Klipping

[Anonym bruker]

Jeg fødte tvilinger i full fart- 3 timer fra første ri var begge ute. En av dem så ut til å bli stresset (surt blod) derfor drog de han ut med sugekopp. Da måtte de jo klippe meg for at ikke jeg skulle revne ukontrollert. Synes der og da at det gikk veldig bra, men når bedøvelsen gikk ut ble det helt forferdelig.

 

Jeg følte meg virkelig som en pyse og ganske misslykket som hadde så vondt etterpå. Såret så visst helt fint og normalt ut. Jeg hadde noen hematomer (?).

 

De første 12 timene klarte jeg ikke å kose meg med guttene mine pga smertene som verket og pulserte.

 

Kunne ikke tisse selv, hadde ikke noen kontakt med musklene der nede. Tisset ikke på meg, men klarte ikke å slippe musklene. Da de kateteriserte meg hadde jeg nesten 1,5 liter urin i blæren uten å kjenne det. Hadde helt klart inntrykk av at jordmødrene mente jeg bare skulle bestemme meg for å tisse selv. (som om noen har lyst til å bli kateterisert..)

 

Var livredd for å gå på do (nr 2), jordmødrene ville ikke at jeg skulle ta avførende eller bløtgjørende oljer. Hadde også luft i magen som jeg ikke greide å stoppe. Føltes veldig ydmykende når jeg hadde besøk.

 

Jeg fikk smertestillende de første 2 dagene, med beroligende meldinger om at det var så lite som gikk over i melken, så det hadde ikke noen innvirkning. Men etter disse dagene begynnte de å forandre mening- da gikk det alltid litt over i melken, så det var ikke heldig..

 

Og da jeg først "lærte" meg å tisse igjen klarte jeg det bare i dusjen med vannet på. (æsj!) Jeg klarte til slutt å gå på do, men da fikk jeg noen SVæRE forferdelig ekle hemorider. (de forsvant fort heldigvis)

 

Jeg kunne ikke sitte på en uke, og da bare på en spesiell pute som ikke trykket mot noe vondt. På sykehuset (haukeland) gav ingen meg bekjed om når måltidene var, det måtte jeg finne frem til selv. Maten måtte hentes mellom visse klokkeslett, det var ikke så lett med allt dette her og tvillinger på rommet som jeg tok meg av hele tiden.

 

Er jo glad for at alt gikk bra med guttene, og det begynner å bli lenge siden nå. Men jeg tenker på flere barn og da kommer denne opplevelsen tilbake med jevne mellomrom.

 

Er det jeg som er ekstra pysete? Jeg fikk ikke inntrykk av at sykehuset mente at jeg skulle ha det så vondt, kanskje jeg er litt overfølsom?

 

Har andre her hatt lignende opplevelse av barseltiden(egen fysikk) etter å ha blitt klippet?

 

Blir takknemlig for svar..

 

[Anonym bruker]

Ingen som har noen erfaringer med å bli klippet?

 

Hvordan var deres barseltid, også uavhengi av klipping..

[Anonym bruker]

Jeg fødte tvilinger i full fart- 3 timer fra første ri var begge ute. En av dem så ut til å bli stresset (surt blod) derfor drog de han ut med sugekopp. Da måtte de jo klippe meg for at ikke jeg skulle revne ukontrollert. Synes der og da at det gikk veldig bra, men når bedøvelsen gikk ut ble det helt forferdelig.

 

Jeg følte meg virkelig som en pyse og ganske misslykket som hadde så vondt etterpå. Såret så visst helt fint og normalt ut. Jeg hadde noen hematomer (?).

 

De første 12 timene klarte jeg ikke å kose meg med guttene mine pga smertene som verket og pulserte.

 

Kunne ikke tisse selv, hadde ikke noen kontakt med musklene der nede. Tisset ikke på meg, men klarte ikke å slippe musklene. Da de kateteriserte meg hadde jeg nesten 1,5 liter urin i blæren uten å kjenne det. Hadde helt klart inntrykk av at jordmødrene mente jeg bare skulle bestemme meg for å tisse selv. (som om noen har lyst til å bli kateterisert..)

 

Var livredd for å gå på do (nr 2), jordmødrene ville ikke at jeg skulle ta avførende eller bløtgjørende oljer. Hadde også luft i magen som jeg ikke greide å stoppe. Føltes veldig ydmykende når jeg hadde besøk.

 

Jeg fikk smertestillende de første 2 dagene, med beroligende meldinger om at det var så lite som gikk over i melken, så det hadde ikke noen innvirkning. Men etter disse dagene begynnte de å forandre mening- da gikk det alltid litt over i melken, så det var ikke heldig..

 

Og da jeg først "lærte" meg å tisse igjen klarte jeg det bare i dusjen med vannet på. (æsj!) Jeg klarte til slutt å gå på do, men da fikk jeg noen SVæRE forferdelig ekle hemorider. (de forsvant fort heldigvis)

 

Jeg kunne ikke sitte på en uke, og da bare på en spesiell pute som ikke trykket mot noe vondt. På sykehuset (haukeland) gav ingen meg bekjed om når måltidene var, det måtte jeg finne frem til selv. Maten måtte hentes mellom visse klokkeslett, det var ikke så lett med allt dette her og tvillinger på rommet som jeg tok meg av hele tiden.

 

Er jo glad for at alt gikk bra med guttene, og det begynner å bli lenge siden nå. Men jeg tenker på flere barn og da kommer denne opplevelsen tilbake med jevne mellomrom.

 

Er det jeg som er ekstra pysete? Jeg fikk ikke inntrykk av at sykehuset mente at jeg skulle ha det så vondt, kanskje jeg er litt overfølsom?

 

Har andre her hatt lignende opplevelse av barseltiden(egen fysikk) etter å ha blitt klippet?

 

Blir takknemlig for svar..

 

Hei, jeg fikk også et klipp fordi bayen måtte forløses med sugekopp. Kan ikke si at jeg husker det som fryktelig smertefullt etterpå. men fikk paracet en dag på sykehuset det gjorde jeg. Også var det vondt å sitte i noen dager, men det er det vel for alle som har født. tror jeg var "heldig" med mitt klipp, når jeg var på etterkontroll etter tre måneder sa legen at det hadde grodd veldig fint.

[Anonym bruker]

Har ingen erfaring selv dessverre, men jeg vet at min mor (som har født fire barn) ble klippet under den ene fødselen, og revnet naturlig på de tre andre, og hun sier at det var myyye værre å bli klippet, både selve klippingen og tiden etterpå...

[Anonym bruker]

Jeg lurer på om det har med at det var en styrtfødsel å gjøre også at tiden etter ble så tøff for meg.. Vevet får jo ikke tid til å tøyes..

 

Hadde dere ikke vansker med "funksjonene" i ettertid? Jeg forstår ikke hvorfor det ble sånn for meg.. Følte meg vemmet over kroppen min siden jeg var så svak og ikke hadde kontrollen på noenting..