familie på sykehuset?

[Anonym bruker]

Lurer litt på noen ting angående sykehuset og familie. Det kan bli litt rotete men setter veldig pris på svar og meninger. Jeg er nå i uke 36+6 og merker at fødselen begynner og nærme seg, da har vi også begynt og prate om hva som skjer på sykehuset etter at vesla er født.

Vi er veldig unge begge to(20 år) og har derfor mye kontakt med familie på begge sider og har fått mye hjelp. Men når det kommer til sykehuset og fødselen har jeg sagt til min familie at jeg vil være alene med veslajenta og samboer det første døgnet og inviterer nærmeste familie til og komme dagen etter eller når vi er klare og i form.

Dette har vi ikke sagt til hans familie og jeg vet at familien hans har tenkt til og sitte på sykehuset mens jeg føder, og forventer og møte nurket samme dagen.

Samboer ser ikke problemet med dette, og vil derfor ikke si ifra til hans familie om at jeg ikke har lyst til det overhodet.

 

Så da lurer jeg på, er det normalt og ha besøk samme dagen og at familie sitter og venter? jeg hadde sett for meg at man helst vil være oss tre det første døgnet og bli kjent med barnet sitt selv først.

 

Takk for svar:D

[Anonym bruker]

Da vi fikk førstemann fikk vi besøk før jeg egentlig var klar for det. Var for sliten til å si nei, men husker at det føltes ubehagelig. Denne gangen har jeg sagt fra på forhånd at jeg vil ha fred den første tiden, og at vi gir beskjed når vi er klare for besøk.

Hans familie må kunne respektere den samme beskjeden som din familie. De fleste vil en jo bare vel, og det er jo bedre om de får beskjed på forhånd enn at de uten å vite det tråkker over din komfortsone.

Har selv erfart at det å bli voksen og foreldre har betydd å sette litt grenser for familie som er vant til å behandle meg og spes. mannen som "barn". God trening for den vordende far å gi denne beskjeden på en fin måte tenker jeg;) Lykke til:)

[Mininni]

Helt uaktuelt med besøk samme dagen. Du vet aldri hvordan fødselen din vil bli, lg det å legge opp til at folk skal sitte og vente mens du føder kan oppleves stressende for deg, noe du overhodet ikke trenger. Du, og kanskje også barnet, må få tid til å komme dere ovenpå nok til at besøk er greit, og om det tar en dag, to dager eller ikke skjer før dere har kommet hjem, så må familen respektere dette. Blir de sure, så får de bli sure, dette handler jo ikke om dem.

 

Samboeren din må prøve å forstå dette. Du kan jo fortelle ham at den dagen det er ham som skal klemme ut et barn og gjennomgå de smertene og den påkjenningen som følger med dette, så skal han få bestemme, men så lenge det er du som føder denne gangen, så er det du som må få siste ord i saken mvht når du er klar for sosialisering! :-)

[Nummer tre <3]

Det er bare DU som bestemmer om du vil ha besøk eller ikke. Det er jo du som er innlagt, kjæresten din er jo stengt tatt besøkende selv... Besøk samme dag syns jeg høres veldig slitsomt ut, jeg syns tilogmed det var slitsomt med besøk dagen etterpå og det var bare mamma liksom.. At noen skal sitte å vente på meg mens jeg føder er HELT uaktuellt!!

[Anonym bruker]

Helt enig i hva de andre sier her.

I tillegg vet man aldri hvordan man føler seg etterpå. Noen er fulle av energi, mens kanskje andre må ta hasteks. Så å bestemme noe slikt på forhånd er bare tull.

 

Kommer jo også litt an på hvilket sykehus du skal føde på. Der jeg skal føde er det kun visittid mellom kl 18 og 19, så hvis barnet er ute litt over kl 19 har de uansett ikke lov til å komme innom den dagen.

[litekreativtbrukernavn]

Jeg er så glad for at sykehuset jeg skal føde på ikke tillater annet besøk en far og evt. (store)søsken! -Da slipper jeg å forholde meg til det.

Men uansett så hadde jeg sagt (sa det faktisk til familien og venner før jeg viste om regelen) at dette er mitt første barn, og ligge tiden på sykehuset er ca 48timer... På de 48timene så skal jeg rekke å å sovet ut mest mulig, lære stell og tips ira JM/barnepleier, lære amming godt osv osv.

