Bør menn være solidarisk og ikke drikke alkohol under graviditeten?

[Anonym bruker]

Har verden snilleste mann som hjelper til med ALT. Vi er begge godt voksne, og ble enig før vi ble gravid for tredje gang, om at han denne gang ikke skulle drikke når han var hjemme sammens med meg, men ellers var det greit. (i hans jobb så er han borte ca 50% av uken.) Vi var på tur sammen med venner for 3 uker siden, og sa da til han at han bare skulle kose sæ masse, og var likede sjåfør. Ellers så har han drukket lett øl hver dag når han har vært sammens med meg hjemme.

 

Denne julen kom hele hans familie reisende og var hos oss hele jula. Jeg hadde ingen planer om å nektet han å kose seg med noen pils i jula om han ønsket det. Vi snakket aldri noe om det før jul pga stress og planlegging, men på julaften tok han seg akevitt og øl til maten. Tenkte at det var greit, men det endte med at han drakk han seg full den dagen, for så holde det gående i hele romjula sammens med brødrene. Dvs 4-6 øl hver dag i hele romjula. Ble så skuffet og såret og orket ikke å ta opp emnet med han. Ville egentlig bare se om hvor langt han var villig til å strekke "strikket mitt" Nest siste dag familien hans var her "ba han om unnskylding, og skyldte på at han hadde savnet familien sin så mye. Da var jeg så skuffet, såret + er full av hormoner, at jeg ikke klarte å tilgi han for å bryte avtalen vår på den måten. Som et lite forsvar for meg selv så er jeg voks opp med alkoholproblemer hjemme, så jeg er litt "sårbar" på det punktet, og takler dårlig fulle mennesker. Men er selv glad i rød vin og savner det masse så er ikke hysterisk heller.

 

Vi er ennå "uvenner" eller han prøver å strekke ut hånden, men jeg klarer ikke å svare tilbake. Trodde vi var to om dette denne gangen, i tykt og tynt, og forventet støtten og forståelse fra han som han lovet.

Er det bare hormonene som er årsaken til at jeg bli så innmarig skuffet og såret, eller er er det "riktig å føle det slik" med tanke på at han har vist meg lite eller ingen respekt med å bryte avtalen vår uten å snakke med meg først? Hvordan har dere det ang mann og hans drikking under graviditeten?.

Hilsen årets hormonelle troll :-(

[Anonym bruker]

Jeg synes kanskje det høres ut som han har ett problem. Når han først tok seg noe, så fortsatte det i flere dager.. Jeg hadde nok blitt skremt om jeg var deg.

 

Personlig synes jeg ikke mannen trenger å være edru gjennom svangerskapet, men da tenker jeg på en øl nå og da som f.eks annenhver lørdag. Eller en fest nå og da gjennom svangerskapet, som han ville gjort om barnet var kommet også...

 

Min mann er ikke spesielt glad i alkohol, han har drukket en gang i løpet av svangerskapet mitt (fullgått nå) og da "tvang" jeg han, lagde rett og slett en fest for han, inviterte venner av han, lagde mat og dro til min mor når gjestene kom:o)

 

Men dette er ikke noe jeg forlanger av han, jeg personlig savner ett glass vin fredagskveldene

 

Men hvordan har mannen din tenkt å gjøre det når barnet kommer? synes du det er ok om han tar en øl hver dag da?? Eller i romjulen tar flere?? og faktisk blir full?? Jeg synes det er helt ok å ta seg ett til to glass vin med barna hjemme, også kanskje til og med en drink/akevitt på juleaften, men å bli full synes jeg kanskje er litt drøyt Jeg synes ikke du overreagerer, og synes ikke at dette nødvendigvis har noe med at du er vokst opp med alkoholproblemer hjemme men at det i utgangspunktet er feil av han uansett!

[OptimistHoppa]

Synes ikke du er urimelig og synes det høres ut som om mannen din har et alkoholproblem utifra hva du skriver over. Lettøl eller ikke - øl HVER dag?? Og det at dere har en avtale og han bryter den så veldig til tross for at han vet om oppveksten din er vel ikke med på å motsi det inntrykket.

