Dere med baby og hund

[Hobbiten]

Når vi kom hjem fra klinikken var hunden helt spinnvill og ville oppi baby HELE tiden. Den fikk lukte på bleie før vi kom hjem og etterhvert lukte mer og mer... Nå går det ganske greit, er stort sett rolig og grei rundt baby, men blir ganske stresset hvis baby hyler eller er voldsom i bevegelsene.

Lillemor er nå 4 mnd og ganske sterk i klypene allerede

Tenker med grøss og gru hvordan det vil bli når hun begynner å krype og gå!!! Uff

Når hun ligger på gulvet i stuen, har jeg hunden med meg hvis jeg går fra henne.

Tenker vi må få oss en lekegrind/reiseseng med netting så hun ikke kan ta hendene ut av. Har også tenkt å skille av et rom med en grind så hunden kan være der av og til, som en avlastning.

Noen tips?

[Anonym bruker]

Hunden vår "adopterte" babyen og passet på han hele tiden, ville være i samme rom som ungen hele tiden. Vi kjøpte lekegrind som ungen kunne ligge i så de skulle få fred fra hverandre, men hunden lå uten unntak helt inntil grinden så ungen kunne kjenne på han gjennom sprinklene. Hunden hadde sengen sin i et annet rom og kunne legge seg hvor som helst i hele huset, men valgte alltid å ligge ved siden av der babyen lå....

 

Var aldri noe problem, da ungen begynte å krabbe og etterhvert gå tasset hunden etter ungen fra rom til rom og passe på. Det samme når vi var ute, hunden "gjetet" ungen selv om det langt fra er noen gjeterhund

 

De ble verdens beste venner.

 

Nå døde dessverre hunden av sykdom bare 4 år gammel da ungen var 2 år så vi vet ikke hvordan det hadde blitt ettersom ungen vokste til og ble nødt til å ta lederrollen overfor hunden, og heller ikke hvordan det hadde gått da vi fikk flere barn. Vi har valgt å ikke få ny valp akkurat nå som vi har flere små barn i hus.

[MiraculixGRAVID]

Her har det godt over all forventning. Han var veldig interessert i babyen når vi kom hjem fra sykehuset, og vi lot han få lukte på en bleie. i førsten måtte vi nesten tvinge han med på tur, han skulle bare hjem til babyen igjen ;-) Syntes nok det var veldig rart. Det gikk en tid så normaliserte det seg. Var mange som så til oss at selv om det går bra nå, så burde vi passe på når han begynner å krabbe. Det har heller ikke vært noe problem. Virker som hunden har "adoptert" babyen på en måte, han er veldig til å passe på, men ikke på en ubehagelig måte. Om vi jobber/holder på ute, mens babyen sover i vogna er hunden den første til å si ifra om det høres ett lite hikst fra vognen ;-) Som anonym skriver over her; han følger liksom babyen og passer på når han krabber rundt. Tror veldig ofte det går seg til. Det eneste kan være om hele familien sitter i sofaen og koser på kvelden, da har hunden veeeeldig lyst til å komme opp å kose han å ;-) Tror bare det er viktig at man ikke glemmer hunden. Her har vi vært veldig nøye på å bevare rutinene f.eks jeg og hunden hadde sammen, slik at vi bevarer det forholdet som vi har sammen :-)

[MiraculixGRAVID]

Og selfølgelig, selv om det ser ut som det ikke er noe problem passer vi alltid veldig godt på. Går selvsagt aldri fra de to alene i ett rom ;-)

[May the force be with you]

Da vi kom hjem med lillegutt etter fødsel, så satte vi oss bare rett ned på gulvet, med han på fanget. Sånn at hundene fikk lufte på han og bli kjent med han:)

 

Ene hunden vår ble veldig sjalu, og utrykket med en gang at han ikke var overbegeistret for det nye familiemedlemmet (han gjemte seg under sofabordet, gikk ut i hagen osv.).

 

Andre hunden vår, Missi, var kjempe ivrig! Og hun har nesten vært som en ekstra-mor for han, hehe! Helt fra starten så har hun ligget ved sprinkelsenga hans, sittet ved siden av han under måltidene, vært med på badet for å overvåke bading osv. Til og med nå som lillegutt begynner å bevege seg utrolig fort på gulvet, og drar i halen hennes, tar lekene hennes og tuller med matskålene hennes, så godtar hun det:)

Hun har vært over all forventing flink:)

 

Missi har "friområde" på kontor-/gjesterommet vårt, så når hun vil ha litt fred, så går hun bare en tur inn dit:) Veldig greit!

Da hun hadde valper i oktober, så sperret vi av gangen her kun til hundene (men da var det jo 11 hunder her i 8 uker).. Funket bra (den perioda) det også

 

Ellers så har vi lekegrind som vi lar lillegutt få være i, når vi skal på wc, støvsuge e.l. Skal jo ikke stole helt på hundene:)

[Lille- MO]

her var hunden( en liten shetland sheepdog) veldig nysjerrig i begynnelsen og nå bryr han seg ikke. han kan legge seg ved siden av mens lillegutt leker, men så fort han blir nappet i halen eller dratt i ørene legger han seg innerst i sofajhørnet, så lillegutt ikke når frem

er ikke agressiv, men han ser på meg og småpiper litt hvis lillegutt er for hardhendt. Jeg synes det går veldig bra, men lar de aldri være alene.

hunden min ble også litt urolig når lillegutt skrek før, men jeg fant ut at det var pga meg, jeg ble stresset og det merket hunden. men så lenge jeg er rolig går det veldig fint.

jeg hadde ikke "sperret" av før jeg så at det evnt ble nødvendig. i såfall, gjør det så skånsomt som mulig, så hunden ikke føler det som straff. da vil jeg tro aggresjonen kan komme fort.

er uansett veldig kos med baby og dyr, jeg vokste opp med det selv og er kjempeglad for det masse kos og gode venner:)

[Zana123]

Hunden vår er veldig snill med babyen. Vil være med på alt som skjer, og må hilse på alle som skal holde babyen. Vi har passet på at hunden får masse oppmerksomhet så hun ikke skal bli sjalu. Det gikk ikke mange dagene før vi kjøpte lekegrind, for jeg går ikke fra babyen på gulvet sammen med hunden. Det jeg er mest redd for er at hunden (eller en av mine uforsiktige stebarn egentlig...) skal være uheldig å løpe for nære lekegrinda mens det stikker ut en arm eller et bein.

