Gå til innhold

Hvor mye intiativ burde mannen ta under svangerskapet?


Anbefalte innlegg

Jeg bare lurer på hvor mye dere syns mannen skal ta av intiativ under svangerskapet. Jeg er i uke 18, å må innrømme jeg føler meg veldig aleine! Vet han har jobb som kommer først og det ene å det andre. Men syns virkelig jeg sitter litt aleine med å ville dette. Han sier han vil dette, men jeg føler ikke det samme. Skal på Ultralyd til onsdagen , å spørte om han kunne hente meg etter jobb så for å dra på sykehuset, men det hadde han ikke tid til, så tok han opp da jeg holdt på å aboterte da fikk han lettere fri for å gjøre ting en nå. Men er ikke det kommende liv mye mer viktig en en fortid av abort? Blir litt frustrert å lei meg.

Fortsetter under...

Gjest LonleyGirl

Jeg syns barnefar burde engasjere seg i ultralyd, kontroller og mammas følelsesliv. Vi gravide føler alt så sterkt, og det er noe jeg syns burde tas hensyn til. Hadde alltid tanken om at barnefar behandlet mammen ekstra godt i denne tiden, men der tok jeg feil gitt! Her er alt normalt, som om ingenting har skjedd. Føler meg veldig alene jeg også, men tror det er ganske normalt desverre..

Kan fortelle hvordan en mann skal være. Vi venter nr. 4. Han har vært med å hørt hjerteslag første gangene, ultralyd og selvfølgelig fødsel. Han gråter hver gang. Etter jobb lurer han på hvordan mamma og knerten har det. Har jeg sagt på morran midt i stresset med 3 unger og dyr at jeg er dårlig, så ringer han ikke lenge etter at vi har kommet på jobb for å høre hvordan det går med meg. Han har på eget initiativ lastet ned en app på ipaden sin slik at han vet hvor stor babyen er. Vi har dager ingen av oss tenker så mye på den lille. Men han har allerede listen klar over hva vi mangler. Han ringer gjerne jordmor å bytter time om det ikke passer for han når jeg egentlig skal. Det er hans baby like mye som min. Da vi ble enig om attpåklatten vår, var det han som foreslå eggeløsningstester. Nå ble det ikke behov, siden vi ble gravide med en gang å tatt litt på senga :-)

Dette er ikke så uvanlig, det kan nok være vanskelig å engasjere seg når det nærmest er litt urealistisk for de enda. De bærer ikke på barnet selv, og har ikke de samme følelsene som vi har.

 

Samboer her ville vente lengst mulig med å diskutere navn, klarer ikke å se det for seg enda. Så du må prøve å sitte det litt i hans fotspor. Og jeg tipper at når det nærmer seg, og ikke minst når babyen er kommet stiller han nok opp, men syns du skal kreve litt ja, med tanke på kontroller osv. Han kan nok angre senere,,

Jeg synes ikke det finnes noe fasitsvar på hvordan man kan forvente at noen skal oppføre seg. Mennene vi har er så forskjellige i utgangspunktet, noen er følelsesmennesker, mens andre stenger seg mer inne - generelt. Allikevel synes jeg du bør kunne forvente at han vil bidra og helst være med deg i forbindelse med kontroller/ultralyd. I hvert fall hvis det er viktig for deg!!

 

Jeg er heldig og har en mann som skjemmer meg bort, kjenner på magen og vil være med på så mye som mulig. Men han er altså en sånn type på generell basis så er ikke overrasket:)

Mannen min forsto ingenting første graviditeten... måtte TVINGE han med på ordinær ul fordi han egentlig ikke ville fordi han var sur for en fille fing.. forsto ikke at jeg var sår og trengte ekstra omsorg og forstøelse.. ikke minst at jeg var litt hissigere enn vanlig, han hadde ingen tålmodighet med meg! Var forferdelig under graviditeten og følte meg så aleine! Etter babyen kom ble han forvandlet til verdens beste pappa, heldigvis:)

 

Hadde trodd at det skulle gå bedre nå i neste svangerskap, men han har dessverre de samme tendensene.. velger å leve med det best mulig fordi jeg vet han er en super pappa og mann, bare ikke forstår en dritt av graviditet! Prøv å prate med han, men om han ikke forstår er det fortsatt håp:)

 

Lykke til!