 

Kanskje dere burde begynne med hverdagene? Ikke la det være en vane å drikke hver dag?

[Suksessterta *gravid*]

Jeg synes da ikke det hoeres ut som han har et alkoholproblem fordi han drikker hver dag i ferien sin naar han har familie paa besok. Det blir ofte litt ekstra da, og jeg synes man har lov til aa kose seg uten aa bli anklaget for aa ha problemer...

 

Naar det er sagt hadde dere jo en avtale og han burde respektert den, eller hvertfall snakket med deg underveis om det var greit for deg at "reglene" ble losnet litt paa. Saa jeg skjonner at du ikke er saerlig blid paa han!

 

Hvis han strekker ut haanden synes jeg du skal ta den, og kanskje benytte anledningen til aa ha en ordentlig samtale rundt dette slik at han skjoenner hvorfor du er saa sint og hvordan lignende situasjoner evt kan loeses bedre i fremtiden? Dere kommer jo ingen veg hvis dere ikke snakker om det.. Masse lykke til!

[Gjest Lilu87]

Jeg reagerer ikke stort på at han har tatt 4-6 øl hver dag i julen sammen med brødrene sine, men jeg reagerer på at han bryter avtalen dere har.

Du må nok gå litt i deg selv for å finne ut om det er alkoholinntaket eller avtalebruddet som er grunnen til dine følelser rundt dette, og være ærlig med mannen din. Så kan dere heller komme frem til en løsning for fremtiden.

 

Hos oss fant mannen min ut selv at da jeg ble gravid ville han også drikke mindre. Før tok han gjerne en øl til middag og til fotballkamper og sånn, men nå tar han omtrent 1-2 øl i uka.

Jeg savner å ta et glass hvitvin, så om mannen hadde kommet hjem med ei flaske til seg hadde jeg nok blitt sur.

[SuperMoM <3]

Her drikker stort sett ikke min kjære.

Hadde noen venner på middag i jula og da tok han seg noen øl. Synes det går greit så lenge han ikke drikker seg full her hjemme hvor barna er. Og det gjør han ikke.

 

Jeg synes det er dårlig gjort av din kjære å bryte avtalen,men tenker som så at dere kanskje burde ta dere en prat om det?

[OptimistHoppa]

Jeg synes da ikke det hoeres ut som han har et alkoholproblem fordi han drikker hver dag i ferien sin naar han har familie paa besok. Det blir ofte litt ekstra da, og jeg synes man har lov til aa kose seg uten aa bli anklaget for aa ha problemer...

 

Jeg tolker det som at han drikker øl hver dag når han er sammen med henne, altså alltid - og ikke bare i jula. Hvis den tolkningen var feil så trekker jeg selvfølgelig tilbake alkoholproblembiten som jeg skrev om over

 

Uansett en vond situasjon når man ikke blir enige om noe sånt.

[Anonym bruker]

Drikker han en 6-pack øl HVER dag i hele romjula+dram så vel han jo faktisk være full hele romjula.

Det er IKKE greit spør du meg....

Særlig når han veit at det gjør det usikker.

Dvs at han lot sin gravide - og dermed hormonelle og slitne kjæreste være sammen med fulle folk hver eneste dag hele romjula. Og en kjæreste som atpåtil har hatt den oppveksten som du har hatt.

Det var ekstremt egoistisk av ham.

Det hjelper ikke at han har savna familien sin, det går faktisk an å ha det trivelig uten alkohol.

han hadde hvertfall ikke trengt å drikke seg full!

En øl til maten og en til kos etterpå hadde holdt i massevis.

Og verten "bestemmer" reglene. drikker han seg full er det greit for de andre å bøtte nedpå også.

Syns du bør ta en prat med ham altså. Ikke greit!

