Forloveden min viser lite intr.

[Anonym bruker]

Hvorfor kan ikke forloveden min vise litt mer interesse? Er det fler som har det sånn, føler seg litt aleine? Jeg blir desperat etter en mer omtenksom mann!

[TurboJenny87]

Kjenner meg igjen. Føler heller ikke sambo er så voldsomt interessert. Prøver å få han til å kjenne på magen av og til når vi ligger i senga, men han synes det er skummelt\ekkelt. Egentlig er jeg litt glad til, for jeg liker ikke dolling, men skulle gjerne ønske han hadde forståelse for at jeg er trettere enn vanlig. Med 100% jobb, trening 3 ganger i uken og middagslaging hver dag, så er det ikke så mye krefter igjen, og da trenger jeg litt tid på å hente meg inn:-p

 

Men tror nok det blir mer reelt når magen blir større og han kan kjenne barnet utenpå magen, om ikke det blir for skummelt:-p

[Anonym bruker]

Hvis du føler det slik nå, så frykter jeg for hvordan ekteskapet deres vil bli. Uff. :/

Er du gravid? Og hvor lenge har dere vært forlovet? Men er han en vanlig mann, og du en vanlig kvinne, så opplever du vel egentlig bare det som er vanlig for mange. Ta en prat sammen med en fagperson av ett eller annet slag, om parforhold, en prest eller no', og gjør det før dere gifter dere, og helst før dere får barn i hus, slik at dere begge kan få noen råd og instrukser på hvordan dere kan kommunisere bedre sammen. Noen er flinkere til å vise hverandre oppmerksomhet enn andre. Men parforhold er en tøff jobb, og det må jobbes med, av begge parter.

Mannen min er avhengig av andre enn meg forteller han hva han skal gjøre og ikke gjøre. Jeg kan be han gjøre sånn, eller ikke sånn, men det blir ikke oppfattet før noen andre med tittel har sagt det til han. Jeg har nettopp betalt over to tusen kroner for at mannen min skal gå på Grete Roede-kurs, slik at noen andre kan trenge gjennom med at han er nødt til å ta med seg større matpakke og lettere mellommåltider som han kan spise før han kjører hjem fra jobb, slik at han ikke kommer hjem som en utslitt og sur strømpe, skrubbsulten og ikke til å snakke til. To kurs-dager med en fagperson har klart det jeg ikke har klart på 5 år.

[Anonym bruker]

[sItat: Skrevet i dag, 22:24

Hvis du føler det slik nå, så frykter jeg for hvordan ekteskapet deres vil bli. Uff. :/

Er du gravid?]

 

 

Selvsagt er du gravid, siden du skiver inn på 2. termin-forumet. Jeg bare overså det med en gang siden jeg gikk inn fra menylista til høyre over nylig opprettede emner. Det står jo ikke der hvilket underforum der. Dumt, forresten!

[Anonym bruker]

De fleste mannfolk er nok sånn under graviditeten! Min var litt sånn han også, men blei mye bedre når bebis kom ut Det er bare ikke like virkelig for dem som for oss.

[Frenzia]

Da vi var gravide første gang, var mannen min litt i overkant oppmerksom og ivrig, synes jeg. Han var med til UL og lege og annet. Det orker jeg ikke denne gangen. Og sist lå han og pludret til magen min hver kveld. Ille søtt den gang, men bare kleint nå. Det kan bli for mye oppmerksomhet også.

[Gjest LonleyGirl]

Samboeren min virker heller ikke særlig intressert, har kommentert det, og han forklarer da at "for oss mannfolk er det vanskelig å knytte seg til noe vi ikke ser, det blir bedre når du har født" men kan ikke si det frister å ha han slik hele graviditeten.. Men jeg håper det endrer seg ved første spark eller ordinær ultralyd!

[M79+♂08♥+♂12♥]

Hei:)

I mitt første sv skap viste mannen min også så og si null interesse... Eller..... Han viste null interesse. I tillegg klagde han til og med på at jeg var mye på bim. Var jo min første, og alt var nytt og spennende, og jeg sa til han at jeg måtte jo ha noen å prate med om alt dette. Jeg var utrolig mye lei meg gjennom sv skapet pga dette. Ventet på ul, og trodde at DA må nå han bli mer interessert, men nei. Ventet på synlige spark ol, men han ble fortsatt ikke mer interessert... Jeg ble redd han egentlig ikke skjønte hva han hadde begitt seg ut på, eller at han angret eller noe slikt...

