Begynner å bli livredd

[Anonym bruker]

Jeg har termin om 2 uker og det er min første fødsel. Jeg gruer meg sånn til smertene at jeg nesten ikke får sove om natten. Er snart helt utslitt og tror jeg kommer til å få panikk snart. Kan noen som hadde en fin fødsel, vær så snill å fortelle meg at dette går greit...? Buhu. :-)

 

( .... det er for mange skrekkhistorier her inne....)

[Venter endelig nr2 😍]

Skjønner akkurat hva du mener, for jeg fødelsangst selv... Men kan dessverre ikke hjelpe deg, er ikke kommet lengre enn 7+2...

Men jeg unngår bevist å lese alle fødselshistoriene jeg, ikke ser jeg slikt på tv eller noe slikt... Da blir det bare verre... :-/

 

Lykke til, håper du får noe hjelp. Har du forresten prøvd å snakke med jordmor om det da?

[Anonym bruker]

Har fødselsangst (men mest redd for sykehusfeil) og får veldig god oppfølging av JM. Ta kontakt så fort som mulig for samtale rundt temaet!

-Husk at dette er en normal prosess. I en fødsel som varer i 12 timer, så er kun 1,5t smerte totalt sett. Det er mye smertestillende muligheter. Jo mer du går, slapper av i kjeve og hender og puster rolig, jo raskere og lettere går det!

 

En ting du må slutte med er å lese andres fødselshistorier!!! Andre tidligere gravide har en morbid lyst til å fortelle oss som venter om hvor grusomt forferdelig alt var Hvorfor, kan man jo spørre seg...Det er litt for liten solidaritet iblandt gravide og nylig fødende kvinner!

tror de fleste forstår at det ikke er en dans på roser uansett.

 

Men forsøk å holde deg unna, og heller stopp folk som prøver å fortelle deg!

-Husk at de "snille" fødslene ikke er "gode nok" historier, og blir sjeldent fortalt...

 

Søk f.eks på youtube om "wather birth"... her ser du noen rolige, lite smertefulle fødsler. men obs obs, husk å se an hvilke video du evt klikker deg inn på...

[Tessy]

Hei jenter:)

Erte ikke godt å slite med fødselsangst, men jeg kan fortelle dere min historie alle fødsler er jo tøffe, sånn skal det liksom være. Men jeg syns selv jeg hadde en kjempe fin fødsel. Det tror jeg at jeg kan takke meg selv for, siden jeg var så avslappet. Jeg hadde bestemt meg på forhånd om at dette skulle jeg klare og at jeg skulle lytte til kroppen og slappe av selvom det gjorde vondt. Jeg fikk selv merke når fødselen startet at pusteteknikk og avslapning ble hoved fokuset for å klare å komme best mulig gjennom reine. Jeg kan si selv at det var noen få eier der jeg ikke klarte å slappe totalt av i kroppen og de føltes mye verre enn når jeg slappet av. Det er anselig, men det går. Jeg klarte å føde uten noen form for smertestillende men hvis man trenger noe og det hjelper på å bevare roen så syns jeg man skal bruke det. At jeg ikke tok det var vel bare stoltheten og staheten min... Fødsler min varte i litt over 6 timer og gikk helt kompliksajonsfritt fra start til slutt. Jeg prøvde å holde meg hjemme så lenge som mulig, slappet av i badekaret og med musikk på ørende

[Tessy]

Og tok en rie av gangen...til slutt så kom de så tett og regelmessig at vi ringte og dro til sykehuset...da var det 4 cm åpning og derifra gikk det relativt fort fremover og jordmor sa at det var fordi jeg var så flink til å slappe av både under og mellom reine. Presiserer nikk også helt fint, det føltes bedre å jobbe med smertene! Og til slutt så får man jo verdens beste premie, som gjør at man tenker at dette kunne jeg glatt gjort en gang til....

Lykke til. Alle sammen!!!

