Jeg er alkoholiker... :(

[Anonym bruker]

Jeg trodde aldri jeg skulle høre meg selv si dette. Jeg, "verdens beste mamma".... Jeg som ALDRI i VERDEN skulle bli som min egen mor.... Min mor var god, det er ikke det... Men hun ble alkoholiker da jeg var godt voksen og hun er det fortsatt.

 

Da jeg fikk sønnen min for noen år siden, rørte jeg knapt alkohol,det var kun til fest. Etterhvert som jeg ble eldre,ble det godt å ta seg et glass rødvin i ny og ned. Rødvin var kos og jeg skjønte i alle dager IKKE hva all festingen var verdt. Jeg sluttet å gå ut på byen og satte pris på kos med veninner og et glass hjemme,med ost og vin en lørdagskveld..Rødvin smakte jo faktisk godt nå og var ikke verd å kaste bort på fyll og tøys!

 

Utfordringene ble mange, med samlivsbrudd, som hobbypsykolog for mamma med sine fyllekuler og pappa med sine psykiske problemer... for min søster i et voldelig forhold. Det er ingen unnskyldning, men den rødvinen var så god om kveldene!

 

1 glass ble til to og til tre og til en flaske hver kveld... Og der er jeg nå. En flaske hver kveld. Nesten. Jeg er flink dersom jeg greier 2 dager uten. Ja man kan tenke at det finnes jo enda værre? Vel... Når jeg sitter oppe i denne tiden ikveld så er jeg helt edru men har fortsatt drukket en flaske. Det går utover dagene, ingen tvil om at jeg lukter vin når jeg står opp kl 6. Jeg føler meg som en ELENDIG mamma og kone og det værste er at jeg skjuler det for alle. Min mann tror jeg sitter der med 1 glass hele kvelden. Mine venner tror jeg er den mest avholdne i hele gjengen. Sannheten er at jeg er bakrus nærmest hver dag... Jeg greier ikke tenke meg kvelden uten rødvin.... Jeg får angst hvis jeg ikke har en flaske rødvin og det nærmer seg stengetid på polet..... Jeg lyver om hvor mye jeg drikker,selv om jeg vet at mine veninner drikker ganske mye de også,dog de har ikke barn.

 

Jeg har kommet dit jeg aldri aldri trodde jeg skulle komme og jeg skjemmes så til de grader. Jeg er så utrolig lei meg og jeg husker da jeg var liten og jeg hadde en venn med en mor som var alkoholiker. Hun kom alltid hjem til oss for å få trygghet og når jeg ble med henne hjem satt mammaen der med ølflaskene på bordet,tomme...mange av de også.... Nå har jo ikke min sønn sett meg full noensinne og jeg drikker aldri på dagtid og i alle høytider holder jeg meg klinkende edru...,likevell, det er søren ikke bedre at jeg sitter oppe etter han har sovnet og drikker en flaske rødvin hver kveld, ofte blir det sent, som nå. Og jeg lukter garantert når jeg vekker han. Jeg er en elendig mor og burde nok hatt bank eller noe i nærheten..... Jeg er så lei meg så lei meg så lei meg at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg..... Jeg tenker ofte på hva han kanskje tenker og husker og jeg er redd det allerede er for sent. Som sagt har jeg aldri vært full foran min sønn, han ser meg også bare kose meg noen ganger med et glass rødt og litt ost.... Ingen ser at det er flertalls glass som hives innpå hver kveld og at jeg sitter oppe både til 4 og 5 fordi jeg ikke har fred i hjertet og må ha mere vin..

 

Hvordan havnet jeg her ? Aldri i livet om jeg går til legen min, som har kjent familien i alle år og er en fordomsfull og gammeldags mann,.... Jeg kan oppsøke hjelp såklart, men jeg burde virkelig klare dette alene? Jeg står på hender og føtter for barnet mitt ellers, så hva er det med den helvetes vinen som de siste mnd har overtatt hver bidige natt???

 

Kanskje jeg burde ringe barnevernet og melde meg selv inn. Jeg har aldri følt meg så helvetes udugelig og jeg innrømmer det,uten å være selvmedlidende. Jeg HATER meg selv og hva jeg holder på med.

[Anonym bruker]

Du er bare et menneske, vi alle gjør feil.

 

Ikke ta denne kampen alene, du trenger venner og familie som kan støtte. Hva med å kontakte anonyme alkoholikere?