 

Vi hadde vår første bite-episode mellom dobermannen og babyen i et litt uforsiktig øyeblikk i går. Vi satt og koste når babyen plutselig hogg tak i øret til hunden og beit til så hardt han kunne med de to tennene han har. Hunden reagerte ikke i det hele tatt og sto helt stille til guttungen slapp øret igjen. Når hun hadde fått løs øret sitt fikk gutten en slikk før hun ville ha mer kos! Glad vi har snill hund!

[81-Mamma<3<3]

Jeg anbefaler et eget rom/ et eget sted til hunden. Slik at både hunden, du og ungen får litt fred.

Vår to åring og hunden går kjempe fint overens ute. (vi er mye ute). Inne er hunden på eget rom når toåringen er inne. Den klarer ikke slappe av med en hyper 2 åring. Og jeg blir gående å "kjefte og mase". Ikke så kjekt for noen.

Men spørs jo hvilken hund du har

[Hobbiten]

Vi har en shetland sheepdog, 9 år og den er veldig forbrelt - var jo babyen vår så den er nok litt sjalu vil jeg tro.

Tror alt går bra så lenge hunden ikke blir lugget eller dratt i ørene, tror ikke den hadde funnet seg i det.

Vel vel, vi får bare se an fremover og ta det derfra tenker jeg det kan jo gå helt fint

Prøver på at hunden ikke skal føle seg utenfor, så den får være med oss å leke. Ligger å følger ivrig med og har veldig lyst til å slikke på baby. Jeg kan vel ikke tillate det eller? (Har ikke gjort det til nå)

Er selv også vokst opp med hund - tror det er en fin ting

[♥lykkelig♥]

Når vi kom hjem fra klinikken var hunden helt spinnvill og ville oppi baby HELE tiden. Den fikk lukte på bleie før vi kom hjem og etterhvert lukte mer og mer... Nå går det ganske greit, er stort sett rolig og grei rundt baby, men blir ganske stresset hvis baby hyler eller er voldsom i bevegelsene.

Lillemor er nå 4 mnd og ganske sterk i klypene allerede

Tenker med grøss og gru hvordan det vil bli når hun begynner å krype og gå!!! Uff

Når hun ligger på gulvet i stuen, har jeg hunden med meg hvis jeg går fra henne.

Tenker vi må få oss en lekegrind/reiseseng med netting så hun ikke kan ta hendene ut av. Har også tenkt å skille av et rom med en grind så hunden kan være der av og til, som en avlastning.

Noen tips?

 

 

 

 

Her tok samboeren min med bleier hjem som han fikk lukte på. Han er en hund som skal ha oppmerksomheten vår hele tiden så var spent på hvordan det skulle gå når vi var opptatt av babyen.

Når vi kom hjem fikk han lukte på babyen og var veldig intr, Men så plutselig når han stod foran babyen så stivnet han helt og jeg likte ikke hele tilnærmelsen han hadde da, da ba jeg han om og gå bort og legge seg..

Dette skjedde noen ganger, så jeg var så i tvil om at dette skulle gå bra.

Etter hvert roet det seg, og han var med og badet henne, skiftet bleier o.l.

I dag så er han ikke så intr i henne, hun er nå 9 mnd Men med en gang hun tilnærmer seg han, så legger han seg på rygg med bena opp (underkaster seg) Så det er jeg så fornøyd med. Hun kan nå klype og dra i han uten at han bryr seg noesærlig, han går bort om han ikke liker det. Vi lar ikke babyen "plage" han unødvendig.

Hver morgen når vi står opp, kommer han bort og hilser på henne. Ganske fornøyd med hvordan dette har utartet seg

[Leoliten]

Hei!

 

Vi har en liten chihuahua-blanding, som er veldig territorial og egentlig ganske vanskelig å ha med å gjøre. Han bjeffer på alt og alle ute og gjestene våre.

Så vi var naturlig nok rimelig spente når vi skulle ha barn (selvom vi var ganske sikre på at han skulle ta babyen som en del av familien). Så mannen min tok med bleiematte og klær hjem fra sykehuset før vi kom hjem. Så når vi kom hjem holdt vi hunden i bånd og lot han snuse på babyen i bilsetet. Dette gikk over all forventing. Hunden snuser nå på hunden og slikker han litt på hodet og vil gjerne ligge på samme fanget som babyen. Når vi kommer hjem fra trilleturer og hunden har vært hjemme må jeg løfte han opp så han kan se at babyen har det bra i vognen sin.

Vi har lekegrind med sprinkelbeskytter, så babyen kan ligge der mens jeg rydder, dusjer og andre ting. Hunden har prøvd å hoppe oppi der, men da løfter vi han ut.

 

Blir spennende å se når babyen begynner å krabbe og gå, han er 3 mndr nå.

 

Han vil passe på vognen når vi er ute, men det går veldig bra å ha hund og baby!

 

Jeg synes alle barn bør vokse opp med hund så lenge det lar seg gjøre! :-)

[Hobbiten]

Det er betryggende å høre gode historier, takk