[klarernestenikkevente]

Tusen takk alle sammen ! :-)

[gompene]

Pass på å ikke stress så mye. Venter nr 2 nå, og de tar sin tid - termin er først om en ukestid - men alt vert inne på sykehuset til sjekk pga rier. Men ble sendt hjem igjen - fikk foresten mange gode tips av jordmor Siri på nettet. Still henne gjerne sprøsmål og du får gode tilbakemeldinger.

 

Min forje fødsel er 9 år siden - men husker den. Dette fordi den ble satt igang pga preklapsi ( fostervannsforgiftning). Denne gangen går eg for en normal fødsel uten smerte lindring så langt de lar seg gjøre. Jordmor er tilgjengelig på sykehuset også om du skulle ha noen spørsmål ol.

 

Så prøv å slapp av ikke styr for mye med andreting - de kan stresse barnet. Vet de er kjedelig å nesten ikke få gjøre noe. Men vi har igjen for de og nattesøvnen kommer tilbake..

 

Tror og vet du vil få en fin fødsel om du greier å jobbe med smertene som event kommer i stede for i mot de. Har hatt skrekken her også - men som sagt god hjelp i jordmor Siri og de på sykehuset. HAr også en fantastisk lege som har fulgt meg ekstra opp.

 

Ingen fødsel er som sagt lik - skulle ikke ha klaget om jeg hadde fått en slik fødsel som min søster har hatt med sine 4 barn, eller min mor hadde med sine 3. Bare menssmerter som ble sterkere og så en pressrie. De hadde virkelig vert drømme fødsel, men vet at de nok ikke skjer i mitt tilfelle.. Så her tenker vi på de positive, hvordan vi vil ha de underfødsel, hva han /fødselshjelper skal bidra med osv... MEn husk jobbe med smertene i stede for mot - de hjelper alltid ( gjort de ved større opperasjoner og de fungerer).

 

Masse lykke til..

[<3 januar 2012 <3]

Jeg gruer meg til å føde:) Men jeg er heller ikke mest redd for smerter den forstand, men jeg er redd det skal skje noe med beibi eller at jeg ikke skal "trives" i den grad man kan trives i fødsel:) Eller jeg er redd jeg ikke skal føle meg komfertabel.. Og at da de timene det tar skal bli veldig lange! Og at jeg skal føle meg invadert...

 

Alle sier: du tenker ikke på ditt og du tenker ikke på datt.. Blir nesten litt irritert da.. fordi ingen av de vet det.. og selvom de ikke tenkte på det så kan det hende jeg tenker på det!

 

Men jeg føler vi må prøve å tenke at vi vet jo ikke hvordan det blir helt... derfor er det jo egentlig ikke noe å grue seg til:) Om det er smerter man er redd for så vet man ikke om det egentlig er noe å grue seg til og som ei nevnte oppi her, det er mye smertelindring.. Pass på å spør om dette på sykehuset og be om smertelindring:) Det kommer jeg til å gjøre:) Jeg driter i om jeg gjennomfører fødselen med eller uten smertelindring, det er uansett en bragd Og er man som meg redd for andre ting, må man prøve å tenke at man må være flink å si i fra hva man vil og spørre om det er noe man lurer på osv:) De som er på sykehuset kan ikke vite hva jeg tenker og føler hvis ikke jeg sier det:) Og de skal jo lytte og prøve å gjøre det til en så god opplevelse som mulig for den fødende, sånn at jeg må prøve å stole på dem som jobber der:)

 

Jeg har nok kanskje ikke akkurat angst, men jeg gruer meg en del..

 

Masse lykke til:) Håper det går bra:)

[3 gleder]

Hei! Jeg har vel ikke akkurat kompetanse til å gi deg noe veiledning eller faglige råd i en slik forbindelse, for det virker som du har det riktig ille pga angsten for å føde. Og det er jo ikke bra.