Annonse

syns at mannen må prioritere ordinær ul, men skjønner ikke helt hva han skal på kontrollene..?

nå har jeg en pendler-mann da, så hadde blitt langt for han å reise for å være med på kontrollene. men ordinær ul det har han ordnet seg fri til.

det blir gjerne litt mer reelt for mannen når man kan kjenne spark utenpå magen, og magen begynner å bli stor.

 

mannen her er ikke sånn super-engasjert, men passer på at jeg ikke løfter for mye, og at jeg får litt avlastning med de eldste når han er borte. han har avtalt med svigerfar at han bærer inn ved til meg, og at svigermor passer barna en ettermiddag i uka, så jeg kan gå en lang tur mens det er lyst ute :)

Vær glad dere har menn som er mer eller mindre deltakende i svangerskapet. Det er nok ikke så lett for menn å forstå alt som skjer, og de er jo "skrudd sammen på en litt annen måte".

 

Det er noe ganske annet å skulle gå igjennom et svangerskap alene, og der barnefaren er langt unna (hans ønske og ikke mitt da han gjorde det slutt etter 10 års samboerskap og jeg var 3 mnd gravid). Nå når han i tillegg har funnet seg ny "kjæreste" (eller hva det nå er - han vet det nok ikke selv engang), er det jammen ikke lett å skulle "dele" svangerskapet med han. Han har ønsket seg barn hele veien, og babyen var planlagt. Han gir uttrykk for å glede seg til å bli pappa, så jeg føler på mange måter jeg må dele litt med han slik at han også får en følelse av det å være gravid. Men huff det er ikke lett....

Endret av kisstherain

Vær glad dere har menn som er mer eller mindre deltakende i svangerskapet. Det er nok ikke så lett for menn å forstå alt som skjer, og de er jo "skrudd sammen på en litt annen måte".

 

Det er noe ganske annet å skulle gå igjennom et svangerskap alene, og der barnefaren er langt unna (hans ønske og ikke mitt da han gjorde det slutt etter 10 års samboerskap og jeg var 3 mnd gravid). Nå når han i tillegg har funnet seg ny "kjæreste" (eller hva det nå er - han vet det nok ikke selv engang), er det jammen ikke lett å skulle "dele" svangerskapet med han. Han har ønsket seg barn hele veien, og babyen var planlagt. Han gir uttrykk for å glede seg til å bli pappa, så jeg føler på mange måter jeg må dele litt med han slik at han også får en følelse av det å være gravid. Men huff det er ikke lett....

 

Huff, føler med deg, kan virkelig ikke være lett!

Mannen min er m på Ul og på fødsel, også kjenner han på magen min i blant etter vi har lagt oss på kvelden og babyen sparker. Jeg er fornøyd m dette! Hadde han "krevd" å bli m på alle kontroller hos jordmor, grått når han fikk høre hjertelyden eller insistert på å filme på svangerskapskontrollene (mannen til venninna mi gjør dette)... Da hadde jeg fått litt noia!

Ser heller at han stiller opp litt ekstra m bhg-henting og legging av de to små vi har fra før, og generelt bidrar til å gjøre den travle hverdagen litt enklere!

Selvom man er to om å lage baby så er den jo faktisk i min mage i 9 mnd, så han får gjerne gjøre litt ekstra stas på meg, men at han ikke er like opptatt av graviditeten som jeg, det er HELT OK :-)

Jeg synes man skal akseptere at ikke alle menn er superengasjert i svangerskapet. De føler det ikke på kroppen slik som oss. Er du i dårlig form, bør de jo helt klart ta hensyn til det, men man kan ikke forvente at de tar del i de samme bekymringene og grubleriene i like stor grad som vi lever med gjennom 9 måneder. Det viktigste er at de stiller opp når babyen er ute - og at vi lar dem slippe til, ikke minst :)

 

Mannen min klarte ikke å relatere noe særlig til vår første da han var i magen, men da han var ute, var det akkurat som "superpappabryteren" ble slått på ;-)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...