12 mnd og håpløs om natta

[fumi110111]

Har ei som er stort sett grei å legge om kvelden, men som våkner i løpet av natta og hylskriker helt til vi plukker hun opp. Hun slår seg til ro i armene mine eller mellom oss i senga vår(hun sover på eget rom), så da regner jeg med at hun ikke har tannpine, selv om hun holder på å få ut jekslene.

 

Blir litt rådvill for vi vil så gjerne sove om natta.

 

 

Har prøvd med paracet og hun sover bedre da, men ikke lenger enn 3, 4 tiden.

 

Noen med tips?

[Gjest mela<3]

Kan det være at hun har mareritt for tiden?

Du nevner det ikke trenger å være tennene.. Hva med mat/drikke? Kan hun være i en vokseperiode?

Kanskje hun våkner hver natt, men normalt ikke gjør noe ut av seg, (min gjør det ofte, setter seg opp og ser seg rundt) og nå har hun funnet ut at hun ønsker kos når hun først er våken?

 

Hvor lenge har hun holdt på med dette, har hun lagt til seg en (u)vane?

 

Jeg bare slengte ut tanker, å så får du luke bort det som ikke passer inn;)

[Margarita --]

Sånn erjenta mi på 13 måneder og, sover ebdre med paracet, men jeg tør ikke gi det noe mere...

 

Hun har akkurat begynt i barnehagen, så kan hende det er noe som må bearbeides. Også er hun i en veldig aktiv fase, har akkurat lært å gå, begynt å leke i snøen osv. Jeg håper det er alt det nye som gjør det, og ikke noe annet.

 

Er så slitsomt når man ikke vet, man lurer jo på om noe er galt...

[Februarmamma 2011 og 14?]

Vi var i møte i barnehage hvor minsten skal begynne. De sa at det var de små ofte sov bedre om natta akkurat når de begynte i barnehagen, men at det var veldig vanlig at de begynte å sove dårlig/drømme mye på grunn av nye inntrykk etter en tid.

[Hera_75]

Slike ting blir fort en (u)vane for barna, og særlig når de såpass store skjønner de godt hva som skjer. Hvis hun våkner og skriker til hun blir plukket opp, så vet hun jo at da er det sånn hun må gjøre det..

Så hvis dere synes det er greit å ha henne i sengen, ta henne heller opp med en gang?

Hvis dere ikke synes det er greit og vil at hun skal sove i egen seng, må dere nok ta kampen, og venne henne av med det. Dvs la henne være i sengen sin, ikke ta henne opp, kan gjerne snakke til henne i blant og stryke litt, gi litt vann osv, men ikke gi dere.

Vi har nettopp gjort dette selv med vår som var blitt vant til både en og to melkeflasker på natten, pluss og bli tatt opp og sove videre i vår seng på natten. Har hatt en stri tørn med å avvenne, og han har grått masse, men vi hører tydelig at han gråter sinna og frustrert-gråt, og det låter helt annerledes hvis han er syk eller har vondt. Det gjør at jeg orker å gjennomføre, selv når han har grått i en time midt på natten. Det tok to netter før han ga seg, men har hatt noen små tilbakefall. Har ellers sovet mye bedre alle tre etter at vi begynte med dette. Har tro på at vi får hele netters søvn nå snart.

Vil anbefale Karin Naphaugs bok "sov godt".