Fødselsangst noen?!?!

[Jente07+bolle i ovnen:D]

Er 36+5 idag og har faktisk siste tiden utviklet en slags panikkfølelse når jeg tenker på fødselen. Dette blir min andre fødsel, og den første var for 4 år siden. Da gikk jeg 2 døgn med sterke maserier før fødselen startet for fullt. 12 timer etter jeg kom inn på føden, var hun født. Har ikke sett tilbake på fødselen med skrekk og gru, men kjenner at jeg blir kvalm, kaldsvetter og har lyst å grine av tanken på smertene. Riene før utdrivningsfasen var vonde, men det er ikke de jeg frykter. Er pressriene og da han skal ut der nede som skremmer voldsomt denne gangen.

 

Flere som har det slik? Sist hadde jeg med min mor siden jeg var alene, og denne gangen skal vel kjæresten bli med, men kjenner jeg får litt panikk av at hun ikke skal være der. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre jeg.

 

Har prøvd å snakke med jordmor om dette, men hun begynner alltid prate om andre ting. Noen som har tips?? kjenner at det begynner å knipe på. Nærmer seg jo termin så. ( 2 feb).

 

Var inne på en sjekk på sykehuset uke 34 og når jeg dro derifra hylgrein jeg. Dro alene siden sambo ikke kunne bli med, så kan hende det var en god blanding.

 

 

TIPS NOEN?!?!?!

[Fru.Vestavind]

Uff, så trist å høyre:(

Har ikkje vore i liknande situasjon, så sånn sett kan eg ikkje hjelpe.

 

Men, du seier at du får litt panikk av at mor di ikkje skal vere med. Kvifor kan ho ikkje det, har ho ikkje anledning? Det er fleire som har med seg meir enn kjærasten under fødsel, så om det ville gjort at du føler deg tryggare, så ville eg absolutt vurdert å ta ho med.

 

Uansett så vil eg seie lykke til, og du kan jo trøste deg med at den andre fødselen pleier å gå greiare enn den første. Kroppen har vore med på det før, og veit meir kva den går til.

 

Trøsteklem frå meg

[kleika]

hei

jeg skjønner hvordan du har det,min første ble tatt med tang og var livredd annen gang,jeg hadde også min mor med til første fødsel,men da hun gikk bort da eldstemann var 7mdr var det ikke muligt annen gang.

Jeg var utrolig heldig med en go jordmor og besøkk på sykehuset,jeg skrev fødselsbrev og ble tatt veldig godt vare på med angsten før fødsel.

min fødsel nr 2 var en drømmefødsel i forhold til godt personell og det gikk kjempefort.

Nå er jeg 36+2 og skal føde for 3 gang og ja gleder meg ikke,men er ikke redd som sist.

 

Det er tøfft å føde og ikke altid en morsom oplevelse, nr 2 er som regel bedre end nr 1,men jordmor har forberedt meg på at nr 3 kan gå begge veie i forhold til de 2 første.

 

Jeg er ked av å høre at ingen tar deg på alvor det er ikke riktigt,hvis jeg var deg ville jeg prøve igjen enten på sykehuset eller med din lege,det er viktigt å ha noen der hører på deg og hjelper deg,Jeg vet godt at uansett hvad du gjør blir fødslen som den blir,men jeg er overbevist om at jo roligere vi er jo bedre blir den.

 

Jeg merker selv at jeg har begynt å forberede meg mentalt,jeg prater og tenker mere på fødslen,tar noen dybe vejrtrkninger og sier til meg selv dette klare vi igjen er bare noen timer i ditt liv og så har du babyen.Vet det lyder dumt men merker at jeg på den måten psyker meg selv op over tid og at det faktisk hjelper.

Min anbefaling til deg er å finne noen du kan prate med i helsevesenet som kan hjelpe deg med fødselsbrev og mentalt forberede deg til det som kommer.

Med nr et vet man ikke hvad som skal skje og det kan være en veldig traumatisk oplevelse der må bearbeides etterpå.

Jeg ønsker deg alt lykke videre og håper du får den hjelpen du trenger

[Underveis -->]

Jeg vil også anbefale deg å ta kontakt med sykehuset for fødselsforberedende samtale. Jeg har ikke hatt en helt ulik fødselshistorie som deg første gang, og har vært til en slik samtale. Jeg er nå helt klar for fødsel etter å ha fått oppklart en del rundt min første fødsel. Dersom du ikke føder på samme sykehus denne gang, så få de til å sende journal slik at dere kan gå igjennom denne dersom du ønsker det. Det var en utrolig positiv opplevelse for meg i alle fall :-)