Flere som har hormoner fra he......tte??

[Jente07+bolle i ovnen:D]

Sliter SYKT med humøret om dagene!!!!!! Aner ikke hva jeg skal gjøre

Alt alle andre gjør er FEIL, å jeg orker ikke gjøre noe selv. Er utslitt, sover ikke noe særlig på nettene og har en sambo som ikke orker hjelpe til noe særlig.

Vil ha ut poden Nå slik jeg kanskje kan få kjenne meg som meg selv igjen snart.

Er 37+5 å er rett å slett Driiiitttlei! sorry for syting, men må nesten sjekke om vi er flere i samme båt;)

[Underveis -->]

Å jada ;-) Jeg tror det ikke alltid har sÅ mye med hormonene Å gjøre. Man blir rimelig i dÅrlig humør av Å sove dÅrlig natt etter natt. Her er det skralt med god søvn, her fÅr husarbeid bare være husarbeid om dagen. Jeg gjør det jeg orker!

 

Har forøvrig bestilt meg fødselsforberedende akupunktur. Skal hjelpe modningen, men mange rapporterer ogsÅ en mye bedre nattesøvn. DET kunne jeg godt tenkt meg! I natt var jeg oppe tre ganger for Å tisse, og vÅknet kl 0500 og fikk ikke sove igjen. Poden vÅknet 0600, sÅ da var det jo bare Å stÅ opp *gjesp*

[kleika]

hei

har hatt det sådan i flere perioder tidligere i svangerskapet,men nå synes jeg det har roet seg er 37+1 og tenker at nå varer det ikke så lenge mere,så kan jeg gjøre tingene selv ;-).

det er ikke gøy å ha det sådan og man blir utrolig stresset av det selv.

Men jeg tror vi alle har sånne dage,og der er nokk ikke så mye der skal til lengere for å sette det igang,hos meg er det som du siger ting der blir gjort feil eller ikke gjort og jeg orker jo ikke selv.

Min eldste er 8 og han sir han gleder seg til jeg blir meg selv igjen,fordi jeg er skremmende innimellom ;-).

får jo også dårlig samvittighet overfor ungene,men tror bare vi må puste ut,lukke øynene litt overfår rotet, å si der er ikke lenge igjen.

det er helt klart at hvordan vi sover også har noe å si,jeg måtte legge meg på sofaen et par timer i siste uke et en hård nat med mye kynnere,mannen var på jobb og ungene fikk så besøk av en nabojente,sammen har de mens jeg sov (sov ca halvanden time)tegnet på vegg og takk på den yngstes rom med sprittusj.

viste simpelthen ikke om jeg skulle myrde dem eller bare gråte,for de vet jo bedre end som så.

Da måtte jeg virkelig ta meg sammen for ikke å eksplodere fuldstendig.

Jeg tror også disse hormoner kommer av frustrasjoner,jeg mener det er sgu ikke lett når man ikke kan noe,og det føles som om at ingen viser forståelse eller hjelper til.etter det med ungene var jeg bare så fortvivlet,noen gange føles det litt håpløst og så blir man frustrert og sint.

 

Jeg slavepisker nokk mannen og ungene litt nå for tiden,selvom jeg ikke får de store utbrud,men jeg lukker også øynene og biter meg i tungen for det er jo ikke deres skyld at jeg sliter sådan for tiden,så får håper tiden går fort for oss og at vi snart blir oss selv igjen :-)

[BettyBoob]

Uff, skjønner deg godt!

Jeg er bare 33 uker i dag, men sliter med at jeg blir veldig fort lei meg. Skal ingenting til fra samboeren før jeg begynner å stortute. Slitsomt I tillegg sover jeg dårlig, har fryktelig vondt i symfysen og føler ikke at han forstår hvor handikappet jeg er og føler meg. Frustrerende!!

Nå skal jeg straks på Fridays og spise bursdagsmiddag med venninne - det blir hyggelig avkobling og satser på at jeg ikke begynner å grine der

[3 på rad]

Skjønner deg godt. Jeg hadde det slik i mitt første svangerskap!

Denne gangen er jeg alene med min 1 år gamle datter (venter på svar på oppholdstillatelse til mannen, så han er ca 3000km unna),

har et bekken som ikke virker og vet at mannen ikke får være med på fødselen denne gangen heller, men allikevel så klarer jeg på et merkelig vis og holde motet oppe :s

 

Lunta er selvfølgelig kortere enn til vanlig, men har ikke "klikket" enda, slik jeg gjorde i mitt første svangerskap... Hehe!