M.a.o så tenker jeg at vi har mer en nok med oss selv og babyen de to dagene etterpå -så besøk får vente til vi er komertable hjemme

 

-Ps. har også et veldig nært orhold til familien min, men de forsto godt "problemstillingen" når jeg sa det første gangen

[<3 januar 2012 <3]

Hei!

 

Jeg er en person som ikke har så lett for å si i fra alltid, spesielt hvis noen blir lei seg!

Noen er jo bare nyskjerrige og tror man liksom skal vite alt om hva som skjer i andres liv og derfor skal de liksom alltid først få beskjed, de skal komme først på besøk osv osv.... mens en del, som feks familie og nær venner gleder seg veldig til at den lille skatten skal komme:)! Og for de sistnevnte kommer jeg til å ha veldig vanskelig for å si nei til, eller vent en dag! hehe...

 

Jeg og mannen min er jo litt eldre enn dere (24 og 27 år) og har på en måte "vårt eget liv" fra foreldrene, de er jo involvert men vil tro at dere har mye mer involvering av foreldrene deres enda, og vil også derfor tro at de føler at de har mer "rett" til å omtrent være med inn på fødestuen:) hehe... Jeg tenker at det å si i fra at dere heller ønsker å hente dere litt inn igjen en dag på sykehuset uten besøk er en grei ting å gjøre! Husk at den lille også skal være i livene deres og det er faktisk dere som er foreldrene! Jeg "frykter" for deres del at besteforeldrene kan komme til å skulle kontrollere og styre mye med deres barn hvis de er veldig involvert! OG det kan jeg ikke tro at er noe moro!!? Sånn at det å sette en grense fra starten av kanskje kan hjelpe litt!?

Det hjelper jo kanskje også å forklare at grunnen til at dere vil ha et døgn besøksfritt er ikke fordi dere ikke vil ha dem til å se beibi, men fordi dere vil ha litt tid til å hente dere inn først!

 

Jeg og mannen er først og fremst enige om at vi ikke skal si noe til noen før beibi er ute! Da får ikke noen sitte ute på dagligstua å vente:)! Vi har to hunder som skal luftes av svigemor sånn at hun vil jo kanskje få beskjed om at vi er på sykehuset før beibi er ute, men hun er den eneste:) Jeg har sagt at folk skal spørre om det er greit at de kommer på besøk! Da har jeg muligheten til å si nei hvis jeg ikke føler for det, pluss at sykehuset er litt strenge på visittid! Det er jo veldig greit med tanke på at da er det snakk om to timer i døgnet folk har lov å komme:)

 

Jeg tror det vil lønne seg for dere å hvertfall gjøre det likt blandt besteforeldrene... Jeg tror ikke det er så gunstig at det ene settet får komme og det andre ikke...

 

Jeg prøver også å tenke at jeg trenger ikke være så innmari fresh og pratsom, de kommer for å se på beibi (og driter sikkert litt i meg og mannen).. Jeg kan ligge i senga liksom...

men er jeg sliten og ikke ønsker besøk kan jeg si at det ikke passer:)! Så får jeg heller si at det passer bedre dagen etter:) Jeg tror de fleste forstår det hvis man forklarer:)

 

Når vi kommer hjem har vi bestemt at der skal vi ha minst et døgn i fred, fordi hundene skal få treffe beibi i fred og ro og vi skal få komme hjem:)

 

 

Håper det løser seg for dere:)! Lykke til:)

[Ezmeralda]

Jeg fikk besøk av svigers samme dagen som jeg fødte. Jeg syntes det var helt greit. Jeg følte meg jo "vrengt, tygget på og spyttet ut igjen" i kroppen, men var alikevel veldig stolt over den lillekrabaten og syntes det var stas at svigers var så ivrige. De ble kun i en halvtimes tid. Jeg har normalt sett et halvanstrengt forhold til svigers. ;-)

For meg var det viktigste at folk ikke rigget seg til og ble der. De som tittet raskt innom og vasket hender før de tok på babyen

min var velkomne. ;-) Men som de andre sier; Det er kun opp til deg. Det er ikke så lett å vite hvordan du føler deg på forhånd. Kjæresten din må nok følge dine ønsker og ta en prat med sin familie. Hvis ikke kan du jo si det til dem du. De vil sikkert forstå!

