Null energi, null sexlyst og egentlig litt deppa..

[mamma til s@lma]

Jeg har i de siste ukene absolutt ingen lyst på sex. Ikke savner det heller, men mannen min er ikke romantisk av seg, dvs har vi ikke sex, så er det null nærhet . Det merker jeg at jeg savner, føler at kollegaer på jobben er mer omsorgsfulle enn han . Altså, ikke misforstå meg, han avlaster meg mye hjemmet osv, men spør aldri hvordan jeg har det, og er hvert fall aldri spesielt omtenksom mtp graviditet og alt det innebærer. Han kommer fra stor familie med mange søsken, har nok helt annet syn på "svangerskapsomsorg " hjemmet,og det var jeg alltid klar over, jeg er bare akkurat nå i litt sånn sårbar periode at jeg savner det litt.

Før jeg ble gravid pleide vi å ha sex gjerne flere ganger i uken , det var vanlig , selv da vi ikke var prøvere ennå. Nå går det gjerne en uke, 10 dager mellom hver gang, og jeg gjør det fordi jeg vet han trenger det og savner og alt det der, men har selv ingen nyte av samleie nå for tiden. Og jeg merker at han blir sur og irritabel når det går flere dager mellom hver gang.Og jeg føler meg stor, tung og langt fra tiltrekkende. Er bare i uke 17, men er fleregangs, og magen er allerede stor.

Så har jeg absolutt ingen energi til overs. Ble tatt vekk fra nattevakter på jobb, og det innebarer at jeg har mange flere dagvakter , hvilke er mest krevende og slitsomme fysisk sett. Vi er en fin gjeng på jobb , så alle tar hensyn til meg og det er jeg takknemlig for, men jeg må jo jobbe også, får jo betalt for det. Så når jeg kommer hjem etter endt arbeidsdag, så er det så godt som ingen energi til å ta seg av resten hjemmet. Mannen tok over ,matlaging og hjemmearbeid når jeg jobber dag, men jeg må jo bidra også, og så har vi en 4-åring som trenger mamma i tillegg til pappa. Jeg har faktisk mest dårlig samvittighet overfor henne, for det blir utrolig lite kvalitetstid med jenta.

Jeg har fin hemoglobin, har tatt vitaminer i godt over ett år nå, så kommer ikke på flere vanlige grunn til at jeg føler meg så dårlig. Vinter er jo da, men det skal ikke ha så mye å si. Har dere noen tips hva kan lade litt opp batteri , slik at ting kommer seg litt ? Vi har planer om å reise til syden i februar , da blir det vel litt sol og annen fokus på dagen, men ingen avslapning for min del. Vi har gjort det før, og jeg vet at når jeg har ferie og er hjemmet, så blir alle oppgaver ift jenta vår og alt det vanlige mine igjen. Da er det tidlig opp , selv om ingen skal rekke jobb eller barnehage, men pappa skal sove og mamma er jo hjemmet. Osv.

Takker hvis noen gidder å svare.

[sommermamma2]

Hva med å snakke med mannen din om dette??? Forklare hvordan du føler det og be om forståelse. Kanskje litt mer kjærtegn og godord kan gjøre noe med sexlysten også?

 

Ellers opplever du vel et helt vanlig svangerskap :-P

[mamma til s@lma]

Ja da, vet at det er vanlig med tretthet, men for min del kom det først nå. Har ikke vært særli dårlig i den første trimestrer, og ikke kan jeg si at jeg er det nå, men betydelig mindre energi.

å snakke med mannen min er ikke noe vits åprøve en gang, vi har vært gjennom " la oss snakke sammen " før, uten at det ble noe mer konstruktivc, ender alltid opp i krangel. Så jeg gidder ikke å prøve en gang. Han kommer som sagt fra stor familie, de var søskenflokk på 8 til sammen ( ja, det er mange barn ) , og der var det veldig tradisjonell familiemodell, moren hans hadde ansvaret for alt arbeid hjemmet, så sånn sett så er mannen min mye bedre enn faren hans, men jeg tror ikke at jeg kommer særlig langt hvis jeg sier : jeg føler meg så stor og stygg, kan du ikke gi meg en klem ? Som i dag for eks, da jeg var ekstra kvalm og uvel og sa det høyt, sa han bare : vil du ha barn, så må du lide

Så det hjelper nok lite å snakke om det. Det er heller å fine noen måter å få tilbake energien på , slik at jeg blir litt mer "med " i det daglige, litt mer blid på en måte.