Tung dag i dag... :-(

[Anonym bruker]

Nok en tung dag..går bare rundt og gråter og føler meg som verdes verste mamma.. Lenge siden sist nå, det var flere av disse da mini var liten og hadde kolikk.. Føler jjeg ikke får til noen ting, absolutt alt er liksom så vanskelig med min lille!

Søvnen er håpløs, innføring av mat går trått, virker som hun kjeder seg samme med meg synes jeg, smiler mye mer når pappan kommer hjem. Sutrer og klynker mye, klarer aldri forstå om hun har vondt eller hva det er. . Amming er også problematisk. Og hun er snart 8 mnd, trodde det skulle ha blitt enkelt nå..

Sukk.. Sånne dager må vel bare komme, men det er tungt. Trenger snart en opptur her!! Vet at dette sikkert bare er bagateller ifht hva andre opplever, hun er jo i alle fall frisk (så vidt jeg vet). Måtte bare få det ut. Mye av grunnen er sikkert at jeg rett og slett kjeder meg litt her hjemme, og blir litt desperat av det. Føler meg så isolert! Baby er koselig, men savner annen kontakt!

Gleder meg til denne dagen er over. Sukk...

[Anonym bruker]

Huff, leit å ha det sånn - håper du snart får bedre dager :-)

 

Jeg kjenner på noe av det samme selv, har en nydelig og snill jente på 6 mnd, men synes det er tungt å gå hjemme og kjeder meg mye. Synes i tillegg at det er så tiltak å ta henne med ut på noe også... Så det blir lange dager til pappaen kommer hjem i fire tiden. Føler meg kjempesliten og litt nedfor om dagen, bare venter på å begynne å jobbe igjen....

[Anonym bruker]

Hør med barnefar om han har mulighet til å overta permisjonstida i noen måneder, mens du går tilbake til jobb i mellomtida? Da kommer du deg ut og får brukt intellektet ditt, du får sosial stimuli og vil få mye overskudd og energi til jenta di. Slik som det er nå, så høres det ut som om babyen din blir nedstemt fordi DU er det, så jeg tror nok at også jenta di trenger litt forandring nå. Det blir en ond sirkel når du er nedstemt; du får mindre tålmodighet og det går til slutt utover barnet ditt som trenger positiv stimuli og en tålmodig, blid forelder. Hun er jo 8 mnd, så du kan fint kutte ned amming til mrg + kveld + natt, så får hun mme og fast føde på dagtid.

[C.L.H85]

Du er nok ikke alene om å ha slike dager Synes selv det var vanskelig å tolke mini og følte meg som et totalt misslykket mammaemne.... Det er ikke lett å skjønne disse små, da de ikke kan fortelle oss hva det er FRUSTRERENDE!! He he. Jeg vil anbefale deg å dra på babydates, trilletur i byen og slike ting. Er ammingen bare trøbbel og gjør deg mer lei deg, så prøv med litt flaske da vel? Du har jo vært flink som har holdt ut så lenge hvis det er vanskelig! Si til gubben at du trenger litt alenetid, cafetur med venninner, kjøpe deg noe nytt, frisør eller bare lese en god bok... Gjør underverker skal jeg si deg!

 

Kanskje en bestemor kan se etter baby i noen timer på kvelden slik at du og mannen kan dra ut å spise en bedre middag? Kino??? Slike ting er viktig selv om man har fått barn... Ta vare på hverandre og seg selv Ellers så kan dere jo grader permisjonen? Det gjorde vi når tuppa var 6 mnd, da var far hjemme 2 dager i uken imens jeg var på skolen. Jeg var langt nede de første mnd og da fikk jeg streng beskjed av en venninne at man er sin egen lykkes smed At jeg måtte selv ta iniativ til trillegrupper, babydates og at jeg måtte tørre å spørre om litt barnevakt en gang i blant. Husker at jeg var redd for at frøkna skulle bare skrike, eller ikke roe seg hvis andre passet på.... Men som min erfarne venninne sa,, Baby har virkelig ikke vondt av det så lenge barnevakt og baby kjenner hverandre.