[2 solskinnsbarn :)]

Jeg sa klart i fra at de to første ukene var kun for meg, samboer og baby. Mamma og Pappa var ikke enig, men de respekterte det.

Det var fryktelig godt den første uka, så kjente jeg at jeg hadde behov for å vise frem nurket

Denne gangen har jeg sagt at første uka er for meg, samboer, store søster og baby. Alle har respektert det, litt surmuling har det selvsagt blitt. Men jeg har veninner som har slitt skikkelig med amming og brystbetennelse osv, de mener det er fordi de ikke har klart å slappe av med alt besøket de har hatt osv.

Det skal ikke skje meg, eller det kan jo skje, men det skal ikke skje pga for mye stress og besøk. Alle får god tid til å bli kjent med baby etter den første uka uansett. Det viktigste er jo vi som skal være en liten familie, de andre har ingen RETT til å invadere før vi vil

[Suss@ med 3 gutter]

Faktisk litt usikker på om føden tillater att noen sitter å venter! Her jeg skal føde er det besøkstid på føden, og Barsel så det får familien bare forholde seg til!

Tilogmed mamma!

Syntes uansett de burde vente av respekt for deg til du har kommet deg på Barsel og fått summet deg!

[Mamma til 3 <3]

Jeg syns det er helt greit at folk kommer å besøker meg på sykehuset. Gjerne avtale en tid og ikke bare dukke opp helst. De fleste blir jo bare bittelitt for å få sett nurket. Får man besøk hjemme så ser jeg for meg at folk blir sittende lenger og man føler seg forplikta til å ordne kaffe osv.

 

Men å sitte utenfor å vente syns jeg var litt drøyt:) Bedre at dere ringer og sier fra når dere er klare for at de kommer en tur.

[Anonym bruker]

Syntes også det er rart med familie på øden som sitter og venter... Det er det siste stedet jeg som pasient ønsker å møte på masse folk uansett.

Var inne på føden for sjekk for en tid tilbake, og da satt det noen (muligens besteforeldre og noe tante el.lign som skulle hente søsken) utenor/ved føden -Og jeg syntes det var veldig orstyrrende at de satt og skravlet og lo imens jeg satt der og hadde vondt og ventet på ledig rom...

 

Føden burde forbeholdes far og fødende (med unntak av særs spesielle tilfeller,så klart) -og det bør andre forstå av seg selv, selv om det kanskje ikke er en regel over alt...

[Fru.Vestavind]

Det er veldig individuelt når ein er klar for besøk etter fødselen. Då vi fikk 1.mann var vi 19 og 20år, fødselen gikk veldig greit, og ungen var ute rett over midnatt ein søndag. Same dag (dvs søndagen) kom mamma, søstra mi og dattra, samt min bror på besøk(då det var dei som budde nærmast). Det hadde eg ikkje noko i mot, men fikk vel spørsmål om det passa før dei kom.

Eg ville nok satt meg ned meg kjærasten og diskutert saka ein gong til, og heller avtalt at dokke seier i frå til næraste familien når de er klar for besøk. Ein veit aldri kor slitne ein blir før det heile er over. Betre å få invitasjon på kort varsel, enn at de som foreldre føler at ein Må ha besøk.

Muleg ein har lyst til besøk i dag, men ikkje dagen etter fødsel;)

[Anonym bruker]

Sitte og vente mens du føder.. Okei? Hva om fødselen tar 2-3 dager da..? Skal de sitte der hele tiden? Nei, jeg hadde ikke sagt noe til de før ungen var ute, og at de kunne komme på en liten visitt dagen etter. Det viktigste er jo at mor,far og barn får blitt litt kjent med hverandre lykke til =)

[**lykke!!**]

Mamma, pappa, min bror og søster kom på besøk på sykehuset 5 timer etter at gullet var født, jeg syntes at det var helt greit, jeg var så innmari stolt over meg selv og klarte ikke vente med å vise frem nurket. Jeg håper de kommer kjap denne gangen også... Men, svigers eller andre hadde aldri fått komme så tidlig etter fødsel, dette fordi det er vanskeligere med venner, og svigers kjenner jeg ikke så godt.... svigermor vil helst være inne på rommet med oss under fødselen da, selv om hun aldri kommer på besøk og selv om vesla er redd henne...