Så kom fødsel. Og DA kom interessen Skjønte da at dette bare hadde vært så uvirkelig for ham tidligere. Han hadde sikkert ikke klart å sette seg helt inn i det. Det er jo vi som føler hver minste ting, fra sv skaps hormoner, til plager, til spark, hikke og bevegelse, så tror nok det er derfor det kan være vanskelig for dem "å ta det inn over seg".

Nå er jeg gravid i uke 21, og jeg har ikke en eneste dag forventet noe oppmerksomhet fra mannen min i forhold til graviditeten. Men denne gangen stryker han på magen innimellom, holder hånden på magen og håper på spark (på tross av at han ikke har kjent eller sett det enda) ol. Så denne gangen er det nok enklere for han å fatte hva som skjer inni der

Må også si at rett etter fødsel, når jeg skulle syes, er noe av det fineste, deiligste jeg har opplevd. Da satt mannen min og holdt sin lille sønn tett inntil brystet sitt, og han klarte knapt å ta øynene fra ham. Han så veldig rørt og sårbar ut, og jeg følte meg som verdens lykkeligste kone og mamma Så jeg tror at du kan ta det helt med ro HI. Følelsene kommer!

Og i forhold til det ene anonyme innlegget over her synes jeg det var vel dramatisk.. Kan ikke si noe om hvordan et eventuelt ekteskap vil bli bare pga at mannen viser liten interesse for sv skap. Det kan være mange årsaker til det.. Kanskje litt redsel, kanskje det ikke har gått opp for ham, kanskje det har gått opp for ham og at han er litt sjokket, osv.... Uansett tror jeg nok at dette vil ordne seg helt

Masse lykke til videre i sv skapet, og prøv å ikke ta deg nær av at han viser liten interesse! Det kommer!

[Anonym bruker]

Er det innlegg 22.24 og 22.29 du sikter til i forhold til når du skriver ang ekteskapet: .[Og i forhold til det ene anonyme innlegget over her synes jeg det var vel dramatisk.] ?

 

Jeg beklager det, som jeg skriver i innlegg 22.29, jeg skjønte ikke at det dreide seg om oppmerksomhet i forbindelse med graviditet med en gang, trodde det dreide seg om generel oppførsel. Er enig i at det i denne settingen ble i overkant dramatisk.

 

Hilsen 22.24 og 22.29

[M79+♂08♥+♂12♥]

"Hvis du føler det slik nå, så frykter jeg for hvordan ekteskapet deres vil bli. Uff. :/"

 

Jeg mente dette. Men skjønner at du misforsto

Følte jeg bare måtte si til HI at hun ikke nødvendigvis trenger være redd for at alt skal gå galt.. Vi er jo så hormonelle ofte som gravide også, så kanskje litt lettere å bli skremt

[cecan24]

hei

jeg er gravid for andre gang nå, denne gangen med tvillinger. Første gang var det også litn interesse fra mannen, men han ville være med til JM alle gangene. Var vanskelig for han å få noe forhold til magen. Vi snakket åpent om det og han synes rett og slett det var "ekkelt" eller rart at det var noen inni magen min. Det gikk ikke ordentlig opp for han før ca 6mnd etter fødsel at vi faktisk hadde en liten baby her. Da fikk han sine "barseltårer". :-) Vi hadde en dramatisk fødsel sist og tror det er med på at også denne gangen holder han litt avstand fra magen.

Du må ikke tro at de er noe unormalt for disse mannfolka å ikke vise så stor interesse. tror rett og slett de ikke forstår det så godt.

 

beklager rotete skrevet.

ha en fin dag :-)

[Anonym bruker]

Her tok sambo avstand de fire første mnd. Helt til jeg fortalte at det var aktivitet der inne og at han måtte glede seg til vi kunne kjenne det på utsiden og. Jeg fortalte ham at nå kunne barnet høre, hadde 'faste' tider på spark, begynte å snakke med ham ved å si "din sønn liker å skambanke meg har jeg merket, å på de merkligste tider", han ville og at jeg skulle lese til ham uke for uke, til og med fra de ukene han hadde gått glipp av. Han begynte med en gang å ville snakke til magen for å sjekke om han fikk respons med et spark, stryke på mage, spørre om hvordan det kjentes ut når kiddo sparket løs, han har og begynt å kjenne rundt på magen for å finne ut hvor kiddo ligger selv og ikke ved at jeg forteller det. Det jeg mener er, prøv å gi det tid. Min sambo tok totalt avstand de første mnd, var fraværende og viste ingen interesse ovenfor meg eller graviditeten. Nå er han som en 5åring hver gang vi skal på kontroll :-p og er med på innredning av barnerommet :-D