Gå til innhold

Sykemelding ved ny graviditet?


Vilje:)

Anbefalte innlegg

Hei

 

Jeg var til gynekolog i går for første gang etter 4stk SA. Alt så bra ut. Har tatt blodprøver i dag. Gynekologen sa at ved neste graviditet så kjører vi på med sprøyter. sykemelding og det som skal til! Veldig fornøyd etter den timen.

 

Så lurer jeg på om noen føler at det å bli sykemeldt var vesentlig for at svangerskapet ble fullendt? Jeg har ingen stressende jobb, men jobber 100% har hus, barn og det som hører til... Føler jo veldig på å sykemelde meg med mindre jeg blir dårlig... Hva sier man til kollegaer isåfall? Noen med erfaring?

Fortsetter under...

Hei Vilje!

 

Vanskelig å vite om det å være sykemeldt hjelper for å fullføre et svangerskap, men jeg tror på å pleie kropp og hode så godt man kan. I mitt 4dje svangerskap var jeg sykemdeldt 100% i 1.trimester, men mistet i uke 15 uten at jeg tror returen til jobb i barnehage hadde skylden for det, tror mer det var at jeg sluttet på albyl-E i uke12.

 

I det femte svangerskapet som gikk fint (har akkurat lagt "resultatet" på 8 mnd i senga si! :o) ) var jeg 40% sykemeldt fra uke 8 frem til 8nde måned og 50% frem til permisjon. Jobbet mandag, onsdag og fredager, noe som virket veldig fint for meg. Kunne jobbe og bruke tid og energi på det, samtidig som jeg sov lenge, gikk turer og slappet av tirsdag og torsdag.

 

Brukte også mye tid på å tanke på kollegaer og hva andre mente, men konkluderte med at jeg og fosteret var det viktigste, graviditet og evt sykemelding er kort tid i et langt arbeidsliv, viktig å finne den balansen som fungerer for en selv. Mitt råd er å være "egoistisk", finn ut hva som er best for deg. Orker du å jobbe kan det være godt for den mentale balansen, tiden blir så veldig lang ellers....

 

Masse lykke til med forsøk på ny graviditet, krysser fingre for dere! :o)

Hei Håpet kom i mai

 

Jeg synes også det er riktig å pleie kropp og hode i slike situasjoner :) Synes du har et fornuftig syn på temaet. Valgte du å fortelle hvorfor du var sykemeldt? Kollegaene dine forstod det kanskje uansett hvis du mistet i uke 15.

 

Så koselig å høre at du "akkurat har lagt resultatet på 8 mnd" :).

Håper på å ha et resultat i slutten av 2012 jeg også ;)

 

Må også si at dette forumet er til fantastisk hjelp! Og at slike som deg -Håpet kom i mai! :o), fortsatt tar seg tid til å svare oss som prøver, er helt topp!!! Settes stooor pris på :)

 

Ha en super dag alle sammen :)

Hei igjen! Er ikke her inne så ofte lenger, men fikk så god hjelp her inne selv når jeg var midt oppe i det, brukte timer daglig på forum, google mm. Hyggelig å kunne dele erfaringer nå som jeg endelig har lykkes, husker ennå hvor hardt det var sommeren 2010 når drømmen om å få baby virket fjern etter MA nr 4 på 2 år....

 

Da jeg er ped.leder i barnehage har det vært nødvendig og ganske naturlig å informere kollegaer om hva som har skjedd, vi jobber så tett både faglig og personlig så det har vært nyttig også. Valgte også å informere foreldrene til barna på avdelingen etter Ma nr 4, pga først 100% sykemelding i 1. trimester, så var jeg tilbake før sykemelding igjen i forbindelse med utskrapning, sorgprossess etc etter det igjen. For meg har det vært god hjelp å fortelle om det (med balanse selvfølgelig). Fortalte ikke foreldrene om graviditet nr 5 før jeg var halvveis, men mange forstod det nok tidligere pga min historie og 40% sykemelding.

 

For meg var femte forsøk det som ble lykke, håper det samme gjelder for deg! Du får holde oss oppdatert! Tør ikke lage smilefjes jeg da de forrige ser passe merkelige ut..!? :)

Hei

 

Jeg har ikke vært sykemeldt ved noen av mine svangerskap (jeg hadde tre MA først, deretter et vellykket og en siste MA mens jeg fremdeles var i mammapermisjon).

 

MEN vi som har mistet mange ganger har en helt annen psykisk tilnærming til graviditeten, og jeg kan huske at jeg var så engstelig og bekymret for å miste at jeg i lange perioder gjorde omtrent null av verdi på jobb. Var fullstendig på tuppa. Så en sykemelding kan nok absolutt være fornuftig i mange tilfeller. Til syvende og sist er det jo mye opp til hva slags praksis fastlegen eller gynekologen legger opp til da.

Annonse

Ja, jeg tror jeg må forhøre meg med gynekologen. Ho skal være veldig flink har jeg hørt. Noen ganger er det godt at noen andre forteller en hva man skal gjøre. Jeg gruer veldig for å bli sykemeldt og evnt. møte fordommer. Man ønsker jo ikke å bli sett på som en "unnasluntrer". Samtidig forstår vel de fleste at 4 spontanaborter krever at man iverksetter ekstra tiltak... Hvorfor er vi/jeg så redde for å fortelle ting som det er? Er det slik at man ikke vil fremstå som svak? Det er en barriere for min del å åpne opp for privatlivet slik. Faktisk overfor familie også. Antageligvis møter man bare støtte og forståelse. Hmmm... Flere som føler slik?

