Gå til innhold

Klarer ikke å engasjere meg så veldig i graviditeten...


Anbefalte innlegg

Er snart 20 uker nå, å klarer ikke engasjere meg.

Jeg ser folk her inne kjøper både babyklær og barnevogner, planlegger barnerom og barnehage, permisjon osv... Gjerne svært tidlig i svangerskapet.

Jeg er ikke der. ikke på langt nær.

Jeg klarer ikke engasjerer meg.

Ikke fordi jeg ille ønsker å være gravid, neineinei, det er svært ønsket.

Kanskje det er fordi dette er tredje,og jeg har mye fra før?

Jeg tar det ganske chill med både bilstol, barnevogn, barnehage og permisjon.

Jeg vet jeg er arbeidsledig når barnet kommer, jeg er nemlig akkurat ferdig med studie til sommeren.

Men det er ikke noe jeg tenker særlig på.

Jeg gleder meg stort til baby kommer, til mine små/store blir storebrødre osv.

Men de snakker nok mer om baby enn det jeg gjør.

Det er så lenge til enda...

 

Jeg klarer ikke engasjere meg, ikke fordi jeg ikke bryr meg, men fordi jeg har for mye jeg må bry meg om allerede, det er så mye jeg skal ha gjort før baby kommer, og ingenting av det jeg skal gjøre har noe som helst med baby å gjøre.

 

Jeg orker rett å slett ikke tanken på å handle inn noe som helst før rett før, bare tanken at folk planlegger måneder i forveien når og hvordan sykehusbaggen skal pakkes og hvor den skal stå osv, gjør meg egentlig bare litt sliten.

 

Jeg er egentlig så rolig som det nok overhode går an til å bli.

Men jeg lover, jeg gleder meg vannvittig til baby kommer.

Fortsetter under...

Kjenner meg litt igjen i det du skriver.

 

Første gangen var jeg "helt på styr" og trålet nettet og butikker for barneutstyr og klær - nesten før testen viste "gravid" ;-)

Klarte med nød og neppe å vente med å starte handlingen til jeg hadde passert uke 12 ;-)

 

Nå er jeg i uke 15, og tar det hele med knusende ro. Har ikke handlet en ting, ikke vurdert det en gang ;-)

 

Vi var inne på en Reflexbutikk i helgen for å kjøpe nytt regntøy til storesøster, og hun lurte på om vi ikke skulle kjøpe klær til babyen... hihi... Men jeg insisterte på å vente en stund til ;-)

 

Har nok noe med at vi har mye utstyr fra før - også har jeg litt mer å henge fingrene i nå, med full jobb og vel så det, hus og en 3åring - enn jeg hadde som student med deltidsjobb og en 70 kvm stor leilighet ;-)

 

Vi blir nok ferdige til slutt vi og :-)

Skjønner deg engentlig jeg, selv er jeg i uke 27 nå og har ikke kjøpt noen ting. Oki, en liten body da..:-P Men ikke vogn, seng og slike store ting. Dette er min første, så trenger jo alt, men vil helst vente med det meste til mnd før.. :)

Nei, kjære vene, selv om det er noen overengasjerte superrugere rundt omkring, så representerer ikke disse flertallet av gravide.

Jeg var ikke særlig engasjert med min første en gang, selv om hun var planlagt og svært velkommen. Da hun ble født i uke 34 hadde vi kun kjøpt inn ett par bodyer, og en enkel stellemadrass. Vi måtte ut og ta storinnkjøpet noen dager etter fødsel, mens de passet på prematur-prinsessa på nyfødt-intensiv-avdelingen. :) Gikk så fint så. Vi tok ikke i da heller.

 

Det har vel mer med personlighet å gjøre. Min personlighet er ikke så opptatt av babyer og babyting, og synes at oversuperengasjerte gravide er litt fjollete og jente-jentete, noe jeg ikke er. Men fy flate som jeg gleder meg til denna i magen blir over bleiestadiet og vi kan virkelig ha det gøy, sånn som det endelig har begynt å bli med 4-åringen her. :)

Annonse

Har det på akkurat samme måte. Er nr. 2 her, så har jo mye fra før, men skal nytt bilsete, bag til vogna osv osv. Men helt ærlig så orker jeg ikke tenke på alt engang. Er jo sååå lenge til. Har en venninne som venter nr 2 og, og jeg merker jeg blir litt "lei" av alt babypratet, magepratet, om ting og tang som må ordnes. Prematurklær må kjøpes inn forsikkerhetsskyld og bla bla...hadde en prematurt første gang jeg og, men stresser ikke nå fordet. Gidder ikke sitte med masse for små klær tilfelle ting går mer normalt for seg nå... Gleder meg masse masse jeg og, til sommeren med ny baby og masse masse kos :-D. Men tar det med knusende med ro nå i januar ;-)

Kjenner meg litt igjen her. Er 22 uker og har vært ganske uengasjert de siste mnd. Ble helt overrasket over meg selv, fordi babyen var veldig planlagt. Jeg stresset masse i høst med el- tester og graviditetstester, men nå glemmer jeg ofte at jeg er gravid. Er så opptatt med ro- åringen og tenker mest på hvordan det blir for henne å bli storesøster.