 

Jeg er vokst opp med alkohol tett på meg i oppveksten, lå ofte å hørte på festene mine foreldre hadde, husker det var grusomt. Min mamma sliter enda med alkohol. Har også flere i familien som er alkoholikere.

Og jeg selv var på vei til å få et alkoholproblem, jeg drakk meg nesten fra hus og hjem. Nå har jeg vært edru i 3 år. Merker enda familie og venner har vanskelig for å skjønne mitt valg.

Det er nesten så at de blir fornærmet over at JEG ikke drikker, får ofte høre: Ikke vær så prippen, ta deg et glass vin til maten. Og mange syns faktisk jeg er uhøfflig som ikke drikker alkohol.

 

Men uansett, syns det er flott at du har innsett problemet, det har ikke min mor og da er det umulig å hjelpe.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Du er bare et menneske, vi alle gjør feil.

 

Ikke ta denne kampen alene, du trenger venner og familie som kan støtte. Hva med å kontakte anonyme alkoholikere?

 

Jeg er vokst opp med alkohol tett på meg i oppveksten, lå ofte å hørte på festene mine foreldre hadde, husker det var grusomt. Min mamma sliter enda med alkohol. Har også flere i familien som er alkoholikere.

Og jeg selv var på vei til å få et alkoholproblem, jeg drakk meg nesten fra hus og hjem. Nå har jeg vært edru i 3 år. Merker enda familie og venner har vanskelig for å skjønne mitt valg.

Det er nesten så at de blir fornærmet over at JEG ikke drikker, får ofte høre: Ikke vær så prippen, ta deg et glass vin til maten. Og mange syns faktisk jeg er uhøfflig som ikke drikker alkohol.

 

Men uansett, syns det er flott at du har innsett problemet, det har ikke min mor og da er det umulig å hjelpe.

 

Og foresten syns ikke du skal kontakte barnevernet Dette klarer du.

 

Lykke til.

[Gjest Heartbroken]

Jeg har ingen erfaring med det du sliter med, men har lært såpass i mitt lange liv, at det å dele problemer og smerte gjør ting bare bedre.

 

Start med å fortelle mannen din hva du sliter med! Det er kjempeviktig at han får vite om problemene dine, du trenger han fullt og helt på din side når du nå tar tak i problemet ditt.

 

Husk at du alt har tatt det viktigeste og størst steget - du har innsett at du har et problem! Det er kjempebra av deg, og du er tøff som ønsker å ta tak i eget liv.

 

Lykke til, dette klarer du for barna dine, mannen din og ikke minst deg selv!

[Anonym bruker]

Du er allerede halveis! Du ser selv at du har et problem, dermed er det en mye høyere rate for at du skal greie å bli avholds Kontakt AA, de er der for å hjelpe. Dette er nok ikke en kamp du klarer aleine. Skaff deg ny fastlege, du må kunne ha et tillitsforhold til legen din

 

 

Min mor vokste opp med alkoholiserte foreldre og alt som fulgte med. Hun var selv avholds helt til hun fylte 30 og vi opplevde alldri foreldrene våre fulle. Min mor har alltid vært klar over at det kan fort vippe over og at alkoholisme til dels kan være arvelig. En periode i livet hennes, da hun hadde kreft, mange dødsfall og det var økonomiske problemer begynte hun å ta seg en øl hver kveld for å få sove.... Plutselig ble det 2 halvlitere hver kveld. Dette foregikk over noen mnd og hun fikk panikk, var på vei utover det samme stupet. Hun kuttet ut ølen på kvelden og er veldig bevisst sitt eget alkoholinntak. Som hun selv sier.. Det sniker plutselig inn på deg! Før det som lyn fra klar himmel går opp for en at man har et problem.... Det var ikke snakk om store mengder, men bare det at hun trengte øl for å få sove er jo et problem. i dag her hun intet problem da hun er klar over sin egen svakhet. Pluss mye støtte fra de rundt seg.

 

Snakk med noen nære venninner, lege og aa. Få hjelp, for den er der ute.

Lykke til og stor klem fra meg

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg kan ikke hjelpe deg, men ettersom du har innsett at du har et problem har du gode muligheter.

 

 

God klem!

[Anonym bruker]

Du er ikke alene om å holde på sånn.....

 

Jeg har litt andre grunner enn kos, men virkningen er den samme.

