Angst!

[Mamiroseline]

Når nærmer termin seg med stormskritt. Og jeg er full av angst! Snart skal dette 9 måneders eventyret ta slutt. Det har vært så fantastisk å være gravid, og nå skal jeg plutselig ikke være det lengre?

Plutselig ikke noe ultralyd? Plutselig ikke noen herlige spark?

Nå skal jeg være mamma i all tid fremover.

Jeg er så redd! Hvordan klarer jeg meg som mor? Får jeg aldri vært alene lengre? Får jeg aldri slappet av?

Kommer jeg til å bli lykkelig?

 

Det er så mange tanker i hodet mitt! Jeg våkner hver dag med en slags angstfølelse. Og jeg gruer meg så til å ikke være gravid lengre! Tiden går så fort.

[Lise259]

Jeg gleder meg til å ikke være gravid lengre, er blitt så sliten av det. Herlig å ha blitt gravid, men har liksom ikke nyti svangerskapet. Har ikke hatt noen problemer, har bare ikke syntes det har vært så herlig å gå sånn. Gleder meg til å føde den lille gutten vår, holde han i armene. Få en ny forandring i hverdagen. Spennende. Deilig å kunne ligge akkurat åssen jeg vil, uten å få vondt eller ha ubehag.

 

Du verden så forskjellige vi er

[Underveis -->]

Jeg gleder meg også til å være ikkegravid igjen. Får tilbake kroppen. Fungere igjen. Kunne gå turer og være en bedre mamma for storebror, og en bedre hundeeier ;-)

 

Jeg hadde ingen panikk for min egen del før nr 1, og har det heller ikke med nr 2 som kommer nå. Jeg får tid til meg selv dersom jeg selv legger opp til det. Barnet har da både en far og besteforeldre og vi har planglagt både konserter og bursdagsfeiringer til våren.

 

Nei, graviditet og fødsel skal du får billig av meg. Barnet er jo det som virkelig er artig!

[BareMas]

Må si meg enig i alt som blir skrevet her

 

Både gruer meg og gleder meg til babyen plutselig er på utsiden. Skal bli helt hærlig å kunne ligge på ryggen igjen. Men aner jo ikke hvordan det blir å være mor.. men det blir nok mest stas, tenker jeg

[kleika]

hri

husker en del av de følelser fra første svangerskap,det er slutten på alt men føler og kjenne og starten på noe forhåpentlig vidundeligt men også skremmende.

Men da dette er min 3 vil jeg bare ha det overstått ;.)

jeg vet det er skremmende,men tro meg den første er spesiell og det er en vidundelig tid selvom den er kaotisk,det viktigste er å la seg rive med,ikke vær redd for alt og ikke stress med at alt skal gå perfekt,bare prøv å nyt det ;-) lettere sagt en gjort jeg vet.

og ja du blir en go mamma,og du får tid til deg selv igjen og jo din baby vil like deg osv kjenner meg igjen her :-)

ikke tvivl på deg selv og gled deg det er det beste råd jeg kan gi og det er helt naturligt med alle de tanker og den angsten vi har alle haft den.

tillykke med at du skal ha en baby og held og lykke videre.