Nå kan hun bare komme:)

[Ziiona]

Alt av utstyr er kommet i hus. Vogna står i boden, bilsetet er montert i bilen, sprinkelsenga er montert på soverommet, vogga til stua er klar, babytøyet er vasket, stelleplassen på badet er klar, og sykehusbag er pakket. Eneste som mangler nå er at tulla bestemmer seg for å komme ut.

 

Er kanskje ikke helt bra å begynne å vente på fødselen allerede nå, er idag 37+5, men begynner å bli litt lei nå. Vil ha tilbake kroppen min, og klare å få på meg sokker igjen uten å pese som jeg har løpt maraton Gleder meg også til å kunne ta ibruk vogna på trilletur. Er så rastløs om dagen, så går å smårydder og vasker hele tiden. Har jo hørt at det er temmelig normalt mot slutten.

 

Kjenner også på at kroppen driver og forbereder seg på noe. Løper på do hele tiden, har innimellom mensmurringer, kynnere som kommer og går ila hele dagen, men eneste jeg merker til de er at magen plutselig blir steinhard. Har også fått igjen litt kvalme, men heldigvis kun på kvelden:)

 

Er rart å si det, men er både klar og ikke klar til hun kommer. Er førategangsfødende, så må ærlig innrømme at jeg gruer meg til fødselen, men gleder meg til den er over.

 

Ble sikkert bare rotete dette, men følte for å dele litt med dere nå på slutten. Håper alle dere andre som nærmer seg slutten av svangerskapet er like klare som meg:) Lykke til alle sammen!

Endret 23. januar 2012 av Ziiona

[3 gleder]

Det der er ikke tidlig i det hele tatt. Jeg har erfart at det er viktig å ha styr og orden på tingene etter eget behov. Det er for min del en del av de mentale forberedelsene, selv nå med tredjemann. jeg har født før termin begge gangene,og det er greit å ha ting på plass.

 

Det er klart du gruer deg til fødselen. Du hører og leser mye i den forbindelse,alt er ukjent og man er usikker på hvordan en selv takler det forestående. Min tredje, og jeg tenker mye på hvordan det kommer til å skje, går det enda fortere denne gangen,må jeg presse lenger enn sist osv.. Masse tanker,med andre ord..

 

Det jeg kan si for min egen del, er at når det først står på så er det utrolig hvor fokusert jeg har blitt og alt jeg har tenkt på på forhånd blir liksom borte. Det er en intens opplevelse, og kroppen og sinnet tilpasser seg, og det går over. Babyen kommer ut:)

 

Lykke til med innspurten:)