 

Jeg VET det ikke er noe bra, det jeg holder på med. Og har hele tiden tanker om å stoppe. Men det er ikke lett. Og det er ikke rusen jeg vil ha, det er roen. Jeg jobber med det hele tiden, og håper at nå snart klarer jeg å slutte.

[Anonym bruker]

Du er under kategorien hvitsnipp-alkoholiker.

Mange tenker alkoholikere er de som sitter i parken med rød nese eller dama i det shabby huset i gaten som det alltid flyter rot rundt og de bruker laken som gardiner.

Men antallet ressurssterke alkoholikere øker. De som er etablert, gift, populære, velkledde og normale.

Disse er sjeldne full. I sosiale lag drikker de nesten usynlige mengder. Og det står aldri masse tomflasker hjemme hos disse.

Har en venninne som er der. Hun har ikke sagt noe. Men jeg har sett hun hat alkohol med i vesken og drikker antagelig på do når hun er på besøk. Og hun lukter alkohol når hun ikke drikker.

Tenkte å ta det opp med henne. Men kvir meg litt for reaksjonen.

Så hi, ta tak i det. Du er nok ikke aleine.

Ikke sikkert du må kutte ut for bestandig. Men hva ned å sette deg mål? Som at kun fredager og lørdager er greit. Og at du ikke gjemmer alkohol for mannen din.

Jeg ville pratet med han.

[Anonym bruker]

DU har innsett problemet, så du er allerede halveis på vei til og bli kvitt lasten. Ta det opp med mannen nå, før han opplever det som et problem. Også tar dere det sammen derifra...Han må uansett få vite for å kunne støtte deg,- så finner du en AA-grupp i nærheten av deg,- og skal se at du går sommeren i møte, alkoholfri og med stolthet over og ha greid det. Dette klarer du:o)

 

Du trenger ikke tenke lege eller psykolog,- selv om alkoholisme er en sykdom, så tror jeg du hos AA vil få all den hjelp du trneger,- og eventuelt hjelp til og finne "riktig" profesjonell til og hjelpe deg om du trenger det )

[lille sprelle]

Å innse at man har et problem, gjør at man kan gjøre noe med det. Bruk tid pÅ Å løse dine egne problemer før du løser andres (det med moren din) og søk hjelp!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Vil bare takke alle for fine svar...Var redd for å bli dømt og det ble jeg ikke. Var godt å få dette av brystet, siden det er ingen som vet eller skjønner..Eller ser. For alle er jeg lykkelig, blid og dyktig. Selv synes jeg at jeg er en katastrofe, enn å tillate seg å komme dit.

 

Idag har jeg faktisk ikke drukket noe. Det kjennes godt at noe mangler ja,men jeg skal legge meg snart så dette går nok bra idag iallefall.

 

Skal ta alle råd til etterretning, tusen takk for støtte og råd, det var godt når man føler seg som VERDENS værste mor. Klart jeg gjør det,når jeg gjør noe sånt med overlegg. Jeg kan jo stoppe meg selv liksom og så greier jeg ikke. Greide det idag da

 

 

HI

[Anonym bruker]

Bra jobba! Da er det bare alle de andre dagene igjen. Ønsker deg lykke til! Dette må du klare, for barnas skyld, men også for din egen skyld.

[Anonym bruker]

Jeg føler din smerte,HI. Og jeg kan kjenne meg igjen. Etter tøffe småbarnsår, finner jeg roen i vinen. Kan lett drikke en flakse per kveld. Blir ikke full,men rolig inni meg. Min far var alkoholiker og jeg frykter å ende opp som han.

 

Jeg føler at jeg har full kontroll,men jeg liker ikke at jeg bruker vin som bellønning og avslapping. Det blir ofte sene kvelder og jeg klarer på et vis å fungere dagen derpå (blir aldri syk,men trøtt) Sliter generelt med søvn.

 

Jeg ønsker deg all verdens lykke til. Og jeg skal samtidig prøve å ta tak i meg selv.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner så utrolig godt at det er så lett å havne i den situasjonen. Jeg merker selv, hvor godt det er med litt vin. Tar jeg først ett glass så blir det fort både to og tre... kanskje hele flaska... og tar jeg litt på fredag, så er det godt resten av helga, og kanskje litt i uka? Og jeg liker ikke smaken en gang. Men det er rusen. å endelig slappe av i kroppen, ingen tanker som plager en om alt en har gjort galt eller ikke duger i, bare kunne slappe av.