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle tilbakemeldingene. Ja har en mann som er litt for gla i øl dessverre, men han er ingen alkoholiker. Da hadde jeg ikke vært sammens med han så følsom jeg er for det det pga min barndom. Vi ble ganske tidlig enig i forholdet om hvor grenser går som vi begge kunne leve med skulle vi få dette til å fungere, og vi har nå vært sammen i 15 år og gift i 10 år. Det er aldri fyll og bråk på han, bare noen øl på kvelden innimellom eller til middag og fotballkamper. Han mene han burde kunne få drikke som normalt selv om vi ble gravid,men så ble vi nu enig om at han skulle være solidarisk denne gang så lenge han var hjemme.

Men i jula gikk det alt for lang, og er mest skuffet over er at han strakk strikken så langt som han gjorde, til tross for min oppvekst samt avtalen vi hadde i forkant av graviditeten. Det er tegn på lite og ingen respekt ovenfor meg og mine følelser. Det alle værste er vel at han drakk seg synlig beruset på julaften. Hadde han bedt om unnskyldning dagen etter ville saken ha vært anderledes , men i stedet så drikker han vanlig øl resten av romjula som om at avtalen vår aldri fant sted, og tror han kan få tilgivelse nest siste dag ved å legge roser på sengen med et kort der han beklager seg så mye.

Burde vel strekke ut hånda og tilgi. Det går jo ut over meg også ved å være sur, men det er så innmarig vanskelig og tror nok hormonene har mye av skylden. Har vært veldig "bitter" under denne graviditeten sammenlignet med de to første. Har bare lyst til å hiv han ut hjemmenfra, la han gå glipp av små babyspark og

la han virkelig få angre seg, men samtidig så savne jeg armkroken hans, og all kosen vi hadde før jul. Kjenne jeg blir GAL av hormonene og det siste jeg trenger er en mann som svikter meg når jeg er på mitt mest sårbare. Sukk....bare 4 mnd igjen og heldigvis siste svangerskapet mitt.

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle tilbakemeldingene. Ja har en mann som er litt for gla i øl dessverre, men han er ingen alkoholiker. Da hadde jeg ikke vært sammens med han så følsom jeg er for det det pga min barndom. Vi ble ganske tidlig enig i forholdet om hvor grenser går som vi begge kunne leve med skulle vi få dette til å fungere, og vi har nå vært sammen i 15 år og gift i 10 år. Det er aldri fyll og bråk på han, bare noen øl på kvelden innimellom eller til middag og fotballkamper. Han mene han burde kunne få drikke som normalt selv om vi ble gravid,men så ble vi nu enig om at han skulle være solidarisk denne gang så lenge han var hjemme. Men i jula gikk det alt for lang, og er mest skuffet over er at han strakk strikken så langt som han gjorde, til tross for min oppvekst samt avtalen vi hadde i forkant av graviditeten. Det er tegn på lite og ingen respekt ovenfor meg og mine følelser. Det alle værste er vel at han drakk seg synlig beruset på julaften. Hadde han bedt om unnskyldning dagen etter ville saken ha vært anderledes , men i stedet så drikker han vanlig øl resten av romjula som om at avtalen vår aldri fant sted, og tror han kan få tilgivelse nest siste dag ved å legge roser på sengen med et kort der han beklager seg så mye. Burde vel strekke ut hånda og tilgi. Det går jo ut over meg også ved å være sur, men det er så innmarig vanskelig og tror nok hormonene har mye av skylden. Har vært veldig "bitter" under denne graviditeten sammenlignet med de to første. Har bare lyst til å hiv han ut hjemmenfra, la han gå glipp av små babyspark og la han virkelig få angre seg, men samtidig så savne jeg armkroken hans, og all kosen vi hadde før jul. Kjenne jeg blir GAL av hormonene og det siste jeg trenger er en mann som svikter meg når jeg er på mitt mest sårbare. Sukk....bare 4 mnd igjen og heldigvis siste svangerskapet mitt.

 

Huff, dette høres ikke bra ut. Skjønner godt at du ikke kan tilgi dette uten videre. Jeg reagerer nok mest på er at han drikker seg synlig beruset på julaften. Og sånn som jeg forstår det har dere to barn fra før, og det gjør det jo enda verre. synes heller ikke at du virker urimelig ut i fra det du skriver, skjønner godt at du reagerer. Uansett, lykke til, håper at du slipper å oppleve dette flere ganger.