Gjest Kira 1 + 1 underveis ♥ Skrevet 6. januar 2012 #1 Skrevet 6. januar 2012 Nå er det straks bare fire uker til barn nr 2 kommer, og innimellom kommer tankene på hvordan dette skal gå. Vi hadde en fryktelig tøff barseltid forrige gang med et kolikkbarn som aldri sov (med mindre vi bar på henne). Synes hele det første året var forferdelig slitsomt, og tenkte at dette skal vi ihvertfall ikke gjøre igjen... hehe:) Nå er vesla litt over 2 år, og hun er fantastisk. Sover gjerne 14 timer hver natt, og er stort sett veldig snill og grei (selv om 2-års trassen selvsagt tar over i perioder!). Så tankene om at vi skal igjennom dette en gang til, slår ned i både mannen og meg noen ganger. Da ser vi bare på hverandre, rister på hodet og sier "Shit, hva har vi gjort"! Hehe, jeg vet at det blir bra med tiden altså, men er det flere som noen ganger får slike tanker?
Tyren78-09+12 Skrevet 6. januar 2012 #2 Skrevet 6. januar 2012 Åja da.. vi hadde ogsÅ kolikkunge de første 6 mnd..som jeg mÅtte gÅ Å bære pÅ hele dagen. Søvn og energi har vært oppskrytt...han vÅknet ogsÅ mellom 4 og 5 pÅ natta helt til for noen mnd siden, og var da klar for Å starte dagen. Jeg sÅg for meg at jeg aldri kom til Å klare en til..men siden vi er ufrivillig barnløse og mÅ gjennom prøverør(ivf), sÅ fant vi ut at vi bare mÅtte hive oss ut i det, bÅde med tanke pÅ at vi begge har passert 30 for noen År siden, og at man ikke kan garantere at man lykkes med ivf selv om vi var heldige og fikk det til pÅ første forsøk sist gang. Heldigvis skjedde det fort denne gangen ogsÅ, for det er en pÅkjenning hele prosessen. Fryseforsøk nr 2 lykkes, dvs jeg ble gravid ca 3 mnd etter at vi begynte med fryseforsøk. 2-Åringen har vært en "villstyring" som har energi til tusen(i motsetning til sin mor!) og som har krevd at vi har gitt han oppmerksomhet hele tida. SÅ ja, det er med blandede følelser, men NÅ gler vi oss bare! 2-Åringen blir snart 2,5 År, og har kommet godt i gang med snakking osv, sÅ føler alt er litt lettere nÅ. Men jeg er veldig spent pÅ hvordan det blir. Har pÅ følelsen av at det kan bli en del søskensjalusi..som sikkert er veldig vanlig. Denne gangen er vi ogsÅ flere venninner som blir hjemme med babyer samtidig, heldigvis. NÅ gler meg meg bare til fødselen er overstÅtt!! Termin om ca 1,5 mnd! Lykke til
Brno 08,09, + 12:) Skrevet 6. januar 2012 #3 Skrevet 6. januar 2012 hehe ja, vi får 3 barn iløpet av 4 år, så det hender jeg tenker "er jeg gal?", men mest av alt gleder jeg meg masse!
