Fikk det største sjokket igår og trenger noen oppløftende ord

[Nurket11]

Hei,

 

Nå tenker sikkert dere at det er noe galt med barna , men jeg fikk nemmelig først igår vite at det var 2. Jeg har en nydelig jente på snart 3 og ønsket en til for hennes del. Selv kunne jeg egentlig fint ha klart meg med kun henne.

 

Jeg er livredd, bekymret, glad og sjokkert på en gang og det resulterer i alt for mange hormon tårer her jeg sitter. jeg vet at jeg er blessed som venter t, men bkymringene tar overhånd over det aspektet akkurat nå. Jeg er redd for at det blir en økonomisk utfordring, at jeg ikke får tid til jenta mi, er de friske, overlever de begge, keisersnitt, fødsel, hvordan vi skal klare alt det praktiske...klarer ikke se for meg hvordan jeg alene skal ta med to bilster med meg inn i handlevognen - sånne dumme ting tenker jeg på hele tiden!! Mannen min er fantastisk og tok dette mye bedre enn meg og det er jeg utrolig glad for.

 

Er det noen av dere som fikk samme sjokket som meg? Og som kanskje har barn fra før?

 

Trenger så sårt noen i samme situasjon å "prate" litt med.

[MK_88]

Jeg er bare 17 uker p åvei nå,så har ikke fått hvert på ultralyd enda. Men jeg VET at hadde jeg (eller får jeg) samme beskjed som det, tror jeg at jeg svimer av.. Jeg har allerede hatt alle de tanken som det, og jeg vet ikke om det er en eller to. Mest sannsynligvis så er det vel bare en?! Jeg er jo bare 23år, blir i juni mamma for første gang (Hurra for det ) og tanken på å da få tvillinger..... Mange rundt meg tuller stadig vekk med at jeg skal ha tvillinger, for de ser nok skrekken i øya mine (?) Jeg kan ikke si at det er like gøy før jeg har vært på ultralyd og sjekka at det bare er èn og alt står bra til der inne...

 

Med andre ord; Du er nok ikke alene om å ha de tankene...!

Masse lykke til! Du har jo allerede hatt en baby,så du vet jo litt hva du går til (med en baby hvertfall) Det går nok bra

[Anonym bruker]

Hei,

 

Nå tenker sikkert dere at det er noe galt med barna , men jeg fikk nemmelig først igår vite at det var 2. Jeg har en nydelig jente på snart 3 og ønsket en til for hennes del. Selv kunne jeg egentlig fint ha klart meg med kun henne.

 

Jeg er livredd, bekymret, glad og sjokkert på en gang og det resulterer i alt for mange hormon tårer her jeg sitter. jeg vet at jeg er blessed som venter t, men bkymringene tar overhånd over det aspektet akkurat nå. Jeg er redd for at det blir en økonomisk utfordring, at jeg ikke får tid til jenta mi, er de friske, overlever de begge, keisersnitt, fødsel, hvordan vi skal klare alt det praktiske...klarer ikke se for meg hvordan jeg alene skal ta med to bilster med meg inn i handlevognen - sånne dumme ting tenker jeg på hele tiden!! Mannen min er fantastisk og tok dette mye bedre enn meg og det er jeg utrolig glad for.

 

Er det noen av dere som fikk samme sjokket som meg? Og som kanskje har barn fra før?

 

Trenger så sårt noen i samme situasjon å "prate" litt med.

 

Jeg er i uke 19 med tvillinger nå og sjokket har lagt seg litt. Vi har en gutt på tre år fra før. Alle de tankene du har er helt vanlig. For meg hjalp det å lese en del på tvillingforum.com. Det går nemlig bra med de aller fleste.

 

Mannen min og jeg har pratet masse sammen og vi måtte ta et bevisst valg i forhold til å tenke dobbel glede i stedet for doble bekymringer. Bare spør hvis det er noe du lurer på.

[G05+2spirer2012]

Jeg følte akkurat det samme,jeg er veldig gla,men jeg satt med følelsen fra å vite hva jeg går til,til å bli fulltendig overveldet av bekymringer,gleder,praktiske ting og hvordan det vil gå med storebror.(puh,lang setning!)

Jeg følte også at hver gang jeg sa til noen at jeg bar tvillinger,og de synes det var fantasisk,jo mer bekymret ble jeg!

Også iforhold til å ha 2 i magen,jeg kjenner meg veldig godt igjen i tankene om,overlever begge,er det noe galt osv.