 

Altså jeg er ikke avhengig, men jeg skjønner hvordan man blir det. Jeg drikker ikke aleine for er redd for at det skal bli til et problem. Det kan gå uker imellom. Litt gir så enormt mersmank. Benytter sjansen når min mann eller andre drikker. Drikker aldri før etter barnet har lagt seg. Men første glasset går ned på en-to-tre vips.

 

Husk at det kan nesten alltid bli værre- ikke la det gå i den retningen iallfall. Neste steg kan være 2 flasker, eller kanskje litt på dagen? Fra at ingen vet det til at alle vet det. Og fra edrufølelse til konstant fullfølelse. Kanskje noe med litt mer effekt enn bare vin, eller alkohol i helhet. Du er ikke så langt borte fra oss andre som du tror. Men du har et problem som er steget lengre enn det som for mange av oss kunne også lett blitt et problem. Stopper du utviklingen her, og i tillegg gjør noe for å forbedre det, så kan ting gå tilbake til normalen uten for mye ståhei. Snakk med mannen din og fortell han det. Finn løsninger sammen. Enten det er å søke hjelp hos andre, eller om det holder å få hjelp hos mannen din der dere kan sette dere mål eller strategier for å minke problemet. En avhengighet kan man kvitte seg med heldigvis, og det er jævlig uansett, men om det skal bli bedre så må man gjennom det uansett hvilken strategi man velger. Kanskje er det litt godt for deg å i en slik situasjon kan få litt omsorg for problemet også, av noen som er glad i deg, som kan støtte deg. Nå er det jo ingen som vet hva du sliter med og kan se deg inn i øyne og vite hva du sliter med for å så beundre deg for alt det du kan klare å mestre, hver gang du lar være å åpne flaska eller stopper etter "bare" tre glass.

[Anonym bruker]

Kjære deg.. Kjenner meg veldig igjen i det du skriver.. Jeg drikker også vin på kveldene, for å slappe av og kos. Angrer hver eneste morgen.. Jeg skjulte det også (Trodde samboer trodde jeg satt med det ene glasset), men så nevnte jeg det for han på søndag. Det viste seg at han var bekymret, jeg hadde det litt på følelsen.. Det ga meg ett spark bak at han sa det, men samtidig så fikk jeg en bekreftelse på at det faktisk er et problem! Jeg drikker heller aldri på dagtid, virker heller ikke særlig beruset når jeg er det. Problemet er egentlig at det ene glasset, alltid Må bli til fler.. hvorfor går det ikke ann å stoppe etter ett? Hva er det med den mørkerøde væsken som er så bra? Nå har jeg ikke drukket på 3 dager og synes selv jeg er flink, meeen.. flink? etter tre dager? Det er egentlig bare tragisk.. Men på en annen side som flere påpeker.. vi er klar over problemet, det er halve jobben.. Klemmer fra meg

[Anonym bruker]

På en måte er det "godt" å se at det er flere av oss. Jeg føler at det kreves så altfor mye av oss kvinner i dagens samfunn. Jeg føler ofte at jeg ikke strekker til. Det er sannelig ikke lett å finne roen i seg selv i disse dager. Det er forventninger,effektivitet og et urealistisk bilde på kvinnen.

 

Jeg tror det er mange av oss som finner trøst og ro i vinen ( den lovlige rusen)

 

 

#13

[Anonym bruker]

Kjære deg.. Kjenner meg veldig igjen i det du skriver.. Jeg drikker også vin på kveldene, for å slappe av og kos. Angrer hver eneste morgen.. Jeg skjulte det også (Trodde samboer trodde jeg satt med det ene glasset), men så nevnte jeg det for han på søndag. Det viste seg at han var bekymret, jeg hadde det litt på følelsen.. Det ga meg ett spark bak at han sa det, men samtidig så fikk jeg en bekreftelse på at det faktisk er et problem! Jeg drikker heller aldri på dagtid, virker heller ikke særlig beruset når jeg er det. Problemet er egentlig at det ene glasset, alltid Må bli til fler.. hvorfor går det ikke ann å stoppe etter ett? Hva er det med den mørkerøde væsken som er så bra? Nå har jeg ikke drukket på 3 dager og synes selv jeg er flink, meeen.. flink? etter tre dager? Det er egentlig bare tragisk.. Men på en annen side som flere påpeker.. vi er klar over problemet, det er halve jobben.. Klemmer fra meg

 

Syns også det er "greit" å høre at det er flere som har samme problem.. Sikkert mange som har det som oss

 

*Camilla*