Den psykiske belastningen

[Anonym bruker]

Vi mistet i uke 14. Det var en tøff påkjenning, psykisk og fysisk, særlig da vi akkurat hadde begynt å senke skuldrene og tenkte at nå skulle det gå bra. Jeg var ikke i jobb den første tiden pga påkjenningen, men begynte igjen etter en liten stund. Overalt hvor jeg leste og hva folk sa, var det nok en grunn til det som skjedde. Mest sannsynligvis var det noe feil med fosteret. Legen på sykehuset kunne ikke finne noen årsak til hvorfor det skjedde da han foretok utskraping. Fornuften min sa det samme, og det var viktig å fokusere framover og tenke positivt. Jeg trodde jeg var der.

Nå er det tre uker siden. Jeg vet ikke om det er slik det skal være, men jeg føler meg til tider tom. Jeg kjenner ikke så mye glede i alt lenger, og går fra tider hvor jeg ikke får sove til jeg bare vil sove hele tiden. Hva skjer med meg? Er dette sorgen min som ber meg lytte til meg selv eller er dette en depresjon?

 

Takk for at du leste disse tankene.

[Gjest Løvemusene]

Hei.

Huff så trist ((

Dette er din måte å bearbeide sorgen på, og du må gjennom det uansett.. vanskelig å vite hva jeg skal si

 

Jeg sender deg mange gode varme tanker, og håper du har noen rundt deg du kan snakke med og dele sorgen med.

 

Stor klem

[Sillylilly]

Hei! Så leit å høre at du mistet!

Det er jo ikke så lett å gi råd til noen man ikke kjenner. Men etter hva jeg leser i innlegget ditt, tror jeg ikke det er en depresjon. Jeg tror det er en helt vanlig sorgreaksjon. Noen mennesker ville nok gått rett videre, andre vil bære med seg sorgen lenge. Jeg tror det vil ta litt tid for deg - og hvis du fortsatt er nedstemt, mangler matlyst, får ikke sove, holder deg unna sosiale settinger etter flere måneder, tror jeg det kanskje har beveget seg over i depresjon. Noen ganger utløser negative tanker andre negative tanker, og kanskje er det lurt å snakke med noen i denne perioden - en venninne, mammaen din eller andre du stoler på?

 

Livet er jo sånn at man i perioder ikke har det bra. Det er bare sånn det er. Skulle ønske flere arbeidsplasser og generelt omverdenen kunne vært litt mer åpen for at man som menneske ikke er en maskin. Det går opp og ned. Jeg vet ikke hvordan du har det på jobben din, men det går an å snakke med sjefen sin også og si hvordan du har det. Kanskje hjelper det også for deg å vite at andre vet, så slipper du å late som om at alt er bra.

 

ønsker deg i alle fall alt godt!