 

Ja,vi er kjempeheldige,men det er lov å være realistisk og bekymret:) tenker jeg iallefall:)

Nå er jeg 16 uker på vei,sjokket har lagt seg,og jeg gleder meg:)

Så gi det litt tid,alt går fint:)

Men du har lov å synes det er skummelt:)

[Scarlette]

Jeg slet også i begynnelsen. Er 15 uker og har en sønn på 15mnd. Det var så mye styr rundt tvillingene at allerede nå følte jeg han ble litt glemt. Og Livredd for at han skal bli sjalu. Men sånn som jeg ser det nå så er det de tre. Ikke han og tvillingene, men alle tre. De vil få så mye glede av hverandre.

Beste tipset er å bare slappe av litt. For det er en stund til de kommer, om man kan allerede slite seg ut nå med alt det praktiske osv. Det vil bli krevende det vet jeg, og gjerne mange ting du ikke vil klare eller orke å gjøre alene. Men det er det man må bruke de rundt seg til. Men tenk kor kjekt det blir også.

 

Økonomisk. Begynn tidlig å kjøp inn det du trenger. Som vogn. Vi kommer til å kjøpe brukt da det blir kjøpt inn kun til tvillingene.

[Nurket11]

Tusen takk for innlegg. Det hjelper å høre at andre har hatt samme tanker som meg. Vil gjerne holde kontakten med samtlige av dere som venter om det er ok Hvilken vogn vurderer dere fls? Vi har tenkt på ny bil allerede ...koster med fler ja. Opplever dere at de dere forteller til smiler men du ser de tenker "stakkars dere" noen sier det jo nesten ordrett også - hjelper ikke akkurat på. Slet m amming m nr 1 og har tenkt til å droppe det om det ikke sitter de første to-tre dagene.

 

Vet dere om de kan ligge i samme sprinkelseng i starten samt i lekegrinden : tenkte gjøre den om til en kiselig dag seng så de kan sove der og ikke oppå meg hele dagen)??

 

 

[*Tutti*]

Hei,

 

Nå tenker sikkert dere at det er noe galt med barna , men jeg fikk nemmelig først igår vite at det var 2. Jeg har en nydelig jente på snart 3 og ønsket en til for hennes del. Selv kunne jeg egentlig fint ha klart meg med kun henne.

 

Jeg er livredd, bekymret, glad og sjokkert på en gang og det resulterer i alt for mange hormon tårer her jeg sitter. jeg vet at jeg er blessed som venter t, men bkymringene tar overhånd over det aspektet akkurat nå. Jeg er redd for at det blir en økonomisk utfordring, at jeg ikke får tid til jenta mi, er de friske, overlever de begge, keisersnitt, fødsel, hvordan vi skal klare alt det praktiske...klarer ikke se for meg hvordan jeg alene skal ta med to bilster med meg inn i handlevognen - sånne dumme ting tenker jeg på hele tiden!! Mannen min er fantastisk og tok dette mye bedre enn meg og det er jeg utrolig glad for.

 

Er det noen av dere som fikk samme sjokket som meg? Og som kanskje har barn fra før?

 

Trenger så sårt noen i samme situasjon å "prate" litt med.

 

 

Hei.

Det er som å lese om meg selv!!!!! Tankene flyr. Jeg har dessverre ingen råd å komme med med tanke på at jeg er i sjokk og samme situasjon selv Jeg er bare 10 uker, tidlig ul pga ting og tang. Fikk vite dette på tirsdag og har ikke vært i mine tanker en eneste gang at det skulle være 2!!. Vi og har en jente som akkurat har fylt 4 år. Var veldig takknemlige får å ha henne siden vi har sliti med å få. Dette var siste gangen vi orket å prøve. Vet egentlig ikke hva mer jeg skal skrive, bare at jeg vet hvordan du har det. Glaaad. men sjokkert!!! Lykke til

[Scarlette]

Tusen takk for innlegg. Det hjelper å høre at andre har hatt samme tanker som meg. Vil gjerne holde kontakten med samtlige av dere som venter om det er ok Hvilken vogn vurderer dere fls? Vi har tenkt på ny bil allerede ...koster med fler ja. Opplever dere at de dere forteller til smiler men du ser de tenker "stakkars dere" noen sier det jo nesten ordrett også - hjelper ikke akkurat på. Slet m amming m nr 1 og har tenkt til å droppe det om det ikke sitter de første to-tre dagene.

 

Vet dere om de kan ligge i samme sprinkelseng i starten samt i lekegrinden : tenkte gjøre den om til en kiselig dag seng så de kan sove der og ikke oppå meg hele dagen)??

