Forferdelig mammajente.... HJELP

[Margarita --]

Jenta mi er 13 måneder, og ekstremt mammadalt. HUn skal bare sitte på og rundt meg, og ikke engnag pappaen kan underholde lenger. Begynte i barnehagen forrige uke, og jeg synes det har blitt mye værre etter det.

 

Når hun gråter er det bare jeg som kan trøste, og hun er helt hysterisk til jeg kommer.

 

SYnes det er litt slitsomt og trist for pappan spesielt, og det gjør det også vanskelig i barnehagen. De to første dagene gikk så fint (i barnehagen), men idag bare gråt hun og jeg måtte komme tilbake og hente henne.

 

KAn det værfe seperasjonsangst som har kommet etter barnehagestart?

 

Jeg skal ha en ny baby om 1 1/2 måned, og vet jo at det kommer til å bli mindre tid til bare henne da, og er så bekymret for hvordan det vil gå..

[mariabee]

Slik har vi også hatt det med vår jente, men det har gått veldig opp og ned i perioder. Her var det pappen som tok bhgtilvenningen, slik at denne mammadalt perioden skulle avta litt + at de finner på noe/går en tur osv i helgene bare de to. Sånn at hun forstår at pappa er der for henne og vil gjerne være med henne. Samtidig har vi blitt veldig nøye på å legge annenhver dag, noe hun til slutt nå har akseptert

Og ja, det er helt naturlig at den seperasjonsangsten kommer etter en liten tid i bhg. Noen får den reaksjonen med en gang, andre etter en liten stund. Dette varierer, og bare er noe man må takle og bruke tid på. Det vil nok gå seg til

[januarbaby + novemberspire]

Dette er akkurat som å lese om jenta mi på 12 mnd. Pappan tok barnehagetilvenninga, og nå har hun vært i bhg alene to dager. Gråter hele tida i bhg og når hun kommer hjem fotfølger hun meg og gråter hvis jeg er i et annet rom. Hun har alltid hatt et kjempebra forhold til pappan sin, men nå om dagen er det bare mamma som gjelder.

[kinaputten]

min er snart 15 mnd og veldig mammagutt, bare mamma som duger og til nød bestemor. Nå skal det sies at pappaen jobber vekke hele uka og kun er hjemme i helgene og det tar han helt til søndag å synes at pappa er ok også reiser han om mandagen og vi er på den igjen.

 

Kan være ganske slitsomt til tider, men det er jo bare for en periode også regner jeg med at når han er litt større, så forstår han jo at pappan kommer hjem igjen og at pappaen er kul

 

men ganske søtt når feks pappan skal pusse tenner på han og det blir de villeste protester fordi det er pappaen som skal gjøre det, så hører jeg pappaen si; skal vi gå ned til mamma igjen? jaaaaaaaaaaa sier lillemann med klagestemme, litt søtt da

[Margarita --]

Det som er så rart er at pappan er der masse for ho, men nesten ingen ting de første 6 månedene, da bygde han huset vårt. Men nå nytter det ikek altså, selv når han kommer fra jobb, skal hun bare være hos meg. HAn tar så og si alltid legging (jeg er ganske sliten om kvelden, stor og tung og mye dårlig/svimmel..

 

Jeg kunne sikkert latt han ta barnehagetilvenning, men det greier jeg ikke:( Er litt kontrollfreak, og akkurat barnehagen har jeg gruet meg til siden hun ble født. Så jeg Må være der og passe på, (utenfor vinduet, så jeg ser hun ikke gråter når jeg går).

 

Gråter barnet hele tiden i barnehagen?? Huff, nei da hadde jeg ikke fikset det!! Hjem med henne.. At de gråter når man går er en ting, men ikke hele tiden..

 

 

Hun har forøvrig grått 15 ganger hver natt siste uka, våkner og er våken flere timer osv. Det er lenge siden hun har drevet sånn...

[Mammahjertet <3]

Dette høres helt normalt ut. Nå er hun i en fase der hun trenger mammaen sin, og det behovet trenger hun å få dekket. Men pappaen må ikke bli redd for å prøve å være med henne. Er det noe hun virkelig elsker å gjøre? Bade i basseng for eksempel? Hvis hun godtar at pappaen tar henne med alene i basseng et par timer er det en fin tid for pappa og mini å bli knyttet sammen på. Dette kan jo gjøres i helgene. Han har vært ganske fraværende i den perioden han bygde hus. Jeg skjønner veldig godt at det er du som er den store tryggheten for jenta di nå.

 

Det kan ta noen uker før tilvenningen i barnehagen er på plass. Hos lille snuppa her i huset gikk første uken som en DRøM. Deretter ble den neste helt gruusom, og neste der igjen var ikke bra den heller. Men nå digger hun å være i barnehagen. Hun vil veldig gjerne hjem når vi henter henne, men syns det er helt greit å bli levert der på morgenen.

 

Skjønner godt du er sliten nå som du er gravid og i tillegg ikke får sove godt på nettene. Da er det kanskje en mager trøst at dette bare er en fase?

 

Lykke til Dette vil ordne seg etter en tid. Bare lytt til signalene hun sender ut.