kleika Skrevet 6. januar 2012 #4 Skrevet 6. januar 2012 hei kira tror tanken melder seg ca en gang om dagen nå hehe. vår første hadde ogdå kolikk,men nr 2 var utrolig rolig. Nå er nr 8år og nr 2 4år,de er så store at jeg lurer på hvad driver jeg med å starte hvorfra enda engang,ser på stellebordet og tenker ja så er det bleie i minimum 2 år til eller ser på stellevesken og tenker ja så må vi ha den med hvergang jeg skal noen steder osv lige nå tenker jeg dog mest på at jeg må føde igjen snart hehe. jeg gleder meg kjempemasse til riktig mange av tingene,men tenker altså også ofte på alle de tøffe tingene man vist har glemt :-) som vi tidligere har skrevet begge er det jo ikke de lettestesvangerskap vi har hatt og jeg er ihvertfald sikker på at dette blir min siste,så ville ikke ha undvært det eller latt være,men forstår så absolut hvad du mener
:) liris Skrevet 10. januar 2012 #5 Skrevet 10. januar 2012 å ja! Minst en gang om dagen! Hadde et tøft svangerskap og fødsel første gangen.. og kolikk. Men så gjør vi det jaggu igjen, er vi gale?! Men for vår del fant vi ut at søsken var viktigere enn at jeg var egoistisk.. så nå får vi bare se hvordan det blir denne gangen En hektisk hverdag blir det vel uansett med to små, men tiden flyr og snart er de konfirmanter
SiriViri Skrevet 10. januar 2012 #6 Skrevet 10. januar 2012 Hehe, her var det også en vanskelig graviditet, fødsel + kolikkbarn sist.... Og vi har sittet i soffa'n på kvelden og tenkt "oooops.... Var dette så lurt?". Faktisk diskutert om vi har gjort et riktig valg osv. Foreløbig like vanskelig graviditet, men vi gleder oss selv om vi er vel vidne om at det kan bli en vanskelig tid fremover tenker at vi klarte det sist, og om det skulle bli like tøft i starten, så vet vi begge to at det går faktisk over! Idag har vi en skjønn 3åring (som riktignok nekter å slutte med bleier), selv om han var en hylende rosa bylt i 4 mnd og deretter en natterangler i noen år Vi har fått igjen så mye ved å få sønnen vår, at det har absolutt gjort opp for det vanskelige. så selv om vi har noen øyeblikks tvil (gjerne kl0530 lørdags morgen....) så er det så mange andre fantastiske øyeblikk (som å se hvor glad han blir når han ser meg den samme lørdags morgenen )
Nithuviel Skrevet 10. januar 2012 #7 Skrevet 10. januar 2012 O yes, rett som det er. Har foreløpig termin på toåradagen til lillemor, og jeg lurer rett som det er på om jeg enten er sprøyte gal eller bare dum. Men, så går det over, og jeg kjenner at hele meg gleder seg. Helt til neste gang jeg småangrer eller føler meg gal..
Fru.Vestavind Skrevet 10. januar 2012 #8 Skrevet 10. januar 2012 I dag har eg den følelsen...VELDIG! Men, det kjem gjerne av at eg er sjuk, og at storebror er trøtt og muligens bygger på ei forkjøling (dermed sutrete og sur). Gledar meg til å bli frisk, slik at eg har litt meir overskot, for på dagar som i dag er det meste bra svart. Egentleg gledar eg meg noko heilt utruleg til ny baby, men i dag vil eg berre sove og koble ut alt.
Linerlen og pipipen Skrevet 10. januar 2012 #9 Skrevet 10. januar 2012 Har ikke barn fra før, så aner ikke hva vi går til. Det hender allikevel at vi tenker at livet vårt som vi kjenner det nå er over. Prøver å klemme inn masse søvn og kjærestetid før lille luring kommer til verden. Kan ikke se for meg livet uten barn heller!
Gjest Kira 1 + 1 underveis ♥ Skrevet 12. januar 2012 #10 Skrevet 12. januar 2012 Hehe, det er deilig å høre at det ikke bare er jeg som tenker slik:) Man vet jo hvor tøff barseltiden kan bli, og allikevel gjennomfører man den en gang til... frivillig! Godt at vi mennesker "glemmer" fort, ellers hadde det vært mange enebarn der ute:) I morgen er det akkurat 1 mnd til vår lille kommer, og nå kjenner jeg at jeg faktisk gleder meg også. En form for skrekkblandet fryd. Må innrømme at jeg ikke er så veldig fan av spedbarns-perioden, men vet hvor fantastisk morsomt og koselig det blir etterpå. Ingenting slår følelsen man får når 2-åringen kommer løpende mot deg, roper mammaen min med glede i stemmen og hopper opp i fanget ditt:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå