AAAUUU

[Anonym bruker]

Off sitter her med en hodepine som ikke ligner grisen engang er så dårlig eg vil gråte. Vonde i magen er eg. Går allerede til kontroll 1 gang i uka hos fastlegen pga passe på utviklingen av blodtrykket mitt osv. Har forhistorie med svangerskap forgiftning. Skal til legen i morgen tildlig men slik eg er nå burde kansje ta kontakt før. :-/ ;( Men kvir meg da eg sist låg inne med de i 4 uker før dei gjorde noe. å eg orke ikke tanken på det engang til har 2 gutter eg må ta meg av. hadde sist gang(1 svangerskapet mitt) et blodtrykk på 160/130 å eggehvite i urinen så de holdt,men dei gjorde forsatt ikke noe for ungen var liten i vekst ,men gjennomstømingen i navlesnoren var fin. Så lenge eg kom meg gjennom dagene å klarte å stå på beina å gå litt rundt på avd så gjorde dei ingenting. EG orke ikke de ijen. Da kan eg like godt var heime tenke eg kjenne jo masse bevegelse fra ungen, litt for mye for hode mitt akkurat nå igrunn. Så er eg trett å sliten i tillegg enda eg har sove/hvilt på dagen idag å i ettermiddag. Føle ikke eg klare hente energi oppover.

[Anonym bruker]

Saken er den at det kan utvikle seg veldig fort... og om du da er hjemme, og ikke under overvåkning så kan det gå dere begge ordentlig ille.

Når det kan gå minutter ifra du er "normal", til du plutselig ligger der med slag eller kramper -så er det ikke så mye man får gjort om du er hjemme...det står da om minutter.

 

-Du blir ikke innlagt for morroskyld, tro meg plasser er det ikke mest av på sykehusene, men kan forstå at det er fortvilende da.

[Fru.Vestavind]

Uff! Håpar du kontaktar noken så fort som råd! Slike ting bør ein ikkje vente med. Som det blir sagt over: slike ting kan utvikle seg skummelt fort og vere til stor fare for både deg og babyen.

 

Er ikkje mange dagane sidan eg les om ei som plutseleg fikk akutt svangerskapsforgiftning. Ho var litt uvel på dagen med litt kvalme og haudverk. I løpet av natta vart ho skikkeleg dårleg, fikk eit slags anfall og mannen klarte ikkje få kontakt med ho. Vart frakta med ambulanse i all hast, og til alt hell endte det bra, men var visst ikkje mykje om å gjere...:/

Så ver så snill: ta det på alvor, ein veit jo aldri kor gale det er/kan bli. Skjønnar godt det er kjedeleg å bli lagt inn, men når det går på sikkerheita, ja då er det verdt det.

 

Håpar det kun er noko forbigåande i ditt tilfelle, slik at du slipper plager og innleggelse:) God bedring!

[2 prinser og et nurk på vei]

Takk for svar ventet til idag tidlig da eg gjekk på en allerede avtalt legetime. Eg må på sjukehuset for videre prøver å sånn grunnet preeklamsi. Så nå er de å tro de verste å håpe de beste. er 36 uker akkurat idag så ikke verdens undergang om dei sku ville ta han..