Ble litt "bekymret" etter time hos jordmor i dag.

[Gjest Kira 1 + 1 underveis ♥]

Vet ikke om bekymret er riktig ord å bruke, men fikk ihvertfall litt å tenke på når jeg gikk ut derfra.

 

Er nå i uke 36, og alt ser veldig bra ut med både meg og barnet. Men har hatt mye vonter den siste tiden, og fortalte jordmor dette. Bekkenet er en greie for seg selv, men har i tillegg skikkelig nedpress og mensmurringer.

Jordmor sjekket meg, og mener at barnet ligger helt nede i bekkenet og at jeg er moden (litt usikker på hva det betyr). Hun sa også at slik hun ser det, så ville barnet nok kommet før termin hvis jeg skulle født vaginalt.

 

"Problemet" mitt er at jeg ikke får lov til å føde vaginalt pga en skade på livmoren. Så rier kan være farlig for både meg og barnet (har fått beskjed om å legge med ned og ringe ambulansen hvis vannet går/ting starter). Skal ha ks 10 dager før termin, men ble nå litt usikker på om han faktisk kan komme enda tidligere enn det.

Har et barn fra før av, tok også planlagt ks der, men hadde ikke noe nedpress eller mensmurringer på slutten den gangen.

 

Fikk beskjed av jordmor om å ha veldig lav terskel for å ringe føden hvis noe forandret seg, ettersom svangerskapet mitt blir betegnet som et risikosvangerskap. Men jeg synes det er så vanskelig å vite hva som er normalt, og når man eventuelt da bør ta kontakt. Har hele tiden tenkt at så lenge jeg kjenner masse liv og det ikke kommer blod/vann/slim, så trenger jeg ikke gjøre noe.

 

Så det jeg lurer litt på er om bør jeg være forberedt på at ting kan skje ganske tidlig nå, eller er det bare kroppen min som lurer meg?

 

Dette ble litt rotete, men det er så vanskelig å vite hva som er normalt og hva man bør ta alvorlig:)

[Sørlandsbaby09]

Jeg tenker umiddelbart at jordmoren din vel hadde sagt ifra om hun mente at du burde hatt keisersnitt tidligere enn 10 dager før termin? Samtidig ville jeg kanskje ringt til føden uansett og bedt om en samtale for å vurdere dette med legene og jordmødrene der. Min erfaring er iallefall at jeg har fått andre svar fra de på sykehuset enn jordmødrene på helsestasjonen....

 

Er man moden og barnet ligger langt nede + man ikke er førstegangs, kan jo fødselen potensielt starte brått og gå veldig fort. Så i ditt tilfelle ville jeg kanskje allerede si at terskelen for når du skal ringe føden er nådd..?

 

ønsker deg kjempemasse lykke til! Tenk - snart er du tobarnsmor!

 

(jeg er selv 36 uker, men går antakelig godt over termin, så jeg får smøre meg med tålmodighet.. hehe).

[Underveis -->]

Jeg tror uansett ikke det er så mye du får gjort uansett. Jeg gikk moden i flere uker, og med 1-2 cm åpning, forrige gang, uten at det hjalp det spøtt. Kom 6 dager over termin ;-) Det trenger altså ikke ha noe å si. Jeg ville, dersom du lurer veldig, ringt føden og hørt hva de mener og hvilke erfaringer de har på området.

[kleika]

hei kira

ja det lød skummelt,skjønner godt det satte tanker igang.

Jeg mener også du bør ta en telefon til føden,forklar hvad jordmor har sagt og hør om det er muligt med en sjekk av hvor moden du egentlig er og hvad det betyder,og hvilke forholdregler der bør tas,det er jo sådan at vi er flere der har vært moden og gått med åpning i de siste uker før fødsel,men vi har jo heller ikke vært i noen risikogruppe,så tror du trenger en lege med erfaring på dette til å se hvor lang livmorhals er osv.

Jeg er jo selv utålmodig for å møte den lille,men tenker også at det kan være litt tidligt at vi føder nå,ønsker jo den beste start for den lille.

Men mener altså helt klart at du skal be om å bli fulgt bedre op her der er ingen grunn til å ta noen sjanser når det gjeller deg og den lille,heller forlange for mye enn for lite mener jeg.

stå på ditt ring dem si det som det er,og si du er veldig bekymret overdriv gjerne litt,det er bedre og virke hysterisk og sikre seg enn bare å si ok og risikere det går galt.

håper vi snart høre fra deg igjen,ble litt bekymret for deg nå :-)

[Gjest Kira 1 + 1 underveis ♥]

Takk for svar og hyggelig ord:)

 

Hvis det blir noe verre, så kommer jeg nok til å ringe til føden for å høre hva de mener. Men så fremt det forblir slik som dette, så gjør jeg ikke så mye. Har en fantastisk jordmor, og fikk time hos henne igjen allerede på mandag. Så føler at jeg blir fulgt opp veldig bra.

 

Man er jo alltid redd for å være den "masete-hysteriske-gravide"-dama.. hehe! Og ettersom jeg har blitt fulgt opp av en overlege på sykehuset hele svangerskapet, så har de notert i papirene mine at jeg skal inn på sjekk hver gang jeg føler at noe skjer eller at det er en forandring. Så på en måte vil jeg ikke utnytte det, men det er også veldig greit å slippe å bekymre meg for at de ikke skulle ta det alvorlig hvis jeg ringer.

 

Slapper mer av nå, tror det er mannen her i huset som er mest bekymret:) Så får vi krysse fingrene for at de små blir inne ihvertfall et par uker til:)