 

Gleder meg jo til den lille kommer, men det er jo lenge Til. Utstyret har vi fra før. Vet ikke kjønn, men der meste vi har er nøytralt i fargen.

 

Begynner å bli demorivert på jobben og det er veldig dumt. Er jo mer enn tre mnd til permisjon. Men det er det jeg ser mest fram til nå, fri fra jobb..... Huff, høres så ille ut.

Da er vi flere. Personlig nyter jeg livet med babyen i magen. Hvert spark, hvert lille hikk. Har ikke stresset med utstyr med de 3 jeg har. Siden det er noen år siden jeg fikk de har jeg kvittet meg med alt, men vogn osv blir nok ikke kjøpt før rett før babyen kommer eller rett etter... Har nok aldri vært blandt de som blir helt super gravide og skal tas hensyn til hele tiden. Vi er jo alle født av en mor som har gått gravid. Verdens mest naturlige ting... :-) kosen kommer med babyen ikke tingene:-)

At noen velger å handle ting tidligere enn andre kan også ha med økonomi å gjøre... nå i januar får man jo mye utstyr på halv pris:D Veldig deilig å kunne få vippestol, vugge, litt ulltøy til høsten igjen evt barnevogn om man finner noe man vil ha på salget til halv pris! Det sparer man mange tusen på:)

Jeg er en av de oversuperengasjerte gravide, jeg liker å ha alt i orden og elsker å planlegge hva vi skal kjøpe og hva vi egentlig trenger i virrvarret av utstyr, barnevogner, bilstoler og alt unødvendig utstyr.

 

Jeg er på ingen måte fjollete og jente-jentete, som en av de over her skrev, men gleder meg over å kunne gjøre denne planleggingen. Det er vel like normalt å planlegge og gjøre innkjøp tidlig som det er å ta alt med knusende ro og vente, men det er unødvendig å kalle andre for fjollete og jentete fordi man liker å planlegge.

 

For meg er det litt av gleden ved å være førstegangsfødende. Samtidig tror jeg verken det blir tid til det neste gang og heller ikke like nødvendig. Synes forumet er et fint sted å diskutere utstyr og innkjøp med andre vordende mødre og derfor virker kanskje mange litt overengasjerte i dette her inne. Det må være lov, og kanskje kan man bare droppe å lese de innleggene om man blir sliten av det.

jeg kjøpte ingenting sist jeg var gravid. arvet både klær, vogn og seng av søsteren min, og bilsete lånte vi på helsestasjonen. følte meg som en 16-åring i ølhyllene, om jeg var i baby-avdelingen.. butikken er jammen åpen etter at ungen er kommet ut også, og det er strengt tatt ikke så mye man trenger til en nyfødt heller.

 

har ikke kjøpt en eneste ting denne gangen heller, men nå har vi jo alt etter største.

 

snakker heller ikke om graviditet med mindre noen spør, sikkert mange som tror at barnet ikke er ønsket, men det er det! har bare ikke behov for å snakke om det hele tida :)

 

ingen redebygging her heller gitt ;)

Annonse

Jeg hadde ikke god erfaring med å mangle det aller meste da mini plutselig kom i uke 33! For meg føltes det veldig feil å være borte fra min premature baby mens vi måtte suse rundt for å handle inn det aller mest nødvendige! Babygutten min skulle jo fortsatt vært i magen, var helt ille å måtte dra fra han for å dra på div butikker! Skulle definitivt ønske jeg hadde det aller mest nødvendige i orden til han kom! Forstår egentlig ikke at du syns det gikk superfint at noen andre skulle passe på din nyfødte fordi du måtte handle?

 

Ikke var det kult å ligge å sykehuset uten å ha pakket fødebag heller! Manglet alt, og stakkars mannen klarte jo ikke få meg seg halvparten av det jeg ba om heller!

 

Og da vi kom hjem etter 3 uker var det minus 20 ute, og snø langt oppetter veggene. Ikke alright å dra med seg en prematurbaby ut på shopping da heller, gikk 3 uker før jeg var ute av huset!

 

Etter den opplevelsen syns jeg det er mye bedre å være forberedt enn å måtte styre rundt etter fødselen når man egentlig bare vil kose seg med babyen!

Å fÅ et prematurt barn er vel sjeldent en kan forberede seg pÅ.

Men det er vel lite vits i at alle skal handle inn premature klær bare i tilfelle.

Av erfaring sÅ vet jeg at det ikke gÅr an Å forberede seg til dette, og det vil alltid komme som et sjokk.

  • 3 uker senere...

Å fÅ et prematurt barn er vel sjeldent en kan forberede seg pÅ.

Men det er vel lite vits i at alle skal handle inn premature klær bare i tilfelle.

Av erfaring sÅ vet jeg at det ikke gÅr an Å forberede seg til dette, og det vil alltid komme som et sjokk.

 

Man handler jo ikke prematurtøy, men det kan jo være greit Å ha seng, madrass, sengetøy, nødvendigste stellesaker, brystpumpe etc. litt før uke 40 liksom...

 

Å fÅ noen til Å dra Å handle litt tøy i en gitt str. for en er jo ikke noe problem men litt verre nÅr ALT basic mangler... just saying... sÅ jeg syns det er klokere Å forberede seg litt enn Å mÅtte stresse rundt etter dette nÅr det minst passer fordi plutselig var babyen der!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...