[libibi]

Tusen takk for mange svar! Det er veldig godt og høre at jeg ikke er sær og rar, fordi på samboeren min virker det som at det er verdens mest naturlige ting at familien hans skal komme med en gang etterpå. Vet at hele sviger familien satt nede og ventet mens nevøen til samboeren min ble født. Tror virkelig det hadde ødelagt hele dagen og opplevelsen av og få sitt første barn.

 

Pratet med en jordmor på sykehuset i dag, og det er ikk lov til og ha besøk på barsel, bortsett fra søsken og partner da selvsagt. Så da tenker jeg at jeg er reddet, for ingen forventer at jeg skal orke og komme ned til lobbyen den første dagen.

Selvom svigermor faktisk har kommet med kommentaren: ''Ingen regler skal kunne holde meg unna barnebarnet mitt''

 

Føler jeg har en liten krig i vente:/

[M+M+baby2012]

Kjønner du føler det, ingen forventer deg ned i lobbyen og om det viktig for mannen din kan jo han ta med seg den lille ned i lobbyen mens du sover ut. Det ordner seg sikkert. Jeg tenker at om jeg er sliten og skal sove ut kan mannen ta seg av baby om han ikke tror han er sliten da får han ta ansvar for og ta med den lille ned.

[Anonym bruker]

Forige gang sende svigerinna tre barn med svigermora vår på barselsvisitt eit par dagar etter keisarsnittet, sjølv om eg hadde sagt at eg ikkje ønskte besøk. (Dette var før det var berre far og søsken som som fekk lov å besøkje) Eg var blid utanpå, men inni meg var eg så sint at eg kokte! Ligge der med urinkateter og i ubalanse i kropp og sinn, og så skulle ha besøk????? Nei veit du kva!

[Meg,Vesla & Antonio:) + spire]

Med nr 1 var jeg bare 16, nesten 17 år. Kjæresten min og min søster skulle være med på fødselen. Mamma hadde kjørt oss ned så hun skulle sitte på gangen å vente. Isteden innviterte jordmoren henne inn. Men poenget er at jeg fødte rett før kl 18, å fikk masse besøk etterpå. Min far kom med farmoren min. En vennine av min søster kom en tur innom og min bror og samboeren kom. Jeg var rett å slett helt utkjørt etterpå. Hadde jo ikke blitt flyttet fra fødestuen en gang. Dagen etter kom det også masse besøk. Vi følte vi ikke fikk noe tid sammen som en familie og jeg slet med ammingen. Fikk det aldri til, tror det har litt med at det var for mye stress rundt meg de første dagene.

 

Så når nr 2 kom fikk folk beskjed om at vi ikke ville ha besøk før vi kom hjem. Eneste som var på besøk var min mor og far som kom ned for å hente storesøster så pappaen fikk vært der en liten stund uten henne også. å jeg fikk masse ro til å amme.

 

Nå skal jeg snart ha nr 3 å jeg kommer til å gji den samme beskjeden denne gangen, vi skal som familie bli kjent med babyen så kan de andre få komme på besøk når vi kommer hjem. Eneste unntak blir nok mine foreldre som skal passe de 2 storesøkene. Regner med de kommer ned å tar en sniktitt.

[Erill]

da jeg fødte min første ble jeg rett og slett innvadert.

nøyakti 1time etter at han var kommet til verden var fødestuen full av familie. hadde kun invitert min egen mor, siden jeg fødte alene. men der kom søster med mann og to barn, bror med kone og ett barn. det var så fult og jeg hadde ikke en gang fått vasket vekk blodet på meg selv eller fått inn mat. følte meg helt utslitt og var veldig svimmel av blodtapet. så denne gangen er det kun mannen såm får være med på sykehuset. vil heller ikke ha noen der på barsel.

[3 gleder]

Når du kommer på sykehuset kan du diskre gi beskjed til jordmor at du synes det er stressende å ha familien "hengende" rundt i korridoren i prosessen.

 

Da jeg ventet første var jeg relativt ung, og moren min var i høygir. Hun fulgte etter i bilen og inn på fødestua. Jordmor så at dette og vi utveklset noen kommentarer. Hun sa til mamma at det nok er best hun drar, med sine egne ord selvfølgelig. Jordmor sa til meg at hun ofte ser overivrig familie som gjerne vil vente på begivenheten på gangen, men at dette ikke er gunstig for den fødende.

 

Mamma tok det fint og jeg synes den gangen at det var greit å få litt hjelp til å si i fra.