Progesteron- hvordan vet man om man produserer for lite??

[Lotta27]

Hei!

 

Hvordan vet man om man produserer for lite progesteron? Leser så mye ang dette på nettet nå..mistet selv i uke 8/9, og ønsker å ta alle fohåndsregler ved en evt ny graviditet

 

Kan tilskudd av progesteron ha noen baksider?

 

 

Tusen takk for svar!!

[Novembernurkimagen<3]

Hei. Har Googla selv. Mange, ulike og diffuse symptomer. Særlig ustabil syklus og pmsplager. Progesteron produseres etter eggløsning og kan serummåles i blodet ca en uke etter. Normale verdier over 30 har jeg lest. Litt kontrovers rundt behandling med prorogesteronstøtte som crinone. Når du har vært gravid til u8-9 har du jo uten tvil produsert progesteron! morkaken skal vel ta over i u9-10 tro jeg. Det er mye som teoretisk sett kan være galt, men å ha mista betyr jo ikke at noe er det. Men jeg skal ikke si noe..skal til fastlege og ser at dato passer for å måle progesteron så kommer sikkert til å spørre klarer ikke å gi meg selv fred og tro på at det går bra neste gang. Vondt å miste. Om tilskudd kan ha ulemper vet jeg ikke. Vet det finnes ulike produkt, hvorav noen vet man ikke om fungerer som progesteron, andre på helsekost er svake, og lege kan skrive ut. Men trolig går jo neste svangerskap fint, helt av seg selv! Jeg er veldig ambivalent kjenner jeg..til hvor mye jeg skal få utreda og hvor mye jeg skal våge å tro på at det går bra neste gang. Jeg håper du snart får en spire som sitter! Når mange skriver om bidronning gele og wild y tenker jeg at folk ofte gjør det når de er utålmodig etter å ha prøvd noen måneder, og så blir de gravid og oddsen er vel at de hadde blitt det med eller uten. Men hvem vet lykke til iallfall!

[Lotta27]

Tusen takk for utfyllende svar,kjære håper83! Jeg tror også der er som du sier,at mange som har prøvd litt og blir utålmodige prøver mye forskjelling,også er de plutselig gravide og har da lett for å tro at det var akkurat det de prøvde "da" som hjalp-enda de nok hadde blitt gravide da uansett Man blir jo helt rar av hele prøvinga,og ikke minst ventetida og alle de maange rådene der ute...Det er mildt sagt en jungel.

 

Det er jo så vondt å miste,det får en gjerne til å tenke over alt mulig..hver minste lille ting...man blir helt paranoid til tider

 

ønsker det beste for oss begge,krysser alt som krysses kan for at vi begge snart har en frisk og fin spire som klamrer seg godt fast i 9 mndr

 

Igjen,tusen takk for at du tok deg tid til å svare meg

Masse lykke til!!

[Novembernurkimagen<3]

anytime Og tusen takk for lykkeønsker! googler for mye, har lovt meg selv å slutte. Det gjenstår bare å gjennomføre Har lovet meg selv å kutte ut bim også ;P På andre sine vegne kan jeg være rasjonell, og tenker jo på dine vegne at alt mest trolig går bra! På egne vegne blir jeg bare redd og pessimistisk. Trenger egentlig mest at noen sier til meg, med overbevisning, at "det går bra neste gang". Tror jeg trenger det mer enn blodprøven for å teste for progeseron hos fastlegen for å si det sånn. Men fælt å være så uten råderett, prøver desperat å få kontroll over alt som kan gå galt så jeg slipper å oppleve dette igjen. Men jeg råder jo ikke med det her. Gjør det jeg kan liksom, men mer kan jeg jo ikke gjøre. Spiser sunt, tar folat og what not, atpåtil blodfortynnende og kortison fra gynekolog det egentlig ikke er mange gode grunner for at jeg trenger engang siden blodprøvene er fine. Vet du, i dag leste jeg at mange leger ikke ser noen verdi i progesteronstøtte uansett om det skulle være for lav produksjon. At det ikke er bare å "pøse på", at økt progesteron kommer ved et levedyktig egg. Da utgår iallefall vitsen med å teste?! Etter mye tvangsprega lesning begynner jeg å tenke at jammen er kroppen komplisert. Og at det er (frustrerende) uklare svar på det meste når det gjelder befruktning, graviditet, sa..... Jeg synes fremdeles det er vanskelig at jeg aldri fikk et svar på hva som gikk galt, at de så på fosteret og sa at alt så fint ut men at hjertet hadde gitt opp. Skjønner jo at spontanabort er så vanlig at man ikke kan bruke ressurser på å finne årsaken. "50% sannsynlig var det genetisk feil hos fosteret" er ikke et veldig betryggende svar. Den dagen på ultralyd var den tristeste i vårt liv. Det hadde den jo vært uansett. Men når man ikke får svar stiger engstelsen min...

 

Kanskje vi skal starte en tråd et sted hvor vi bare minner hverandre på at mest sannsynlig, så kommer dette til å gå veldig fint Kanskje det er best! I mellomtiden, kom deg til legen så du får svar på blødning og smerter så kan du iallefall legge det fra deg! Klem