 

Men jeg kan fortelle deg litt om hvordan det har gått med meg og mine to tidligere fødsler. Med nr en hadde jeg forberedt meg veldig lite mtp hva jeg hadde i vente. Jeg var urolig og usikker på hvor vondt det skulle føles før jeg skulle på sykehuset feks. Hele fødselen startet med vannavgang, og det tok 10 timer fra vannet gikk til han var ute. Men fødselen var uproblematisk, og pressriene varte ikke altfor lenge, ca en halvtimes tid.

 

Nr to må jeg nesten beskrive som en drømmefødsel. Riene startet i det små på formiddagen, jeg var usikker på om det bare var kynnere. Fra jeg skjønte at det var rier til han var ute, tok det 3-4 timer. Det gikk fort, men ikke for fort. Jeg var veldig fokusert på å puste meg gjennom riene, for dette var jeg ikke flink til med førstemann. Jeg opplevde at fokus på pusting gjorde det lettere å takle vondtene. Det gjorde opplevelsen mye mindre slitsom enn da jeg spente kroppen under riene med førstemann. Vannet gikk sekundene før han kom ut, imens jeg hadde pressrier. En halvtime etter at jeg kom på sykehuset var han ute.

 

Riene har jeg opplevd som overkommelige. De er vonde, men fokus på pust var cluet for meg andre gangen. De var mer slitsomme i lengden, synes jeg etter førstemann. Pressriene er utrolig vonde, det må jeg innrømme. Men det er utrolig hvor fokusert kropp og sinn blir når man først er i situasjonen! Det er vanskelig å forberede seg fullt og helt på dette, men man gjør det man må i nuet og man kommer seg igjennom dette.

Du har fagfolk rundt deg som veileder, råder og hjelper deg i prosessen.

 

Jeg har termin med nr 3 om drøye seks uker. Jeg tenker på fødselen, men jeg er ikke skremt eller redd fordi jeg har opplevd smertene før. Jeg vet det kommer til å gjøre vondt, men jeg vet at jo mer avslappet og fokusert jeg er jo lettere er det å samarbeide med kroppen som gjør det den skal for å få barnet til verden. Det er ganske utrolig å kjenne kroppen jobbe og jeg har erfart at det å la den jobbe og holde fokuset gjennom vondtene er viktig. Dette tar jeg med meg til min tredje fødsel.

 

Og jeg kan gjenta det som kanskje for mange høres ut som en klisje, men det er utrolig hvor fort man glemmer smerter i ettertid. Men en gang babyen er ute, er det over (slik har det vært for min del etter mine fødsler!) og det er en ubeskrivelig følelse å få se og holde det lille mennesket:)

 

ønsker deg masse lykke til og håper du får hjelp til å roe ned nervene før det nærmer seg. Mitt råd er å lytte og kjenne på kroppen, og bevare fokus så godt det lar seg gjøre. Jeg har to fine fødsler bak meg, så det er ikke bare skrekkhistorier der ute:)

[ventejenta]

Det høres vondt ut å grue seg slik til fødsel! Jeg venter mitt andre barn, og må si at jeg var overrasket da barnet var ute, for jeg hadde forventet mye mer smerter enn jeg hadde. Altså, vondt var det, men jeg ønsket aldri å dø slik jeg hadde fått inntrykk av at var vanlig under fødsel. Pausene mellom riene var veldig gode å ha, de gjorde at smertene var til å holde ut. Jeg hadde fått et tips av min bror på forhånd, og det var å tenke at en ri aldri kommer to ganger, når den er over er den borte for godt. Fødselen min startet med at vannet gikk, og jeg husker ennå den kriblende gode følelsen jeg fikk da jeg skjønte at ting var i gang.