 

 

Jeg har tenkt på alle de samme tingene som du. Men prøver å la være litt. Siden det er lenge til, samboer klarer ikke å tenke så langt frem. Men på en måte litt kjekt.

 

De kommer til å ligge i samme sprinkelseng og lekegrind til de begynner å bevege på seg. Det du må tenke på er og at du har en fra før, slik som jeg, at denne gangen må de ligge mer alene, isteden for oppå deg hele tiden. Kanskje grine litt mer enn å bli tatt opp med en gang, for det er andre ting, eller tvillingen som trenger fokus. Men tror nok at de vil lære seg dette fort.

 

Ny bil var det første samboer tenkte på. Han har sett litt på nett, men ikke kommet lenger. Og vogn tenkte jeg å undersøke litt..

[Nurket11]

Er så godt å høre at jeg ikke er alene om tankene.... våkner 5.30 å får ikke sove fordi tankene surrer rundt hele tiden. Vare det å vite hvordan jeg skal plukke opp begge to samtidig når de gråter og trøste .. tur på butikken alene osv MEN jeg får prøve å gjøre som dere og ikke tenke så mye på det.

 

Jeg skal snakke med noen veninner som har tvillinger så snart jeg har rundet 12 uker og få litt tips. Deler her om jeg får noe nyttig

[SuperMoM <3]

Det er vel helt normalt å få sjokk og å bli redd. Man vet jo egentlig ikke hva man går til.

 

Jeg hadde 2 barn da jeg ble gravid med tvillingene. Eldste var da nesten 5år og minste straks 3år.

Det har gått veldig fint til tross for at det kom 2 til. De store er veldig flinke til å hjelpe til,så de blir ikke glemt oppi alt. Vi kunne kose oss ekstra mye når de små sov.

 

Nå er tvillingene 7mnd og 1dag gamle og har så utrolig mye glede av hverandre. Jeg er rett og slett overraska over hvor "lett" dette har vært. *bank i bordet*

Og i mai skal vi ha en liten en til. Så enkelt har det vært

 

Ønsker deg masse lykke til. Du har mye å se frem til <3

[venter på den lille :)]

Samme her... masse bekymringer, men begynner sjokket begynner å gå seg til... et ultra sjokk! Har også et barn til, en jente på 18 mnd... dette blir travelt. Masse praktiske ting som ikke er i boks for å få en storfamilie MEN, det må gå bra spennende også!!

 

Hvor er dere fra?

[tinus med jente06,gutt10 og?12]

jeg fikk samme sjokket som deg.har ei på snart 6 år og en på snart 2 år og syntes egentlig at det holdt,men da jeg ble gravid igjen var sjokket stort da vi så to hoder på ordinær ul.

jeg og fikk også straks disse tankene om alt det praktiske osv.

jeg er nå 27+3 men er redd daglig for at noe skal skje med de.

[Scarlette]

[quote name=venter på den lille ' timestamp='1326658947' post='143933599]

Samme her... masse bekymringer, men begynner sjokket begynner å gå seg til... et ultra sjokk! Har også et barn til, en jente på 18 mnd... dette blir travelt. Masse praktiske ting som ikke er i boks for å få en storfamilie MEN, det må gå bra spennende også!!

 

Hvor er dere fra?

 

Fra Bergen her

[Nurket11]

Bærum her

[Nurket11]

Supermom: Utrolig godt å høre at ihvertfall 'en' synes det var "lettere" enn du trodde i utgangspunktet

 

5 barn, wow det står det respekt..og styrke av Da bør vel jeg klare 3

[SuperMoM <3]

Supermom: Utrolig godt å høre at ihvertfall 'en' synes det var "lettere" enn du trodde i utgangspunktet

 

5 barn, wow det står det respekt..og styrke av Da bør vel jeg klare 3

 

Tror det har mye med innstillingen å gjøre

Husker jeg leste på DIB.com at de første 1 1/2årene var ille,men jeg bestemte meg der og da at jeg ikke skulle tenke at det ville være slitsomt,men at det kom til å gå bra.

Tror innstillinga har mye å si:)

 

Her blir det da 5barn på 5år og 8mnd,men har bestemt meg for at det også skal gå bra Så satser jeg på at det gjør det:)

 

Du må ha masse lykke til:) Du har veldig mye å se frem til

[Pie100]

Hei,

 

Jeg skjønner godt følelsen og tenkte mye av det samme (dog hadde ingen barn fra før). MEN, et råd jeg fikk fra ei som fikk tvillinger omtrent samtidig som meg: ikke ha for høye forventninger. Jeg tror ikke mange tvillingmammaer gjør absolutt alt det samme som enling mammaer. Bli med på noe, ikke handle med alle barna samtidig og planlegg dagene og tiden bedre. Det har hjulpet meg og dagene blir lettere og lettere. Mine gutter er 13 mnd allerede. De kom veldig tidlig (uke 29) slik at starten var veldig vansklig, men ting gikk seg til.

