Blir så lei meg:(

[IdaPingPong]

Dette er vårt første IVF forsøk, så for meg så betyr dette ganske mye. Siden både jeg og mannen er "treningsnarkomaner" så har vi kuttet endel ned på trening, jeg har roet meg ned i ett år og fått ett "normalt" forhold mens man fortsetter. Så under første samtale med Riksen så fikk vi beskjed om at mann skulle unngå og bli syk (feber) for det kunne ødelegge sædkvaliteten, å tok 73-75 dager før sæden ble 100% igjen. Så siden mannen er fortsatt aktiv har han spinningstimer og klarte og bli sengeliggende 1 uke med infulensa og feber (livredd for at sæden er dau). Til helga er vi bedt i familiebursdag der det er barn til stede, å er livredde noen bare er litt forkjøla.. Nylig gått omgangssyken ditt vi skal.. Men så får jeg beskjed om av familien hans at jeg overdramatiserer for mye, å at jeg må leve normalt osv.. Jeg blir så utrolig lei meg når dem sier sånn!! Altså, dette er snakk om å få ett barn, ikke en fotballkamp.. Det koster såpass mye hvert forsøk, å at ting kan bli spolert pga dette er jeg så redd for!! Er det vanskelig for folk å skjønne at jeg blir litt "egoistisk" i denne perioden.. Har en fantastisk svigermor som forstår meg, men hvorfor ikke resten?? Svigerfar mener vi bør klare dette på egenhånd og ikke få hjelp til å få barn!!! Måtte bare lufte hodet litt, er så kjipt å være alene om dette..

[Yasmin ♡hvor.e.du.lille.spire♡]

Me fikk og beskjed at han ikke måtte få feber å sånn. Men de e ikke så lett å styre sjøl om du har lyst å gjør alt i din makt:) forstår deg godt, i vinter har eg mast på mannen om han har kledd godt på seg å om han har tatt vitaminer. Å så ble begge syke:/ eg berre vondt i halsen å han tett:/ nå kan me ikke gjør mer eg har gitt opp å passe på, ting skjer om de skal skje, kroppen blir syk vis den må kvitte seg me bakterier å virus:) kos dere heller sammen. Me startet i går på kort regim:) lykke til:)

[Nyttårs barn]

Dette er vårt første IVF forsøk, så for meg så betyr dette ganske mye. Siden både jeg og mannen er "treningsnarkomaner" så har vi kuttet endel ned på trening, jeg har roet meg ned i ett år og fått ett "normalt" forhold mens man fortsetter. Så under første samtale med Riksen så fikk vi beskjed om at mann skulle unngå og bli syk (feber) for det kunne ødelegge sædkvaliteten, å tok 73-75 dager før sæden ble 100% igjen. Så siden mannen er fortsatt aktiv har han spinningstimer og klarte og bli sengeliggende 1 uke med infulensa og feber (livredd for at sæden er dau). Til helga er vi bedt i familiebursdag der det er barn til stede, å er livredde noen bare er litt forkjøla.. Nylig gått omgangssyken ditt vi skal.. Men så får jeg beskjed om av familien hans at jeg overdramatiserer for mye, å at jeg må leve normalt osv.. Jeg blir så utrolig lei meg når dem sier sånn!! Altså, dette er snakk om å få ett barn, ikke en fotballkamp.. Det koster såpass mye hvert forsøk, å at ting kan bli spolert pga dette er jeg så redd for!! Er det vanskelig for folk å skjønne at jeg blir litt "egoistisk" i denne perioden.. Har en fantastisk svigermor som forstår meg, men hvorfor ikke resten?? Svigerfar mener vi bør klare dette på egenhånd og ikke få hjelp til å få barn!!! Måtte bare lufte hodet litt, er så kjipt å være alene om dette..

Hei du, jeg krysser fingrene for dere! Jeg tenker at det er kanskje ikke så lett å fullstendig unngå sykdom/feber over en lengre periode. Jeg er ihvertfall forkjølet flere ganger i løpet av et år. Men skjønner godt at dere vil maksimere sjansene da.