 

Jeg angret på at jeg hadde latt tankene på fødselen komme i veien for å glede meg til det som venter etterpå, så mitt tips er å gå til fødselen med et åpent sinn. Ingen vet hva som venter, så det er umulig å planlegge på forhånd. Anbefaler å lese om tiden etter fødsel i stedet for om selve fødselen, mye hyggeligere lesning:-)

 

Lykke til! Snart er det hele over og du har glemt alt om smertene mens du sitter der med nurket i armene dine:-)

[zombie2be]

Fødsler oppleves ulikt fra kvinne til kvinne, ikke la deg skremme!! Du har ikke født før-du vet ikke hvordan det er for DEG! Min opplevelse var så fantastisk at jeg tør knapt tro det enda, 4mnd seinere:)

Mine tips:

-les deg opp på hva som skjer i kroppen din gjennom fødselsforløpet (mener da fagartikler!)-forstå hvordan livmora er som en ballong som må åpnes 10cm for at barnet kan passere-for deretter å presses ut gjennom fødselskanalen/vagina(10cm)

-ha en plan/tanke om smertelindring,ikke føl at du måå føde uten, du tar det du føler for der og da. du vet ikke hvordan du vil reagere på smertene før de er der

-Husk: fødselssmerten er ikke farlig, den fører til noe heilt fantastisk

-jobb med kroppen din-ikke mot den

-avslapningsøvelser kan du øve på allerede.. pust dypr, slapp av i kroppen og la kjeven hvile

 

Jeg tror at dette var med på å gjøre min fødsel fantastisk, jeg var forberedt på det som skjedde inni meg.

om du vil lese min historie-se under forumet Min fødselshistorie(det het hvertfall det før)... Og masse lykke til!

[Anonym bruker]

det er helt normalt å ha angst for noe man ikke har opplevd før.

i en fødsel kan det meste skje.(å det har du nok leste på nettet eller sett tv)

men når fødselen går i gang ,vill du være klar.

du blir handlekraftig og din frykt har ikke tid til å styre deg.

 

Det er ventetiden opp til fødselen som krevende.

for du sitter å tenker på alt som vill skje og kan skje.

 

men ta en rie om gangen og lytt til jordmoren.

hun vil guide deg igjennom det hele.

 

ja det vill gjøre ondt når riene går/er i gang og når hode er på vei ut.

men når riene har "pause" er smertene ikke så store,føles mer som en irritasjon i ryggen/lenden.

 

å tro det eller ei... når ungen er ute,så føles det som en stor lettelse og det værste er overstått.

 

du kan klare dette.

du er en kamp klar kvinne.

 

lykke til

 

hilsen

 

snart 3 barnsmor.

[Fru.Antonsen]

Jeg har termin om 2 uker og det er min første fødsel. Jeg gruer meg sånn til smertene at jeg nesten ikke får sove om natten. Er snart helt utslitt og tror jeg kommer til å få panikk snart. Kan noen som hadde en fin fødsel, vær så snill å fortelle meg at dette går greit...? Buhu. :-)

 

( .... det er for mange skrekkhistorier her inne....)

 

Trøst deg med det at det er ikke vondt på samme skala som slå seg, forstue benet, falle av hesten/sykkelen osv. Det er ikke smerter i den forstand.

Og det er en grunn til at folk gjør dette mer enn en gang! Hadde det vært så fryktelig som de snakker om hadde man vel ikke gått igjennom det flere ganger etterpå heller?

 

Min første fødsel gikk jeg tre dager med veer uten å være klar over det. Dette fordi babyen satt fast og derfor ikke var langt nok nede i skjeden. Jeg trodde det bare var såkalte murringer og forberedelser. Ente med spinalbedøvelse og ks.....

 

Min andre fødsel var mer intens men jeg klarte fint å puste meg gjennom det så jeg ville ikke ha bedøvelse... Når press riene kom skvatt jeg litt på en måte men valgte likevel å fortsette fødselen uten noe bedøvelse/epidural.

Og nå når jeg skal igjennom dette for 3. gang kommer jeg nok igjen til å gjøre det uten medisiner...