 

Guttene delte seng til de var ca 5mnd.

 

å høre

[Art3miss]

først Gratulerer det er søt , men samtidig vet akkurat åssen du føler! Jeg fikk samme beskjed for noen mnd siden at jeg skulle kanskje ha tvillinger og jeg er førstegangs gravid og det ble bare som en skjokk! Det var liksom såå uventet og stressa meg opp til himmels. Men etter at jeg fikk tid for tidlig UL fikk vite at jeg skulle bare vente et barn ikke to. Men alikevel vet hva du går gjennom. men det kommer til å ordne seg ^^ Lykke til^^

[¤ Pan]

Jeg har bare en drøy uke igjen til fødsel, så her er det praktiske i boks. Vi har ei på 3 år fra før, og trodde vi kunne gjenbruke vogn og seng og alt, men måtte tenke om igjen. Vi tenker at de skal få sove i samme seng i starten. Vi har kjøpt en brukt lekegrind hvor bunnen kan heves, og fått kuttet til en 4 cm tykk skumgummimadrass i en gardinbutikk sånn at den blir behagelig for dem å bruke som seng om dagen. Det kostet under 300 kr. Vi gikk for en brukt TFK Twinner Twist med hardbagger, leste mye bra om de vognene, og har skjønt at det er viktig med svingbare forhjul, og en fordel med håndbrems. Den kan man også kjøpe adapter til for å kunne bruke med enkelte bilseter (bl.a. Acta Graco og Maxi Cosi cabriofix iflg. Babyshop).

 

Etter at sjokket hadde brukt noen måneder på å legge seg så satte jeg meg litt inn i hva som ventet, og har lært at vi som har to i magen må være flinke til å hvile, spise og drikke. Sjansen for kort livmorhals er visst noe større med tvillinger i magen, så det kan lønne seg å ligge mye mer enn ellers. Jeg bestilte en bok som jeg leste om på et annet forum som heter "When you're expecting Twins, Triplets or Quads" av Dr. Barbara Luke og Tamara Eberlein, og fant ut litt nyttig fra den. Vi trenger visstnok MYE væske.. (iflg. boken så kan man ved å drikke mye og unngå dehydrering også unngå bl.a.sammentrekninger, hodepine og urinveisinfeksjoner). Det er også ekstra viktig å få i seg nok og riktig mat, noe jeg sliter litt med. Jeg må innrømme at jeg har jukset litt med næringsdrikker fra apoteket for å være sikker på å få nok næring enkelte dager. Magen har jo ikke akkurat mye plass, og det er vanskelig å spise når man føler seg mett...

Uansett, iflg boken bør man ha lagt på seg ca 11 kg etter 20 uker, og 18-25 kg totalt. Man kan jo ikke leve etter tall, men det kan være greit å vite hvor viktig det er å tenke på å få i seg nok næring med tvillinger. Klinikken som disse to legene driver har færre tidlige fødsler, og barna er større når de blir født enn gjennomsnittet etter samme antall uker. Babyene har også mindre problemer etter fødsel enn gjennomsnittet. Det har visst mye med kostholdet å gjøre. Det har vært lite info fra legene jeg har snakket med om forskjellen på enling- og tvillinggraviditet, så det kan være greit å finne ut litt sånt selv.

Jeg leste også et sted at man litt uti svangerskapet burde hvile 6 (!) timer om dagen, noe som jo høres litt mye ut.. Tror ikke jeg har klart å overholde det akkurat.

Når det gjelder fødsel har jeg funnet ut at man bør ha epidural, siden legen ofte må gå inn og hjelpe ut tvilling 2, og også siden de muligens kan ta keisersnitt med kun epiduralbedøvelse dersom man skulle ende opp med keisersnitt.

 

Det ble litt mye det her. Vet ikke om det er interressant, men da har jeg hvertfall delt det jeg har funnet ut underveis.

[tinus med jente06,gutt10 og?12]

hvbordan går det med deg nå? har du kommet over det værste sjokket?

Det tok litt tid for meg,men har begynnt å glede meg,men samtidig gruer jeg meg og..har en liten en fra før som er veldig mamma dalt og gruer meg til hvordan det skal gå når tvillingene kommer.

