I veke 22 og emosjonell...

[Maimamma`n]

I svangerskapsbøkene står det at det er vanleg å ta lett til tårene... I går starta og avslutta dagen med grining og trøyst frå mannen. Føler meg så utruleg sårbar! Ventar barn nr 3, og bekymrar meg for om eg klarer å gjennomføre viktige prosjekt på jobben, og fordi den korte lunta mi gjer at eg skjenner meir på gutane mine enn eg vil... Er sjukmeld to dagar i veka, men må gjere litt førebuing heime dei dagane også. Det følest pysete å vurdere 100 prosent sjukmelding allereie no, men all bekymringa tærer på. Fleire som har det slik og kan gje eit godt råd?

[krølle...]

Skriver under på den emosjonelle biten... Er i uke 20 og helt inkontinent for tårer. Fine ord, triste ord, slemme ord... Alt får meg til å sippe. Og jeg skifter fort fra dyp fortvilelse til fullstendig lykke. Håper det bedrer seg etter hvert, for jeg kan ikke huske at det var slik med forrigemann... Har dog ingen egentlige gode råd annet enn at du får ta godt vare på deg selv. Kanskje trenger du full sykemelding en uke eller to. Spørst om du ikke kommer til å kjede deg hvis du skal være borte fra jobb helt til etter permisjon. Lytt til dine egne behov! Ønsker deg masse lykke til!

[Maimamma`n]

TAKK!

Godt å høyre at fleire slit med det same, sjølv om eg såklart ikkje unner deg å ha det slik.

Vi får ta vare på oss sjølve, og ta ein dag i gongen, som du seier.

 

Alt godt til deg.