 

Senk skuldrene, slapp av, og slå deg til ro med at det er midler og apparat for de som trenger det som epidural o.l

 

Dette klarer du! Er bare at når det er litt ukjent og fremmed blir vi fort litt engstelige

[Ezmeralda]

Prøv å ikke tenk på fødselen. Den kommer uansett. Jeg fikk ett godt råd før min forrige fødsel: En rie varer stort sett i ett minutt. Ser du på en sekundviser når riene starter, kan du telle ned sekunder til smertene avtar. Da får man litt følelse av kontroll. Jeg ble positivt overrasket over min forrige fødsel. Klart det var smerter, men det finnes så mange muligheter for smertelindring. Smertene kommer for at ingen skal ut. Når den er ute er det over! Jeg er helt sikker på at det går bra. Ikke bruk energi på å bekymre deg! Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg vil nesten råde deg til å ikke lese noen fødselshistorier i det hele tatt.

Her ser jeg det er mange som har kommet med sine fantastiske fødselshistorier, noe mange gjorde da jeg skulle ha min første.

Problemet mitt var at jeg trodde min fødsel skulle gå slik, det gjorde den ikke...

 

Jeg skal ikke fortelle deg her hvordan den ble for det var ikke en fin opplevelse og varte i godt over 24 t.

 

Det jeg kan fortelle deg er at du må bare fokusere på deg selv og hvordan du skal takle smertene og fødselen.

Se innover og prøv ut flere teknikker, kanskje stillinger. Noen ligger i sengen fra de kommer på sykehuset, andre rører på seg/er oppe å går, noen får være i badekar. Gjør det som føles best for deg.

Vær ikke redd for smertestillende, er sykehuset flink så vil de sette rett smertestillende til rett tid ol.

Hør på rådene fra Jordmødrene og vær ærlig på at du er redd. Det kommer til å gå helt fint, men ikke lag deg noen forestilling på hvordan det kommer til å gå og ikke se for deg fødselen gå den ene eller den andre veien.

 

Ta smertene som de kommer, samme med fødselen, jobb med kroppen.

Lykke til du er kjempeflink og dette kommer til å gå så bra!

[VenterPåNr.2]

Det finnes ikke noe å være redd for! jeg grua meg til å føde (første gangen).. men når jeg først var oppe i det så var det ikke så ille som jeg hadde trodd.. Når folk spurte meg i etterkant hva jeg syntes så sammenlignet jeg det med mine tidligere nyreplager og sa at jeg syntes det var værre! Det som var "verst" med fødselen var riene, og de holder uansett ikke på såå kjempelenge i gangen før knøttet er ute jeg sovnet midt oppe i pressriene (med lystgass maska på munnen! ;o))

 

Masse masse lykke til, håper alt går bra !

[Mage igjen]

Jeg har selv født 3 ganger og har i grunnen aldri gruet meg, synes det er kjempespennende og facinerede hva kroppen får til!!! Nå skal jeg føde enda en gang i april, og jeg er like spent denne gangen, vet jo aldri hvordan det starter etc. Fødte første gang med alle mulige smertestillende man kan få, men jeg mistet pressriene av epiduralen og måtte ha vakuum til hjelp på førstemann. Ingen dramatikk overhodet, men det kan være litt vanskelig å presse uten den fine hjelpen fra pressriene! De to neste fødselene gikk uten smertestillende og gikk kjapt og greit. Smerter er det jo, men et tips, som jeg også leste over her er å hele tiden passe på pusten din. Det hjelper å puste rolig og dypt og PRøVE å slappe av så mye du kan. Det som er helt utolig rart er hvordan smertene plutselig er slutt i det sekundet babyen er ute. Fryktelig fasinerede timer spør du meg! Prøv heller å gled deg, ikke tenk så mye på smertene men heller på hva som venter det etterpå!!!!

Lykke til!