Når det gjelder utstyr så er det lurt å kjøpe inn litt av gangen ellers kan det fort bli dyrt,vi har gjordt noen kupp i sverige på både senger,stellebord og bilseter,vogn har vi kjøpt brukt og den er nesten som ny

Vi var tidlig ute med å kjøpe oss 7 seter også så har det meste i boks til fødsel nå,bare sengetøy igjen.

så nå er det egentlig bare å ruge resten av tiden,er 29+5 nå

Lykke til med både tankene,utstyr og bil

[Mammaigjen<3]

Dette går bra! Jeg fikk mine tvillinger da jeg var 21, jeg hadde da en sønn på 3 år. Svangerskapet gikk supert. Det var noen hektiske år, men nå venter jeg nr 7 <3 jeg har fullført 3 år på høyskole og 2 år på universitet, så: verden går videre stå på, barna er en sann velsignelse. Klem

[Anonym bruker]

Det er flere der ute, som meg, som syns du er heldig!

 

Har en mor som er enegget tvilling, de har hatt et fantastisk forhold hele livet - og har det fortsatt som 50-åringer.

Samme historier, samme minner, alltid noen å snakke med - ja, det ser fantastisk ut. Den tanken kan jo muntre deg opp?

 

Klart det er slitsomt, men det kan ha noe med innstilling å gjøre - som alt annet her i verden.

Har en kusine nå, som fikk tvillinger med en 4-åring fra før av - og ALDRI i mitt liv har jeg sett noen klage så mye som hun gjør over disse "Fryktelige Slitsomme" barna sine.. Stadige facebookoppdateringer fra hennes forferdelige liv. Syns det er så trist, og blir lei meg på vegne av barna og på vegne av alle de som ikke KAN få egne barn.

Prøv å kos dere!

 

ønsker dere lykke til!

Hvil mye, snakk sammen, forbered deg litt etter litt og prøv å vær posistiv.

[Nurket11]

Tusen takk for støtte og oppmuntrende ord. Det går fortsatt litt oppog ned. Har dager hvor jeg tenker at dette blir flott og atjeger heldig som idet hele tatt kan få barn(ydmyk til det)..neste øyeblikk er det en som sier kondolerer - og jeg blir stresset igjen. Hadde null fødselsangst sist, det har jeg nå :/ Ellers er de største bekymringene eldstemann - som jeg er unormalt glad i og knyttet til og det andre er alt det praktiske samt reddforåbli isolert et helt år pga disse to.. og redd de ikke er friske. Har bestemt meg forat jeg skal bruke flaske tror jeg. Amming sist var et mareritt med pumping som tok all tid jeg hadde til overs osv. Skal snakke litt m bekjent so. har tvillinger og en tre åring og få litt råd. Hjelper å komme inn her når jeg har en "dårlig" dag. Klem til alle sammen

[SuperMoM <3]

Vet du? Ikke hør på alle som sier negative ting om å få tvillinger. De vet som oftest ikke hva de skravler om!

Jeg husker jeg ble så sinna på ei dame jeg ikke kjente (jobba på Cubus) som skulle fortelle meg om hennes veninne som hadde slitt grusomt med tvillingene.

Så hun kikka medlidende på oss og sa at det kom til å bli slitsomt med 2.

Jeg såg bare dumt på henne,svarte at vi har 2 fra før,så snudde jeg meg og gikk. Min samboer sa at hun stod der bare og måpte.

 

Her var de jo som sagt veldig rolige.. Sov stort sett hele tiden,og på natta. Skulle bare ha flaske på natta,så sov de igjen. Fra 2mnd sov de hele natta.

Jeg bestemte meg også for flaske. Fikk piller for å stoppe produksjonen innen et døgn etter de kom til verden. Svangerskapet var ellers likt det med nr.2. Ellers var det ikke noe tyngre. Fødselen var enklere. De fikk score på 9-10-10 da de kom til verden 16dager før termin. De hadde god vekt (3575g og 3030g. 50cm begge 2),så vi kunne jo reise hjem bare 2 dager etter fødsel.

 

Vi har ikke vært isolerte. Er på kafé 1-2 ganger i uka med veninner av meg. Reiser ofte bort i helgene. Får Trilla oss turer. Rett og slett bare kost oss:)

 

Nå har eldstemann blitt med min kjære på jobb. Så når nest minste våkner,så skal jeg og nesteldste trille bort til dem. Koselig å komme seg uf,selv om det blåser og er litt kjølig

 

Tenk positivt og ikke la noen bedrevitere si hvordan det kommer til å bli. Barn er forskjellige og jeg mener at om man stiller seg inn på at dette er noe man klarer,så er det det!