Vilje, jeg tror faktisk ikke at du kommer til å bli møtt med noen fordommer hvis du sykemelder deg. "Det er ikke en sykdom å være gravid" sies det. Men vi som har habituell abort gjennomgår jo faktisk risikosvangerskap, og da er man ikke frisk! Jeg klarte endelig å fokusere på meg selv i det siste svangerskapet mitt. Jeg tenkte som så, at jobben går sin gang, den er der om ti år, og de har glemt sykemeldingen min om ti år. Men hvis jeg ikke tar den sykemeldingen nå, og ikke gjør alt som står i min makt for at dette svangerskapet skal gå bra, så har jeg kanskje ikke noe barn om ti år - og det vil jeg ikke!

 

Det er fremdeles ganske få som tør å snakke åpent om at de har gjennomgått en eller flere ufrivillige aborter. Ja, man føler seg svak, og mislykket. Men det burde vi ikke gjøre! For vi har jo ikke gjort noe galt, vi har bare vært uheldig.

 

Jeg vegret meg også for å fortelle om det siste svangerskapet til familien min. Jeg mener å huske at jeg var godt ut i andre trimester før vi fortalte det. Jeg tror rett og slett at jeg forsøkte å beskytte familien min ved å ikke fortelle dem tidlig i svangerskapet. For de blir jo også skuffet når man aborterer, de har jo mistet et kommende barnebarn eller en nevø/niese, og dessuten blir de jo lei seg når de ser at vi har det så vondt dersom det ender med abort, nok en gang.

 

Jeg fikk jo faktisk barn etter å ha forsøkt "alt" i det siste svangerskapet mitt. Det føltes utrolig godt å vite at jeg gjorde alt jeg kunne for at svangerskapet skulle føre til et fullbårent friskt barn. Så mitt råd til deg er: TENK På DEG SELV! Gjør det som føles riktig for deg, så vil du nok oppleve at omgivelsene har full forståelse for valgene du gjør.

Hei Vilje;

 

Eg ser her at mange anbefaler sjukemelding. Eg synest du sjølv skal finne ut om du vil ha det eller ikkje. Eg er no 5+0 og lurer også veldig på kva eg skal gjere, men har funne ut at eg fortsetter å jobbe, men at eg ikkje skal stresse, og dersom eg ser at det ikkje går, så ber eg om sjukemelding. Det viktigaste rådet eg og vil gje deg (som er gitt her før) er: TENK På DEG SJøLV! Eg skal prøve å gjere det same, men finn det faktisk ganske vanskeleg. Lykke til, Vilde! :)

  • 1 måned senere...

Sutrekopp her! :)

 

Har bare behov for å lufte litt...

 

Jeg er straks i min 9. Uke og er TRØTT! Gruer meg nesten for å møte en ny dag. Må passe på å ha mat tilgjengelig konstant, hvis ikke blir jeg kvalm og svimmel og generelt uvel. Samtidig har jeg ingen matlyst. På lørdag hadde jeg fri og lå mest på sofaen og sov. Sovnet fint på kvelden også. Kunne sovet 24/7 føles det som! :) hehe... Mener ikke å klage, men må som nevnt bare lufte litt. Jeg er jo kjempeheldig som har disse symptomene :)

 

Vurderer daglig sykemelding, men da er "katta ute av sekken" føler jeg. Noe jeg ikke ønsker av ulike grunner... Får bare bite tenna sammen noen uker til så hjelper det vel. Tror sprøytene er største grunn til trettheten.

 

:)

Hallo, har samme problemstilling nu selv. Når jeg sist var hos gyn. sa de også at jeg skulle bli sykemeldt de første ukene, men så er jeg så usikker om jeg skal gjøre det, siden jeg ikke har en belastende jobb fysisk. Tenker nu at det kan heller være godt å komme seg litt ut, men får se hva legen sier. Jeg håper jeg får noe jeg skal ta av tabeletter eller noe, men det er ikke bare å få tak i de legene på gyn... Med de to andre har jeg vært sykemeldt store deler av svangerskapet, så er veldig usikker....

Det er vanskelig å vurdere. Jeg har jo heller ingen belastende jobb, men jeg føler at jeg brenner alt kruttet på jobb og er i underskudd når jeg kommer hjem. Men jeg sovner glatt hvis jeg legger hode på pulten på kontoret :)

 

Det er mye lettere hvis legene bare hadde insistert på sykemelding! :) hehe

 

Tar du ingen medisiner nå?

Hallo, nei jeg har ikke begynt å ta noen tabeletter. Jeg fikk rekvisisjon på lutinus som jeg skulle ta hvis jeg ble gravid. Men jeg har lest og sett at det også kan brukes til å stoppe mensen, så jeg er veldig usikker om jeg skal starte på de, har heller lyst på noe annet. Prøvde flere ganger i dag å ringe gyn på sykehuset, men de ringte aldri tilbake, jeg ringte opp litt sent og da hadde de bare sagt at jeg kunne få en time i morgen. Men vi har flyttet og det er glatt føre og det tar vel to timer en vei til sykehuset, så jeg håper heller at ho ringer meg i morgen, så vi kan prate litt og ho kan skrive ut en resept og fakse til apoteket her...

Annonse

Ja da har jeg fått prata med gyn, han mente jeg skulle ta disse tabelettene til slutten av uke 10. syns det er noe klisj, men hvis det hjelper skal jeg klare å ta de. Jeg skulle også komme på tidlig ultalyd i uke 6/7.. Spennende, kjenner det knyter seg litt når man må kjempe med å få de på tråden, men håper det gir seg og at det blir å gå bra denne gangen.. føler det på meg:-)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...