 

Det er ikke alle som kjenner babyen sin med en gang man har pressa den ut, noen tar det tid med Slik som med meg, he he. Kjenner vesla mer og mer, men det er en læringskurve og jeg er ikke 100 prosent trygg enda. Vesla er nå 9,5 mnd(sjefen i heimen)

 

Lykke til og klem fra meg(sorry, blei litt langt gitt)

[BarniHodet og enihverarmkrok]

Du er absolutt ikke alene! Føler meg nesten letta av å se det ikke bare var meg heller. Gutten er 7 mnd nå. Han sover utrolig dårlig! Våkner ca hver time gjennom natta. Han spiste kjempebra etter at vi begynte med fast føde, men etter feber et par dager forrige uke kniper han munnen igjen hver gang og nekter!! Uansett hva det er! Grøt går av og til, alt etter dagsformen. Pupp.... Herregud... Jeg får helt klump i halsen hver gang jeg tenker på det. Han nekter helt å ta puppen på fanget. Uansett hvor lenge det har gått siden mat og hvor sulten han er. Må legge meg i ei sen med han og satse på å være heldig. Han ammer kanskje et par ganger i løpet av dagen bare, og bare litegrann. I tillegg virker det som han kjeder seg og har perioder med uendelig sutring som ikke lar seg trøste på noe vis. Han er jo så skjønn og herlig, men dagene er utrolig tunge i det siste.

[Mini84]

Du er absolutt ikke alene!!

Jeg hadde det også sånn, men nå er det heldigvis mye bedre. Hun nærmer seg 9 mnd.

 

Finnes det noe du kan gjøre, tror du? Som å gjøre noe for deg selv, koble litt "ut". Sånne dager kommer jo av og til ennå, selv om de heldigvis er sjeldnere. For meg pleier det å hjelpe å komme meg litt ut. Snakke med andre med baby, eller uten:)

 

Men det med at babyen kjeder seg med deg, det trodde jeg var helt normalt. Sånn er det i alle fall her. Hun kjeder seg fort og trenger litt nye impulser. Derfor går vi på babysang, åpen barnehage osv. Tror ikke det har noe med deg å gjøre i det hele tatt! Når pappaen kommer, så er det et "nytt" ansikt.

 

Jenta mi har egentlig hatt sånne perioder hver gang hun har prøvd seg på noe nytt. Nå sist løsnet det når hun endelig fikk til å krabbe. Nå er hun inne i en "jeg vil bare være hos mamma"-fase. Og selv om det er veldig koselig, er det søren meg slitsomt også...

 

Ang søvn så har jeg jo hørt mye skryt om sove-Karin, går an å ringe henne. Ellers så har vi fått mye nyttig hjelp på helsestasjonen.

[blond]

Det hjelper å prate om det!

 

Og når du får lesset av deg ser ting sikkert lysere ut. Ikke isoler deg, treff andre, sørg for tid til ting du liker å gjøre og overlat ungen til faren når du trenger det. Engasjer deg i debatter på nett.

[Mini84]

Jeg glemte å si at jeg føler at jeg kjenner datteren min godt nå, leser henne vanligvis bra, MEN; når hun har sånne perioder som jeg nevnte, så skjønner jeg ingen verdens ting. Da har jeg vel egentlig slått meg til ro med at hun bare er litt frustrert. Det går over etter en stund.

 

Forrige gang jeg møtte barselgruppa mi så snakket vi mye om det med at babyen kjeder seg med mamma. Tror ikke det var en eneste av oss som ikke opplevde det sånn i perioder. Så det skal du i alle fall ikke føle på!

ønsker deg lykke til og sender deg en god klem! Det blir bedre, lover!

[jaaada]

signerer de over!

her er snuppa 8mnd og veldig aktiv og sosial, kjeder seg om vi bare blir hjemme og synes det er kjedelig å sitte i vogn (greit litt og så klart når hun sover..), vil heller ut å undersøke;)

åpen barnehage er supert, venninner med barn etc

 

og ang amming så prøv med mme innimellom og se om det hjelper. slutter du med amming nå er jo det bare befriende for deg og lettere for andre å hjelpe til. her ville ikke snuppa ha mer pupp så nå er det kun mme som gjelder og hun er blitt mye mer fornøyd og mer mett.

 

det med egentid når mannen kommer hjem gjør underverker for JA man blir sliten og super lei av å gå hjemme.. det er kjempe koselig og alt det der men det er mye rutiner og alt på barnas premisser.

 

lykke til!