Sunniva1988 Skrevet 22. januar 2012 #1 Skrevet 22. januar 2012 Hei, leser mye om dere som måler HCG osv, hvordan gjør dere det? Går dere til lege eller er det noe å kjøpe på apoteket?
VinterSol+2 Skrevet 23. januar 2012 #2 Skrevet 23. januar 2012 Hcg kvantitativ måles via blodprøve hos legen. Det er ikke en prøve du bare bestiller over disk, Det er en prøve som taes dersom det er mistanke om abort. Hcghormonet fordobler seg daglig ila den første perioden i svangerskapet, sånn at det er relativt enkelt å se hvorvidt eu fremdeles er gravid eller ille. Dersom du har mistet, vil hcget halveres ca annenhver dag, dvs at det går saktere ut av kroppen enn det stiger, og derfor taes hcg kvantitativ gjerne med noen dagers mellomrom. Enkelte leger tar bare en test som påviser hvorvidt det er hcg i blodet (ala de hjemmetestene man ta for å finne ut om man er gravid) mens enkelte tar en hcg kvantitativ som test, men jeg har inntykk av at flere og flere går bort fra det, da mengden hcghormon varierer fra kvinne til kvinne ( derfor noen tester sent og andre tidlig positivt, og derfor enkelte aldri tester positivt, men er gravide uansett)
Lillababy Skrevet 23. januar 2012 #3 Skrevet 23. januar 2012 Hei! Eg meiner det er litt annleis einn det du opplyser Vintersol. HCG doblar seg kvar andre eller tredje dag. Når det gjeld halveringa er det kun ved ein spontanabort. Ved ein ma- missed abortion fortset kroppen å produsera hcg. Elles når det gjeld halverainga etter sa eller uskraping så varierer den frå kvinne til kvinne, graviditet til graviditet. Synkinga går seinare mot slutten, og det er normalt å ha ein lavare mengde hcg 4-6 veker etter å ha mista. Eg har fått målt hcg utanom når eg har vore redd for å ha mista. Det kjem an på kva lege du har. No går eg til spesialist. Ho lar meg få hyppig ultralyd, men seier nei til å ta hcg prøvar av meg, fordi ho meiner det er nærast meningslaust, ettersom det er så store variasjoner på hcg. Hcg kan påvisast raksare i blodet enn i urinen, men det er kun snakk om få dagar så like greit å testa med heimetest som slår ut på 25. Lykke til!
VinterSol+2 Skrevet 23. januar 2012 #4 Skrevet 23. januar 2012 Synkinga går saktere etterhvert fordi halv av halv er mindre mengde enn halv av hel, om du forstår? Hehe. Tungvindt forklart, jeg vet,, Jeg husker jeg fant en graf på det der en gang, som tilsa at hcg doblet seg raskere enn det sank. Men husker desverre ikke hvor, så får ta ditt ord for at du har rett Mitt poeng var vel også at det å måle hcg i hytt og vær har lite for seg, nemlig pga det du sier,at det bare i enkelte tilfeller kan fastslå at du har/ikke har mistet etc. Når det gjelder at man ved en ma fortsetter å produserer hcgm har du dette fra legen din? For jeg mente det var ved en såkalt "tom fostersekk" der kroppen tror den er gravid men det ikke finnes noe foster dette var tilfellet. Har selv hatt en ma/krybbedød i magen, der fastslo de ved ultralyd at baby var død, så jeg har ikke vært borti at de tar hcg i det tilfellet. (bortsett fra ved en sa en gang, hvor den noldusen av en lege jeg hadde fastslo at "du har kjempehøye verdier, så ikke nødvendig å måle en gang til" -men da hadde jeg allerede vært til kontroll på sykehus og fastslått at den ene tvillingen hadde abortert, mens den andre var i live. Ved tvillingsvangerskap får man jo gjerne høyere hcgverdier)
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2012 #5 Skrevet 23. januar 2012 Eg er einig med Laila 80. HCG nivået kan forsette å stige dersom ein har ein ma og er derfor ikkje ein sikker måte å finna ut om ein har hatt abort. Ein kan heller ikkje "måle" kor langt ein er på veg ved hjelp av HCG da dette vil varriere frå kvinne til kvinne. Mange leger vet ikke dette. Da jeg hadde blødninger tidlig i svangerskapet målte legen HCG på meg, i tilegg til at han brukte det til å sjå kor langt på veg eg var. Et par veker seinere hoss gynekolog for å ta tidleg ultralyd kunne ho fortelje meg at målinga av HCG hadde lite for seg.