[dincene]

Jeg skjønner jo deg da Har selv syta når mannen skulle oppi badekaret :DD MEN du må jo la ham leve! Det skal bli svømmera uansett om han blir eller ikke blir syk vil jeg tro!

[Tante_Esel]

hei

forstaar jeg det inlegget ditt helt feil, eller handler det like mye om at du føler du ikke faar forstaaelse/støtte fra noen andre enn svigermor, som det handler om at du er redd mannen din blir syk...

 

alle har nok tenkt og gjort som deg i løpet av prøvepreioden.

 

jeg kan raade deg til aa snakke godt ut med familen, gjør deg litt saarbar, og fortell hvordan du har det! si at det er vanskelig, og fortell at det er dyrt (har dere private forsøk, siden det koster saa mye)

hvis de etter praten enda ikke forstaar, saa ikke informer de noe mer...

jeg har ogsaa hatt litt av den samme følelsen, da jeg har en familie som alle klarer aa bli gravid paa første forsøk... men jeg som deg, har en fantastisk svigerfam

tilslutt sa jeg bare til mamma at jeg informerer naar det er noe aa fortelle.. ba henne ti still om babygreier... og det har hjulpet meg litt... faa tingene litt paa avstand...

 

vi har nok aa bekymre oss for, om ikke vi i tillegg skal bekymre oss over at andre ikke liker vaare valg her i livet!!

 

klem til deg! prøv aa slappe av litt og da... slippe tanken paa baby litt fokusere paa det du har osv

[IdaPingPong]

Det er vel sviger familien som ikke skjønner hva vi skal igjennom, det å prate om at vi skal ha prøverør er kanskje litt tabu for svigerfar.. Burde og klare dette på egenhånd, men det går ikke for oss:/

 

Men jeg har en fantastisk mann, han får lov å gjøre akkurat det han vil, han selv som har droppet harde økter i en spinningssal. Men jeg har valgt og være litt egoistisk i denne tiden, leker ikke med "sjebnen",vis dette er vår sjanse til å bli noe av det vi ønsker mest i denne verden!

 

Men jeg har vel noen homoner som herjer lekent i kroppen og gjør meg sårbar og føler kanskje at folk er "i mot" meg. Men jeg skal i familiebursdag og spise kake og leke med nevøen min

[Anonym bruker]

Man kan jo ikke bestemme når man skal bli syk :-/ Og siden vi alle skal igjennom prøverørsforsøk så holder det jo med 100 000 sædceller(er det de bruker på ivf) eller hvis man ikke har så mange gode så bruker man ICSI og sprøyter de rett inn. de sa også at hvis man ikke har noen, så ligger det alltid noen de kan bruke i bi-testiklene også. Har blitt skikkelig forkjølet nå og tror nok det blir enda værre, og skal mest sannsynlig begynne på sprøyter neste uke. men jeg har kledd på meg og gjort alt riktig.. tenker at det hadde vært bedre om mannen hadde blitt syk enn jeg som skal ta imot et egg, men jeg kan ikke gjøre annet en å håpe og tro det går bra selvom. vårt første forsøk her også..

[MammaHåp1]

hei, jeg forstår deg godt at du tenker sånn. . Jeg er har vært syk siden jeg begynte med nesepary og sprøyter og har vært redd for at han skal bli smittet

, tror jeg har hatt en veldig lav feber og vurus greier. Men jeg merker at jeg begynner å bli redd for det nå, når det er så nært. livredd for at han skal bli smittet, det er bare noen dager igen.......krysser fingrene., Har det noen innvirkning om vi er syk da? Håper at det ordner seg for dere, du er ikke alene. Prøv å ikke bry deg om hva de sier til deg, de er cluless, hadde de visst hva du går gjennom hadde de støttet deg fullt ut, for dette er en knall tøff prosess å gå gjennom. Bra du har din svigermor:) lykke til, gode tanker:)

[IdaPingPong]

Mammahåp Nei, vil ikke tro at du er syk har noe innvirkning? Det er liksom det jeg har hengt meg opp i at mannen ikke kan bli syk. Nå er det bare litt over en uke igjen til at vi skal til pers også, starter med sprøyter i morgen. Men er det IVF dere skal igjennom? God bedring til deg, å jeg krysser fingrene for deg