Er så sliten at jeg føler hele gleden blir tatt fra meg..og føler meg så fryktelig alene..

[Drømme Stress ned-mamma]

Jeg vet jo hormonene herjer vilt nå. Er straks i tiende uke.

 

Søvnen tuller og jeg er helt skutt.. i tillegg presterer flere å si at kanskje jeg burde gått på jobb litt...stakkars alle de på jobben som må jobbe inn for meg!!?? Jeg som har fått en 20% stilling å komme tilbake til!

 

Ja, graviditeten var for så vidt planlagt, i den forstand at vi ikke brukte prevensjon. Men har jo ikke gjort det de siste tre årene, så hvordan i alle dager skulle jeg vite at det var nå det skulle skje.

 

ååh, jeg er bare så fylt av negativitet om dagene at jeg vet ikke hvor jeg skal snu meg!! Og jeg er jo så fryktelig flink til å dele bekymringer og tankene mine også, med de rundt meg. Æsj og bÆsj..

 

*syte*syte*klage*klage*

 

Så klart er jeg sjeleglad for å ha en baby i magen <3 Ikke misforstå <3 Var bare ikke forberedt på hvor tøft det kom til å bli for psyken og kroppen. Og hvor dårlig timing det endte opp med å bli.

 

Men..det passer vel egentlig aldri helt å få disse barna. Venter og håper på litt mere frydfulle dager, når 1.tri er over.

[Flutili]

Jeg vet hvordan du har det, har det på samme måte selv...

[Liten skatt i mage <3]

Så så så...hold ut!! De første mnd er tøffe, planlagt eller ikke planlagt graviditet. Det er mye forandringer i kroppen din og din hverdag legges om og blir liksom ikke det samme lengre. Mange føler kanskje "livet bli satt på vent" i 9 mnd. I tillegg så kjenne man ikke baby ennå og føler seg ikke gravis selv om testen viser det.

 

Det blir bedre etterhver som magen vokser og små babyspark kan kjennes. Sakte men sikker så venner man seg til tanken at man er gravid og den nye hverdagen under graviditeten. Det er kun snakk om noen mnd i ditt liv (trøste meg selv med det hehe). Dette blir tredje barnet mitt og det er 10 år siden sist. Har hata graviditeten alle gangene, men kan love deg en ting: Det er verd det. Bare vent å se :-)

 

Stor klem og lykke til.

[Anonym bruker]

Hei

 

Skjønner deg veldig godt.

Har også vært veldig sliten de siste mnd. Denne var veldig planlagt, klaffet med en gang i tillegg. Men har 3 unger fra før i tillegg 100 % jobb i lederstilling i et mellomstort selskap.

 

Så har knapt bidratt her hjemme hele desember. Tatt ut alt på jobben, selv om jeg var 50 % sykemeldt i 1 uke også.

Har jobbet med meg selv og sagt 10 ganger om dagen, heldige deg som har så mange symtomer, det er bevist at damer som kaster opp har mindre sjangse for SA/MA. Men det har vært tøft!!!

 

For meg ble uke 10 vendepunktet. Kaster ikke opp mere enn annen hver dag, energien er mye bedre. I går trente jeg. JIPPI!!! Så det ordner seg straks. Kryp under dyna ett par dager til så er du oppe og hopper du også

 

Lykke til...

[3 blå]

Kjenner meg igjen! Sliten, trøtt, trist, lei og kvalm...

Samtidig som jeg er kjempeglad for å ha nummer 3 i magen

 

Er bare 6+0, og jeg er helt kaputt! Men jeg vet det ordner seg Når de første ukene er overstått kommer energien og humøret stiger.

 

God helg alle sammen!

[**♀03♥ ♂10♥ ♀12♥]

Hei, ka ikke si annet enn at jeg føler med deg! I forrige svangerskap var jeg helt i kjelleren. Orket ingenting på jobb, orket ingen ting hjemme! Hadde bare lyst til å sove hele dagen! Trodde en periode der at jeg var blitt deprimert!? "brøt" sammen på kontoret til sjefen, det var godt å få sagt hvor "fælt" jeg hadde det, og sjefen hadde forståelse for at jeg var litt mindre produktiv. Ble tipset om å ta vitaminer, og da fikk jeg litt mer energi. :-) rundt uke 18 ble det litt lettere, og trøttheten slapp gradvis....

 

Jeg har vært trøtt denne gangen også, men ikke på langt nær. Men jeg har tatt mulitvitaminer fra dag 1, i tillegg ble det oppdaget på kontroll at jeg hadde lav blod %. Litt jern tilskudd og jeg følte meg enda mer våken! :-)

 

Håper du snart får litt mer energi! :-)

[Drømme Stress ned-mamma]

Dere aner ikke hvor godt det gjorde med svar fra dere andre slitne damer!

 

Våknet med en litt bedre følelse i dag. Endelig fått sove en god natt, uten å våkne eller ligge i 5 timer før jeg sovner! Så jeg vet jo det er søvntullet mitt som gjør det, men når man sitter der og føler seg kvapsete, småkvalm, deppa og trøtt så hjelper liksom ingenting

 

Vet heldigvis at det vil bli bedre. Ser på illustrasjonene i Svangerskapsboken jeg fikk sist jeg var hos legen, og det er jo ikke rart man blir trøtt. Klumpen vokser jo som et olja lyn inni der!!

 

Trøster meg også med at jeg kjenner virkelig at jeg er gravid! Og har klart å legge på meg snart 4 kg! Haha!! Men det har vært jul med masse julegodter og lite aktivitet i stormen.

 

Men tusen takk for svar, alle sammen. Selv om man vet det er normalt og det er vanlig, så er det alltid godt å få høre at man ikke er alene om å slite noen dager. Dere skulle bare visst <3

[Kristiiin]

Føler med deg!! Jeg biter meg i det... Er kvalm, øm overalt, vondt i kroppen, griner som en unge og spiser til alle døgnets tider (smører matpakke om kvelden for å ha om natta). Jeg har dårlig samvittighet for sønnen jeg har fra før av, en mann som reiser mye - og ingen-INGEN- andre å syte til når jeg vil det. Vi har ikke fortalt noen andre om graviditeten enda. Er ni uker på vei forresten.

Jeg lurer på om det bare er psykisk at magen begynner å synes... jeg stresser, redd noen skal se det.

 

I tillegg går jeg på skole, mye å gjøre der, jobber ved siden av og har generelt mye å henge fingra i. Merker jeg fortrenger hele graviditeten, har ikke tid til å "prioritere" den enda..

[Gutt2011+Spire2012]

Jeg er også veldig sliten denne gangen (var det sist også), men merker det er mye tøffere nå som jeg har en gutt på nesten 8 mnd i hus. Planlagt her også, men trodde ikke det skulle bli Så tøft som dette. Biter tennene sammen og vet det snart blir bedre Har fått maaaasse hjelp av min kjære, og det hjelper mye! Denne gangen merker jeg graviditeten mye bedre, lukter ALT (eller, nesten alle lukter er helt forferdelige!) pluss mye kvalmere denne gangen. Men føler at jeg kaaanskje har blitt litt bedre de siste dagene. Håper iallefall det. For sliten, JA! Har sagt flere ganger at dette blir den siste babyen - for får så dårlig samvittighet over lilleklompen min som ikke får mors fulle oppmerksomhet! :S Men synes å huske sist at jeg ikke "orket dette en gang til" også, hehe, man glemmer denne tiden ganske fort når godere tider dukker opp