Lillababy Skrevet 23. januar 2012 #6 Skrevet 23. januar 2012 Hei vintersol Så leit at du og har mista. Ja dette med hcg og ma har eg full peiling på. Dette var kva eg opplevde: Var gravid 9 veker på vei då eg reiste på ultralyd på volvat. Hadde ikkje hatt blødningar, og hadde tydelege svangerskapssymptom, ultralyden reiste me på berre fordi me var nysgjerrige på babyen vår. Der såg legen et embryp som tilsvara at eg var i overgangen til veke 6. Hjerta slo ikkje. Ho sa den med 80 prosent sjanse var død, og at eg skulle måla hcg før ny ultralyd. Ved stigande var det liv sa ho. Eg kontakta fastlege kontoret som tok godt i mot meg. Målte hcg både der og på sjukehuset. Der fekk eg vite at babyen med 80 prosent sjanse var levande fordi hcgen var høg og stigande. Låg på 78000, noko dei sa tilsvarte 8-10 vekers svangerskap. _Ved ny ultralyd over helga fekk eg sjå at det var riktig at den vesle var død. Etter utksrapinga fekk eg med meg et standardbrev fra sjukehuset for kvinenr som har mista, kor det sto at stigande hcg tilsvarer at det er liv. Forferdeleg at dei fremdeles skriv og seier slike ting. Min hadde altså fortsete å stiga heile 4 veker etter at den vesle døde. Viss ein googlar hcg ved ma får ein det også forkalrt. Så lenge det er svangerskaps produkt i livmora så produserer den.
VinterSol+2 Skrevet 23. januar 2012 #7 Skrevet 23. januar 2012 Aha! Ja, for jeg har jo bare forholdt meg til de skrivene jeg har fått også. Det er jo helt hårreisende at de driver og deler ut feilinformasjon! ( men det er maaange leger som ikke har peil, derfor jeg velger å gå til spesialist nå) Nei, det å miste lillegutt var helt grusomt, jeg tror ingen andre enn de av oss som har gått gjennom slike ting vet hvor grusomt det er. Det er på samme måte jeg blir provosert av mange leger som sier til kvinner som har hatt ma at "denne babyen har vært død i så og så mange uker" for det stemmer heller ikke, som fødselslegen under min dødfødsel sa: dersom du hadde hatt en død baby inne i deg i mange uker, ville du også blitt veldig veldig sykm og kanskje dø av det. Babyen din har vært døENDE i så mange uker, men ikke død. Min gutt sluttet å vokse i overgangen til andre trimester, men han var ikke død før halvveis i svangerskapet. Jeg tror den typen feilinformasjon skaper traumer hos kvinner. Desverre.
Lillababy Skrevet 23. januar 2012 #8 Skrevet 23. januar 2012 Fint å lesa det du skriv Vintersol. Nei ein må ha opplevd å ha mist afor å forstå det. Det må ha vore forferdeleg tungt å gå gravid så lenge og så mista. Det du skriv her om at den var døande er nytt for meg. Gjorde litt godt å lesa, eg har vore mykje plaga med tankane på at den var død i ein mnd. OG aldri fått noko anna forklaring på det. No får me håpr alt ordner seg for oss begge. Stor klem!
VinterSol+2 Skrevet 24. januar 2012 #9 Skrevet 24. januar 2012 Fint å lesa det du skriv Vintersol. Nei ein må ha opplevd å ha mist afor å forstå det. Det må ha vore forferdeleg tungt å gå gravid så lenge og så mista. Det du skriv her om at den var døande er nytt for meg. Gjorde litt godt å lesa, eg har vore mykje plaga med tankane på at den var død i ein mnd. OG aldri fått noko anna forklaring på det. No får me håpr alt ordner seg for oss begge. Stor klem! Ja, det er litt godt å vite. Fødselslegen som hjalp meg ble som nevnt skikkelig sint på de som våget å si noe annet,nog det føltes godt for meg Sorgen er like stor den, om babyen er 12 uker eller 20 eller 30... Men jo tidligere i svngerskapet det er, jo ensommere er sorgen, tror jeg. Håper det går bra med deg
Lillababy Skrevet 24. januar 2012 #10 Skrevet 24. januar 2012 Tusen takk for dei orda dine, dei gjekk rett til hjarta mitt. Babyen vår som berre fekk vera et ørlite embryo, som eg bar til uke 9,5 har eg drømt om sia eg var lita jente og ønska meg gjennom alle søstre og venninenrs fødsler og bekymra meg for å ikkje få oppleva sjølv alle åra som singel og etter samlivsbrudd. No når eg endeleg var gift og endeleg i den situasjonen at me kunne laga baby så orka eg ikkje vent aet sekund til. Den babyen var så sårt ønska og etterlengta. Og sorga har vore veldig einsom ja. Eg ser at eg har tatt skade av det. Er full i angst no for at denen vesle skal takast frå meg (9+1 og alt vel på ultralyd) trur eg har fått ein usunnt forhold til meg sjølv opp mot omgivelsane- at eg no eige den bekymringa om at eg er ein slik det ikkje går så bra med. Må få snudd det snart! Takk for orda dine!! Stor klem
VinterSol+2 Skrevet 24. januar 2012 #11 Skrevet 24. januar 2012 Heldigvis blir det lettere når du har kommet forbi der du mistet. *klem* det folk ofte sier, i mangel på ting å si er ting som "det var godt du ikke var lengre på vei da" som om det er noen trøst. Det de ikke vet, er at man misunner hver dag og hver uke som alle andre får ha sin lille i levende live inne i seg. Alle milepæler en ikke når, alle spark en ikke kjenner. Men det vil bli bedre når du er over 10 uker, og så vil du stole mer og mer på kroppen din ettersom det tidspunktet du mistet blir lengre og lengre vekk..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå