jeg håper og tror at jeg ikke revner mye nå når det har gått så bra de andre gangene.

 

Lykke til, prøv å fokusere på andre ting!

[Anonym bruker]

Min største frykt var å revne forfra og bakover,hele veien. Under begge mine fødsler sa jeg at at de skulle bruke "finskegrepet", for guds skyld!

 

Jeg revnet litt innvendig og noe rundt åpningen,men kjente virkelig ingenting. Den første gangen skulle hun begynne å sy meg uten bedøvelse, stopp en halv, sa jeg da.

 

Det kommer til å gå kjempebra! Men uansett hva jeg sier så kjenner du på frykten

[Minilille]

Mange her med erfaring fra revning og jeg er enig i at det høres mye værre ut enn det er. Kanskje vi heller skal si at mange kan oppleve å få en rift..?

 

Det er klart det er ulike grader, men tror det skal noe til for at det blir alvorlige/dype (kanskje ved bruk av sugekopp/tang? -vet ikke hva som skal til for dype). Jeg hadde grad 1 med første, og grad 2 med andre -som var stjernekikker. Under selve fødselen/pressriene er det så press uansett at jeg hadde ikke mer vondt eller merket dette noe spesielt, det som kan være litt ubehagelig er at de styrer/rører og skal sy etterpå, når man allerede er sår/øm, men da får du bedøvelse! Etterpå har jeg ikke merket noe til stingene, de forsvinner av seg selv.

 

Håper du greier å ikke tenke for mye på det, slik at du ikke blir så anspent under selve fødselen. Jeg hadde noe angst i forkant av forrige fødsel (andre ting), men under selve fødselen er man så fokusert på og inne den jobben man gjør, at man heldigvis ikke alltid har "tid" til/"husker" å tenke på slikt

[Nummer tre <3]

Vil også sende en støttende melding til deg og si at jeg revnet heller ikke.. Teit av jordmor å si at "alle" gjør det...

Jeg smurte meg med Weleda fødselsforberedede olje noen uker i forveien..

[lilleappelsin]

Kjære deg! Nå ble jeg irritert på jordmora di!!!

Det er slett ikke alle som revner eller blir klipt!

Og dessuten synes jeg det høres så voldsomt ut å "revne". Høres ut som man spjærer opp fra ende til annen..Det er IKKE sånn. Det er faktisk de færreste som revner mye. De fleste som må sy noen sting i underlivet får små rifter som man ikke merker noe til under fødselen. Det skjedde med meg under første fødsel. Da var jeg 23 år, og livredd!! Jeg brukte 20 minutter på utdrivinga, og kjente absolutt ikke at jeg fikk disse riftene. Jeg hadde 3 sting 3 forskjellige plasser , og kjente at det svei litt når jeg skulle tisse og dusje de første dagene. Ellers var det ikke verre enn når du har et skrubbsår..

Min andre fødsel brukte jeg 5 min fra jeg startet å presse til min 4-kilos gutt var ute. Ingen rifter, ingen klipp, ikke vondt etterpå hverken ved toalettbesøk, sitte eller gå.

Nå håper jeg at min 3.fødsel går like greit om noen uker:-)

Snakk med jordmora på sykehuset når du kommer dit, si at du er redd, få henne til å forklare hva som skjer. De er blitt så flinke nå til å unngå at man revner, med nye teknikker og bedre samarbeid og dialog med mor og jordmor under utdrivingen. Dette kommer til å gå så bra, og du kommer til å føle deg som verdens sterkeste etter at du har født!!

Masse lykke til! Klem fra meg!

[tmgm]

Jeg var 1 gangsfødende å revnet ikke eller ble klippet. Jeg smurte heller ikke med noen slaks olje.

 

Jeg tror at d som er viktig er å konsentrere seg om ka jordmora sier,for hun/han gir beskjed om når man må holde ijænn for å unngå og revne. Og d var jeg overbevist om og klarte.

 

Venter nr 2-3 april og håpe selfølgeli at d går like bra denne gang,forde om man ikke har garanti for nokka...

 

Du klare d helt fint,lykke til å ha trua på dæ sjøl å at d hær klare du:)

[Anonym bruker]

Takker for gode ord,råd og oppmuntring! Det hjelper faktisk litt:)

 

Jeg har alltid vært redd for å få åpne sår, leger og sprøyter. Det hjelper heller ikke at før jeg ble gravid så jeg på en del programmer på tv hvor det var ekstremtilfeller av revning og klipping, her viste de også ettervirkninger noen måtte leve med. Jeg er klar over at dette var ekstremt- men jeg klarer ikke å få bildene ut av hodet.

Jeg smører meg også med olje hver kveld og tar bringebærbladkapsler..

 

Da jeg var på journalskriving på sykehuset spurte jeg jordmoren der "er det slik at ALLE enten revner eller blir klippet og må sy etter fødsel?" da sa hun "de som ikke blir klippet, revner. Vi prøver å unngå klipping. Men revning er det ikke så mye å gjøre noe med". Dette gjorde meg enda reddere. Trodde egentlig hun skulle berolige meg litt, men istedenfor gjorde det meg mer engstelig.

 

Jeg vet jo at jeg må gjennom dette. Skulle bare ønske jeg kunne nyte den siste Mnd som gravid og glede meg til å få barnet- men istedenfor er det klipping og revning som er i tankene mine.

Tusen takk for at dere deler historiene deres, det hjelper å høre at ALLE ikkje har hatt fæle opplevelser! Og takk for tips om barme kluter fødestillinger og andre ting! Håper jeg er en av de heldige som kun får ett par pyntesting:)

 

Klem HI

 

[Hera_75]

Kanskje du kan klare å fortrenge det videre? Når fødselen først er i gang er du så opptatt med å puste deg gjennom rier og alt det andre som skjer med kroppen at du glemmer det som kommer helt på slutten. Ta det når du er der hvis du klarer å tenke slik, du får jo uansett ikke kommet utenom dette.

Jeg var også veldig redd for å revne (er enig med de som sier at det burde ikke hete å revne, det burde hete "å få rifter"), men da jeg kom så langt spilte det da ingen rolle, for da sto hodet i åpningen og jeg fikk kjenne på det på vei ut.. tenkte bare på å få se sønnen min da. Og den siste fasen var mye mindre vond enn jeg hadde trodd, selv om jeg også fikk noen rifter.

 

Man er redd for å få komplikasjoner etterpå, men ofte kommer riftene foran i åpningen eller på sidene, det er ikke sånn at "ristj" så er det åpent frem til endetarmen. Der er huden mye tykkere og sterkere, og huden gir etter der den er tynnest. Små rifter gror fort og er ikke særlig plagsomme. For å være ærlig synes jeg det var mer vondt i puppene de første ukene etter fødsel, men det er det jo ingen som er redd for ;-)